Albert Martinius Møller: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Albert Martinius Møller (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 16:22

233 byte lagt til ,  23. apr. 2019
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Oslo, Snipp-Møllers vei-1.jpg|Motiv fra Snipp-Møllers vei på Oppsal i Oslo.|Roy Olsen|2012}}
{{thumb|Oslo, Snipp-Møllers vei-1.jpg|Motiv fra Snipp-Møllers vei på Oppsal i Oslo.|Roy Olsen|2012}}
{{thumb|Skilling-Magazin 1891.jpg|Forsiden av ''[[Skilling-Magazin]]'' 14. mars 1891, med statsministrene [[Johannes Steen]] og [[Otto Blehr|Otto Albert Blehr]] på forsiden, laget av Albert Martinius Møller}}
'''[[Albert Martinius Møller]]''', kjent som '''«Snipp-Møller»''' (født [[1864]] i [[Oslo|Christiania]], død [[4. januar]] [[1922]] på [[Gjøvik]]) var i sin tid en av Kristianias mest kjente byoriginaler. Av yrke var han [[xylografi|xylograf]] mesteparten av livet, men i sine siste år var han kinomusiker på Gjøvik.
'''[[Albert Martinius Møller]]''', kjent som '''«Snipp-Møller»''' (født [[1864]] i [[Oslo|Christiania]], død [[4. januar]] [[1922]] på [[Gjøvik]]) var i sin tid en av Kristianias mest kjente byoriginaler. Av yrke var han [[xylografi|xylograf]] mesteparten av livet, men i sine siste år var han kinomusiker på Gjøvik.


Den berømte høye snippen som ga ham tilnavnet «Snipp-Møller» skal han ha begynt å gå med etter et veddemål. Etter at han hadde gått i lære som xylograf på [[Jacobsens Clichéanstalt og Skriftstøveri]] fikk han i 1888 et stipend for å ta videreutdanning i Paris, og han forsøkte seg samtidig som kunstmaler. Veddemålet gikk etter sigende ut på at dersom han vant en tegne- eller malekonkurranse han hadde levert et bidrag til, skulle han gå med snippen høyt resten av livet. Inspirasjonen til dette skal ha vært en original i Paris. Han må ha vunnet, og gikk siden med høy snipp. At han vant kan tyde på at det ikke var særlig sterkt konkurranse, for han ble aldri noen stor maler. Faktisk ble «å male som Snipp-Møller» et stående uttrykk for middelmådighet. Han var forøvrig alltid velkledd, gjerne med sjakett og brodert vest, hvite hansker, spaserstokk med elfenbenshåndtak og fine hatter. Snippene lagde han forøvrig selv av hvit kartong.
Den berømte høye snippen som ga ham tilnavnet «Snipp-Møller» skal han ha begynt å gå med etter et veddemål. Etter at han hadde gått i lære som xylograf på [[Jacobsens Clichéanstalt og Skriftstøberi]] fikk han i 1888 et stipend for å ta videreutdanning i Paris, og han forsøkte seg samtidig som kunstmaler. Veddemålet gikk etter sigende ut på at dersom han vant en tegne- eller malekonkurranse han hadde levert et bidrag til, skulle han gå med snippen høyt resten av livet. Inspirasjonen til dette skal ha vært en original i Paris. Han må ha vunnet, og gikk siden med høy snipp. At han vant kan tyde på at det ikke var særlig sterkt konkurranse, for han ble aldri noen stor maler. Faktisk ble «å male som Snipp-Møller» et stående uttrykk for middelmådighet. Han var forøvrig alltid velkledd, gjerne med sjakett og brodert vest, hvite hansker, spaserstokk med elfenbenshåndtak og fine hatter. Snippene lagde han forøvrig selv av hvit kartong.


Albert Møller var sønn av skreddersvenn [[Hans Møller (f. 1821)|Hans Møller]] (f. 1821) og [[Anne Malene Møller (f. 1828)|Anne Malene Møller]] (f. 1828).  
Albert Møller var sønn av skreddersvenn [[Hans Møller (f. 1821)|Hans Møller]] (f. 1821) og [[Anne Malene Møller (f. 1828)|Anne Malene Møller]] (f. 1828).  


Han ble lagt merke til i bybildet, og er nevnt i flere Kristiania-sanger. På et tidspunkt hadde han til og med en gjesteopptreden i en revy på [[Cantralteatret]], der han gikk over scenen et par ganger og hilste elegang med hatten til publikum.
Han ble lagt merke til i bybildet, og er nevnt i flere Kristiania-sanger. På et tidspunkt hadde han til og med en gjesteopptreden i en revy på [[Centralteatret]], der han gikk over scenen et par ganger og hilste elegang med hatten til publikum.


I 1892 var han ansatt hos xylograf [[Christian Roverud]], og fra 1892 til 1894 jobba han for [[Håkon Magnus (xylograf)|Håkon Magnus]]. Han leverte tresnitt til blant annet ''[[Ny illustreret Tidende]]'', ''[[Skilling-Magazin]]'' og andre publikasjoner. Møller skrev også artikler i ''[[Folkebladet]]'' under signaturen «M». Fra 1896 ser det ikke ut til at han jobba som xylograf lenger, og han omtalte seg da som kunstmaler.
I 1892 var han ansatt hos xylograf [[Christian Roverud]], og fra 1892 til 1894 jobba han for [[Håkon Magnus (xylograf)|Håkon Magnus]]. Han leverte tresnitt til blant annet ''[[Ny illustreret Tidende]]'', ''[[Skilling-Magazin]]'' og andre publikasjoner. Møller skrev også artikler i ''[[Folkebladet]]'' under signaturen «M». Fra 1896 ser det ikke ut til at han jobba som xylograf lenger, og han omtalte seg da som kunstmaler.


Musikerkarrieren begynte nok som en hobby, men etter en tid fikk han en jobb som dirigent og fløytespiller i en kvartett på en restaurant i [[Akersgata]] 8. Rundt samme tid var han også syklende sjonglør på [[Cirkus Nordbech]].  
Musikerkarrieren begynte nok som en hobby, men etter en tid fikk han en jobb som dirigent og fløytespiller i en kvartett på en restaurant i [[Akersgata]] 8. Rundt samme tid var han også syklende sjonglør på [[Cirkus Norbeck]].  


Han bodde på en rekke forskjellige adresser i Kristiania. I [[folketellinga 1875]] finner vi ham sammen med foreldrene og tre eldre brødre i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 12.<ref>{{folketelling|pf01052055043097|Albert Martinius Møller|1875|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1885 hadde han leilighet i første etasje i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 2;<ref>{{folketelling|pf01053257043936|Albert M. Møller|1885|Kristiania kjøpstad}}.</ref> fra 1890 bodde han i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 12; fra 1894 i tredje etasje i [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 76; fra 1896 i fjerde etasje i bakbygningen til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 57 og så fra 1898 i fjerde etasje i Kirkeveien 129. I løpet av 1898 eller 1899 flytta han ut av Kristiania. I 1900 bodde han på [[Granheim (Oslo gnr. 32/6)|Granheim]] i [[Aker herred]].<ref>{{folketelling|pf01037028017803|Alb. M. Møller|1900|Aker herred}}.</ref> I 1904 sto han som eier av en eiendom med ei lita hytte på [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i Aker. Han fikk seg så en eiendom ved [[Østensjø terrasse]], der han bygde en noe større bungalow. Samtidig hadde han atelier og hybel i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]]. Den hadde han til 1915, da han valgte å bare beholde huset på Oppsal.
Han bodde på en rekke forskjellige adresser i Kristiania. I [[folketellinga 1875]] finner vi ham sammen med foreldrene og tre eldre brødre i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 12.<ref>{{folketelling|pf01052055043097|Albert Martinius Møller|1875|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1885 hadde han leilighet i første etasje i [[Rosenborggata (Oslo)|Rosenborggata]] 2;<ref>{{folketelling|pf01053257043936|Albert M. Møller|1885|Kristiania kjøpstad}}.</ref> fra 1890 bodde han i [[Grensen (Oslo)|Grensen]] 12; fra 1894 i tredje etasje i [[Briskebyveien (Oslo)|Briskebyveien]] 76; fra 1896 i fjerde etasje i bakbygningen til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 57 og så fra 1898 i fjerde etasje i Kirkeveien 129. I løpet av 1898 eller 1899 flytta han ut av Kristiania. I 1900 bodde han på [[Granheim (Oslo gnr. 32/6)|Granheim]] i [[Aker herred]].<ref>{{folketelling|pf01037028017803|Alb. M. Møller|1900|Aker herred}}.</ref> I 1904 sto han som eier av en eiendom med ei lita hytte på [[Oppsal (strøk)|Oppsal]] i Aker. Han fikk seg så en eiendom ved [[Østensjø terrasse]], der han bygde en noe større bungalow. Samtidig hadde han atelier og hybel i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]]. Den hadde han til 1915, da han valgte å bare beholde huset på Oppsal.
Linje 33: Linje 34:


{{DEFAULTSORT:Møller, Albert Martinius}}
{{DEFAULTSORT:Møller, Albert Martinius}}
[[kategoroi:Personer]]
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Xylografer]]
[[Kategori:Musikere]]
[[Kategori:Musikere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
95 071

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1077108...1282789»

Navigasjonsmeny