Alette Schreiner (1873–1951)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Alette Schreiner.
Foto: Ukjent, hentet fra Ulla Meyer (1943): Norske kvinner: 150 portretter.

Alette Schreiner f. Falch (født 18. mai 1873 i Christiania, død 26. desember 1951 samme sted) var medisiner, med forskning innen cytologi og fysisk antropologi som spesialfelt. Hun engasjerte seg også i samfunnsspørsmål, spesielt i barn og unges oppvekstvilkår. Hun mente at oppvekstvilkårene er svært viktige for hvordan man formes som menneske. I forlengelse av det gikk hun inn for å forhindre at «uegnede» mennesker kunne få barn.

Slekt og familie

Hun var datter av sorenskriver Ingvald Falch (1825–1909) og Alette Louise Aubert (1850–1916). De tilhørte henholdsvis slektene Falch og Aubert.

Den 15. septemnber 1900 ble hun gift med lege Kristian Emil Schreiner (1874–1957). Blant deres barn finner vi historikeren Johan Christian Schreiner (1903–1967).

Liv og virke

Faren var sorenskriver på Eidsvoll, og hun vokste opp der. I 1892 avla hun examen artium ved Ragna Nielsens gymnasium i Kristiania, og i 1899 avla hun medisinsk embetseksamen. Året etter var hun i turnustjeneste på Rikshospitalet. Den høsten gifta hun seg med Kristian Emil Schreiner, som var hennes medstudent. De tilbrakte så to år på reise i Europa. På denne reisa studerte barne- og kvinnesykdommer, mens han studerte histologi, embryologi og cytologi.

Da de kom tilbake til Norge ble Kristian Schreiner bestyrer ved Universitetets biologiske stasjon i Drøbak, der han var fra 1902 til 1908. Fra 1908 til 1945 var han bestyrer for Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo. De ble boende i Drøbak en tid; vi finner paret der i follketellinga 1910. De hadde da tre sønner.[1] Alette Schreiner fikk ikke noen akademisk stilling, men deltok i stedet i sin ektefelles forskning. I Drøbak drev de med celleforskning, og kom blant annet fram til ny kunnskap om kjønnscellenes kromosomer i et arbeid som fikk internasjonal betydning.

Mens de var ved Anatomisk institutt begynte hun å arbeide med fysisk antropologi. Denne disiplinen deler menneskeheten inn i raser, og undersøker slikt som de enkelte rasers evolusjon, slektskap og utbredelse. Det ble samla inn store mengder data om menneskers ytre kjennetegn, særlig hodeform, kroppshøyde og hår- og øyenfarge. I Norge var man spesielt opptatt av å forske på samene for å finne ut av deres rasemessige opphav. Det ble brukt mye skjelettmateriale, og under Kristian Schreiners ledelse ble knokkelsamlingen ved Anatomisk institutt kraftig utvida. Det ble også foretatt målinger av et stort antall levende mennesker rundt om i landet. Basert på dette materiale publiserte Alette Schreiner flere avhandlinger.

I perioden hvor hun var aktiv var det en vanlig oppfatning at menneskeheten var delt inn i flere raser, der noen var bedre mentalt utrusta enn andre. Rundt 1930 kom ekteparet Schreiner med kritikk av den rasehygieniske tenkninga rundt en nordisk eller germansk eliterase. De avvist ikke konseptet rasehygiene, men mente at dens oppgave var å verne om arvelige enkeltegenskaper som kunne finnes i alle raser.

I 1914 ga hun ut boka Slegtslivet hos menneskene. En sentral påstand der er at oppvekstvilkårene setter et grunnleggende preg på mennesker, og at det er samfunnets viktigste oppgave å ta godt vare på barna. Samtidig hevder hun i boka at samfunnet slet med at genetisk mindreverdige mennesker fikk barn, og at disse burde steriliseres. Hun bidro dermed til ideer som etter hvert ble omsatt til praksis, blant annet overfor romanifolk som ble utsatt for tvangssterilisering.

Alette Schreiner var tilhenger av de Castbergske barnelover, som ga barn født utafor ekteskap rett til arv etter faren, og som dermed bedra deres oppvekstvilkår. Hun støtta også opp om arbeidet med mødrehygienekontor og prevensjonsopplysning. Hun var en av de sentrale personene bak etableringa av Blindern studenthjem i Oslo.

Referanser

  1. Alette Falch Schreiner i folketelling 1910 for Drøbak kjøpstad fra Digitalarkivet.

Litteratur og kilder