Blindern Studenterhjem

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Blindern studenterhjem)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hovedbygning og to internatbygninger, sett fra adkomsten fra Blindernveien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Inngangsportalen fra Problemveien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

Blindern Studenterhjem i Oslo har adresse Blindernveien 41 og ble oppført i nyklassisisme i årene 1923 til 1925, arkitekt Nicolai Beer. Det drives som en privat stiftelse. Det var fram til 1976 bare for mannlige beboere, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger.

Bakgrunn

Den vanskelige økonomiske situasjonen under første verdenskrig, både varepriser og boligforholdene i hovedstaden, gjorde situasjonen særlig vanskelig for studenter, og de dårlige boligforholdene gikk ut over rekrutteringen til Universitetet. Samtidig var det enkelte skipsredere og aksjespekulanter som skapte seg store formuer i denne urolige tiden.

Finansiering

Omgivelsene til studenthjemmet under byggingen, sett sørover. Blindernveien krysser bildet og bebyggelsen i Apalveien i bakgrunnen. Sognsvannsbanen med Blindernveien stasjon kom i 1934 i kløften med Gaustadbekken til høyre i bildet, og er idag traséen til T-banen.

I denne situasjonen tok medisineren og filantropen Alette Schreiner i 1917 initiativ til opprettelse av et hjem for mannlige studenter, og argumenterte med at de mange løse pengene som ble skapt under verdenskrigen dannet bakgrunnen for initiativet.

I mai 1918 kom det et opprop fra arbeidsgruppen Schreiner hadde satt ned og hun kontaktet en rekke privatpersoner og ba om større eller mindre bidrag, og fikk reist en kapital på rundt 1,8 millioner kroner (tilsvarende 2019: rundt 62,5 millioner), herunder også betydelige bidrag fra staten og kommunene Oslo og Aker.

Lokalisering

Hjemmet under bygging.

Det var ingen universitetsvirksomhet på Blindern på den tiden og lenge før det ble besluttet å bygge ut dette området til universitet, en utbygging som hadde en begynnelse på 1930-tallet, men først ble omfattende på 1950- og 1960-tallet.

Området var stort sett ubebygd og Sognsvannsbanen kom først i 1934. Byggekomiteen vurderte også tomter på Bygdøy, Smestad og Tøyen, men valget falt på Blindern og arkitekt Nicolai Beer fikk oppdraget å tegne «Studenterhjemmet på Blindernbakken» som var arbeidstittelen på prosjektet.

Byggearbeidene tok til i 1922, men bygget sto ikke ferdig før i 1926. De første studentene flyttet imidlertid inn høsten 1925, så dette regnes som studenthjemmets åpningsår.

Motkrefter

Anlegget sett fra luften mot øst med alléen ned mot Blindernveien og Villa Eika øverst til høyre. Dagens universitetsområde på jordene bak.

Studenthjemmet hadde sine motkrefter, særlig knyttet til de høye pensjonsprisene. Målsetningen hadde vært at det skulle være for alle, «enten deres kaar var slik eller slik» som Alette Schreiner formulerte det i 1927. Imidlertid ble byggekostnadene mye høyere enn forutsatt, og hjemmet startet med en høy gjeld som gjorde pensjonsprisen rundt 2,5 ganger enn hva som var planlagt. Dagen etter innvielsesfesten 5. september 1926 ble hjemmmet angrepet av et innlegg i Dagbladet og det ble kalt «Studenter-paladset» og det ble framført at: «Pensjonsprisene på dette hjem som har kostet stat og kommune hundretusener, er så høi at ikke en eneste fattig student har råd til å bo der.»

De høye leieprisene medførte en skjev sosial rekruttering av beboerne, noe som var i strid med hensikten. Beboerne de første årene var hovedsaklig de privilegerte blant studentene, som kom fra velstående hjem og studerte jus eller medisin.

Den sosiale rekrutteringen var med på å skape et konservativt miljø og det ble tidlig innarbeidet en rekke tradisjoner med et press om å følges. Eksempelvis ble det en sterk strid under de politisk radikale 1960-årene da en beborer uten slips under en søndagsmiddag i 1969 ble bedt om å forlate matsalen og nektet dette.

Pensjonsprisene var en bekymring også for husets ledelse og i 1938 beklaget husfar Sigmund Mowinkel at studenthjemmet ikke «er blitt et billig hjem», og han ønsket at «vi alle sammen [må] samarbeide om å få det ned i pris snarest mulig».

Strategien ble å få betalt ned gjelden så snart som mulig, og etter krigen kom prisene ned på et moderat nivå. Prisene for kost og losji for høsten 2019/vår 2020 er på mellom kr 7000 og kr 8000 pr. måned, avhengig av romstørrelse og type rom.

Arkitektur

Studenthjemmet sett fra Blindernveien, av kritikerne kalt «Studenter-paladset».

Ankomsten er opp alléen langs midtaksen fra Blindernveien eller langs tverraksen fra innkjørselen ved portnerboligene fra Problemveien.

Eksteriør

Studenthjemmets bygninger er anlagt i U-form med en hovedbygning og to lange, frittliggende internatfløyer, alt i et nyklassisistisk formspråk. Forbindelsen mellom internatfløyene og hovedbygningen går gjennom underjordiske ganger. Bygningene er i gult, pusset tegl med hvite vinduer, takene er valmet og har sortglasserte takstein. Bygningsmassen er på rundt 9000 m².

Interiør

Hovedbygningen har fellesrom i første etasje og underetasjen og studenthybler i andre etasje. Mot øst er det bygget en lavere sidefløy som i dag er studenthybler, men som opprinnelig ble bygget for ansatte. Mot Problemveien ligger en portbygning som delvis er tjenestebolig for «husfar» og delvis i bruk som studenthybler.

I interiøret finnes det nyklassiske detaljer, som buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er utført i samme stil i mørk brun eik med et forsøk på å skape en gammel, engelsk atmosfære.

Parkanlegget

Hage- og parkanlegget rundt er opparbeidet av hagearkitekten Ellef Grobstok, og eiendommen er totalt på rundt 30 dekar. På vestsiden og nordsiden av hovedbygningen er det slakt hellende gressbakker og slyngete veier i engelsk stil. Her finnes det også fotballøkke, sandvolleyballbane og to tennisbaner. Tidligere var det også friidrettsanlegg med fotballbane nord for hovedbygget, men denne ble gjort om til parkeringsplass for universitetet på 1960-tallet, etter å ha huset Blindernleiren for Organisation Todt under krigen.

Rommene

Hjemmet har 168 enkeltrom, 30 kombinasjonsrom og seks dobbeltrom. Enkelterommene er på mellom 10 og 15 m², mens de seks dobbelrommene er ofte for nye beboere uten boansiennitet og da som regel bare for et semester.

Kombinasjonsrom er hvor det er et rom innenfor et annet rom, slik at beboeren i det innerste rommet må gå igjennom det andre rommet. Disse rommene er imidlertid svært populære for par, som slik kan få adskilt stue og soverom.

Andre verdenskrig

Flyfoto seks år etter krigen, med Blindernleiren som hadde tilhørt Organisation Todt fortsatt sto bak studenthjemmet. Meteorologisk institutt bak.

Få dager etter invasjonen i 1940 krevde den tyske okkupasjonsmakten studenthjemmets vestfløy, og i løpet av mai samme år flyttet Gestapo inn. Hjemmet ble dermed delt i en studentfløy og en Gestapo-fløy.

Organisation Todt etablerte seg etter hvert på området under okkupasjonen og dette var organisasjonens hovedleir. Det ble anlagt en bunker på 1200 m² under vestfløyen og parkområdene rundt denne og denne ble benyttet som en kommandosentral, og var særlig tenkt brukt om okkupasjonsmakten måtte trekke seg ut av Oslo sentrum.

Bunkeren er sprengt ut i fjell nedover mot Blindernveien med operasjonsrom, radiorom, spiserom, kjøkken og soverom. Anlegget har vegger, gulv og tak som tønnehvelvkonstruksjon støpt i armert betong, gulv med linoleumsbelegg, skillevegger av teglmur, lettbetong eller platet stenderverk. De fleste interiørene har panelte vegger og himling.

Bunkeren har en hovedinngang og to rømningsutganger. Nedgangen til bunkeren skjer fra trappehuset i Vestflløyen, den ene rømningsveien var mot Blindern stasjon. Bunkeranlegget er i dag stengt for allmenheten på grunn av soppfare.

Organisation Todt bygget brakkeleiren Blindernleiren på den tidligere idrettsplassen på nordsiden av Studenterhjemmet. Denne besto av seks mannskapsbrakker hver på 278 m² lagt rektangulært rundt idrettsplassen og to like inntil studenthjemmet. I dag blir dette området brukt som parkeringsplass.

Fredning

Anlegget, det vil si både eksteriør, interiør og parkanlegg ble vedtaksfredet i henhold til Kulturminneloven av Riksantikvaren 24. mars 1997.

Kilder


Koordinater: 59.94100° N 10.71924° Ø