322 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Alette Schreiner''' f. Falch (født 18. mai 1873 i Christiania, død 26. desember 1951 samme sted) var medisiner, med forsk...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Hun var datter av sorenskriver [[Ingvald Falch (1825–1909)|Ingvald Falch]] (1825–1909) og [[Alette Louise Aubert (1850–1916)|Alette Louise Aubert]] (1850–1916). De tilhørte henholdsvis slektene [[Falch]] og [[Aubert]]. | Hun var datter av sorenskriver [[Ingvald Falch (1825–1909)|Ingvald Falch]] (1825–1909) og [[Alette Louise Aubert (1850–1916)|Alette Louise Aubert]] (1850–1916). De tilhørte henholdsvis slektene [[Falch]] og [[Aubert]]. | ||
Den 15. septemnber 1900 ble hun gift med lege [[ | Den 15. septemnber 1900 ble hun gift med lege [[Kristian Emil Schreiner]] (1874–1957). Blant deres barn finner vi historikeren [[Johan Christian Schreiner (1903–1967)|Johan Christian Schreiner]] (1903–1967). | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med | Faren var sorenskriver på [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]], og hun vokste opp der. I 1892 avla hun [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens gymnasium]] i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på [[Rikshospitalet]]. Den høsten gifta hun seg med Kristian Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi. | ||
Da de kom tilbake til Norge ble | Da de kom tilbake til Norge ble Kristian Schreiner bestyrer ved [[Universitetets biologiske stasjon]] i [[Drøbak]], der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for [[Anatomisk institutt (UiO)|Anatomisk institutt]] ved [[Universitetet i Oslo]]. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i [[follketellinga 1910]]. De hadde da tre sønner.<ref>{{folketelling|pf01036365001940|Alette Falch Schreiner|1910|Drøbak kjøpstad}}.</ref> Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning. | ||
Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under | Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på [[samer|samene]] for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under Kristian Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger. | ||
I perioden hvor hun var aktiv var det en vanlig oppfatning at menneskeheten var delt inn i flere raser, der noen var bedre mentalt utrusta enn andre. Rundt 1930 kom ekteparet Schreiner med kritikk av den rasehygieniske tenkninga rundt en nordisk eller germansk eliterase. De avvist ikke konseptet rasehygiene, men mente at dens oppgave var å verne om arvelige enkeltegenskaper som kunne finnes i alle raser. | I perioden hvor hun var aktiv var det en vanlig oppfatning at menneskeheten var delt inn i flere raser, der noen var bedre mentalt utrusta enn andre. Rundt 1930 kom ekteparet Schreiner med kritikk av den rasehygieniske tenkninga rundt en nordisk eller germansk eliterase. De avvist ikke konseptet rasehygiene, men mente at dens oppgave var å verne om arvelige enkeltegenskaper som kunne finnes i alle raser. | ||