Albert Viljam Hagelin: Forskjell mellom sideversjoner

Albert Viljam Hagelin (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 11:05

103 byte lagt til , 12. aug. 2016

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 756

redigeringer

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 Da hans første kone døde i januar 1935, reiste han året etter sammen med hennes to kusiner til Norge. Her oppsøkte han blant andre [[Vidkun Quisling]] i Oslo og og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med den eldste av de to søstrene, og ble svoger til [[Kjeld Stub Irgens]].
-I 1939 økte [[Albert Viljam Hagelin]]s innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler|Hitler]] i 1939, og sted raskt i gradene.
+I 1939 økte Hagelins innflytelse i NS, og med sin nær kjennskap til tyske forhold og gjennom sitt kontaktnett la han til rette for de to møtene mellom Quisling og [[Adolf Hitler|Hitler]] i 1939, og sted raskt i gradene.
-Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] deltok han både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].
+Etter det tyske [[angrepet på Norge i 1940]] ble han først utnevnt av Quisling som handels- og forsyningsminister i [[Vidkun Quislings første regjering]]. Han deltok deretter både i [[Riksrådsforhandlingene]], og ble deretter statsråd og sjef for [[Innenriksdepartementet]], først som en av [[de kommissariske statsråder]], og deretter i [[Vidkun Quislings andre regjering]], fram til han falt i unåde i november 1944. Dette skyldtes både påtrykk fra tyskerne, og brede oppfatninger om korrupsjon, noe granskninger frikjente ham for. han måtte søke avskjed da han nektet å reise til [[Finnmark]] for å lede [[evakueringen av Finnmark]].
 Under [[rettsoppgjøret]] etter krigen ble hans rettssak innledet i Oslo i november 1945, og Hagelin påberopte seg hukommelsessvikt. han ble imidlertid enstemmig dømt til døden i begge rettsinstanser, og henrettet på [[Akershus festning]] 25. mai 1946, som den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.