Albert Martinius Møller: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Oslo, Snipp-Møllers vei-1.jpg|Motiv fra Snipp-Møllers vei på Oppsal i Oslo.|Roy Olsen|2012}}
{{thumb|Oslo, Snipp-Møllers vei-1.jpg|Parti fra Snipp-Møllers vei på Oppsal i Oslo.|Roy Olsen|2012}}
{{thumb|Skilling-Magazin 1891.jpg|Forsiden av ''[[Skilling-Magazin]]'' 14. mars 1891, med statsministrene [[Johannes Steen]] og [[Otto Blehr|Otto Albert Blehr]] på forsiden, laget av Albert Martinius Møller}}
{{thumb|Skilling-Magazin 1891.jpg|Forsiden av ''[[Skilling-Magazin]]'' 14. mars 1891, med statsministrene [[Johannes Steen]] og [[Otto Blehr|Otto Albert Blehr]] på forsiden, laget av Albert Martinius Møller}}
'''[[Albert Martinius Møller]]''', kjent som '''«Snipp-Møller»''' (født [[1864]] i [[Oslo|Christiania]], død [[4. januar]] [[1922]] på [[Gjøvik]]) var i sin tid en av Kristianias mest kjente byoriginaler. Av yrke var han [[xylografi|xylograf]] mesteparten av livet, men i sine siste år var han kinomusiker på Gjøvik.
'''[[Albert Martinius Møller]]''', kjent som '''«Snipp-Møller»''' (født [[1864]] i [[Oslo|Christiania]], død [[4. januar]] [[1922]] på [[Gjøvik]]) var i sin tid en av Kristianias mest kjente byoriginaler. Av yrke var han [[xylografi|xylograf]] mesteparten av livet, men i sine siste år var han kinomusiker på Gjøvik.


Den berømte høye snippen som ga ham tilnavnet «Snipp-Møller» skal han ha begynt å gå med etter et veddemål. Etter at han hadde gått i lære som xylograf på [[Jacobsens Clichéanstalt og Skriftstøberi]] fikk han i 1888 et stipend for å ta videreutdanning i Paris, og han forsøkte seg samtidig som kunstmaler. Veddemålet gikk etter sigende ut på at dersom han vant en tegne- eller malekonkurranse han hadde levert et bidrag til, skulle han gå med snippen høyt resten av livet. Inspirasjonen til dette skal ha vært en original i Paris. Han må ha vunnet, og gikk siden med høy snipp. At han vant kan tyde på at det ikke var særlig sterkt konkurranse, for han ble aldri noen stor maler. Faktisk ble «å male som Snipp-Møller» et stående uttrykk for middelmådighet. Han var forøvrig alltid velkledd, gjerne med sjakett og brodert vest, hvite hansker, spaserstokk med elfenbenshåndtak og fine hatter. Snippene lagde han forøvrig selv av hvit kartong.
Den berømte høye snippen som ga ham tilnavnet «Snipp-Møller» skal han ha begynt å gå med etter et veddemål. Etter at han hadde gått i lære som xylograf på [[Jacobsens Clichéanstalt og Skriftstøberi]] fikk han i 1888 et stipend for å ta videreutdanning i Paris, og han forsøkte seg samtidig som kunstmaler. Veddemålet gikk etter sigende ut på at dersom han vant en tegne- eller malekonkurranse han hadde levert et bidrag til, skulle han gå med snippen høyt resten av livet. Inspirasjonen til dette skal ha vært en original i Paris. Han må ha vunnet, og gikk siden med høy snipp. At han vant kan tyde på at det ikke var særlig sterk konkurranse, for han ble aldri noen stor maler. Faktisk ble «å male som Snipp-Møller» et stående uttrykk for middelmådighet. Han var forøvrig alltid velkledd, gjerne med sjakett og brodert vest, hvite hansker, spaserstokk med elfenbenshåndtak og fine hatter. Snippene lagde han forøvrig selv av hvit kartong.


Albert Møller var sønn av skreddersvenn [[Hans Møller (f. 1821)|Hans Møller]] (f. 1821) og [[Anne Malene Møller (f. 1828)|Anne Malene Møller]] (f. 1828).  
Albert Møller var sønn av skreddersvenn [[Hans Møller (f. 1821)|Hans Møller]] (f. 1821) og [[Anne Malene Møller (f. 1828)|Anne Malene Møller]] (f. 1828).