322 339
redigeringer
→Liv
(→Liv) |
|||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
De mange ekstraoppgavene forhindra ikke Lange i å bygge opp en levende menighet. I 1845 grunnla han [[Asker Missionsforening]]. Det var i det hele tatt ikke noe foreningsliv å snakke om i Asker på den tida. [[Selskabet for Asker Præstegjelds Vel]] hadde eksistert, men var nedlagt, og ellers fantes det ikke noe. Men Lange ser ut til å ha klart å skape engasjement, for etter kort tid var det over 200 medlemmer i misjonsforeninga. Lange stifta også en måteholdsforening. Gjennom disse foreningene trakk han lekfolk inn i menighetsarbeidet. Han begynte også arbeidet med å få kirkene tilbake fra privat eie. Herredet kjøpte i 1848 [[Asker kirke]], i 1853 [[Tanum kirke]] og i 1854 [[Haslum kirke]] og overlot dem til menigheten. | De mange ekstraoppgavene forhindra ikke Lange i å bygge opp en levende menighet. I 1845 grunnla han [[Asker Missionsforening]]. Det var i det hele tatt ikke noe foreningsliv å snakke om i Asker på den tida. [[Selskabet for Asker Præstegjelds Vel]] hadde eksistert, men var nedlagt, og ellers fantes det ikke noe. Men Lange ser ut til å ha klart å skape engasjement, for etter kort tid var det over 200 medlemmer i misjonsforeninga. Lange stifta også en måteholdsforening. Gjennom disse foreningene trakk han lekfolk inn i menighetsarbeidet. Han begynte også arbeidet med å få kirkene tilbake fra privat eie. Herredet kjøpte i 1848 [[Asker kirke]], i 1853 [[Tanum kirke]] og i 1854 [[Haslum kirke]] og overlot dem til menigheten. | ||
Lange var godt likt som prest og sjelesørger, men det var ikke alle i prestegjeldet som likte ham. Arbeiderne ved [[Bærums Verk]] hadde blitt inspirert av [[ | Lange var godt likt som prest og sjelesørger, men det var ikke alle i prestegjeldet som likte ham. Arbeiderne ved [[Bærums Verk]] hadde blitt inspirert av [[Thranerørsla]], og skrev en avisartikkel der de beskyldte Lange for å være pengegrisk og for å ta overbetalt for ektevigsler. Det ble en sak ut av dette, og [[Harald Wedel Jarlsberg]] kom inn for å mekle. Det endte i forlik, men Lange måtte betale en så stor sum at han ikke var gjeldsfri før i pensjonsalderen. At de fikk det til å gå rundt i husholdet skyldtes ifølge Langes dagbøker i stor grad at hans kone var flittig og god med penger. Hun døde i 1851, men hadde da klart å få alle barna gjennom skolegang. | ||
I 1859 ble Lange ridder av [[St. Olavs Orden]]. | I 1859 ble Lange ridder av [[St. Olavs Orden]]. | ||