Alexander Lange (1792–1867)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Alexander Lange. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Alexander Lange (født 5. juni 1792Akershus festning, død 6. januar 1867 i Christiania) var sokneprest til Asker prestegjeld fra 1839 til 1861, ordfører i Asker herred fra 1842 til 1853 og prost i Drammen prosti fra 1853 til 1859.

Slekt og familie

Han var sønn av magasinforvalter på Akershus Christopher Andreas Lange (1744–1808) og hans andre kone Christiane Holst. Faren var av slekta Lange fra Holstein, og hadde innvandra til Norge.

Den 23. desember 1817 ble Alexander Lange gift på Gran med Christine Aall Castberg, som var datter av magasinforvalter Tycho Diderik Castberg og Helene Margrethe Calmeyer.[1] Paret fikk hele fjorten barn. Datteren Christiane Lange var mor til maleren Kitty Kielland og forfatteren Alexander Lange Kielland.

Blant barna finner vi:

Liv

Lange ble dimittert fra Christiania katedralskole i 1810, og begynte så å studere teologi ved Københavns Universitet. I juli 1814 avla han teologisk embetseksamen, og han ble da en av de siste norske embetsmennene som fikk sin utdannelse i Danmark. Han vendte så hjem til Christiania, der han ble privatlærere og etter hvert protokollsekretær ved Det teologiske fakultet.

I 1815 holdt Lange en preken i Christiania, og blant tilhørerne satt slottsprest Claus Pavels. Han likte prekenen svært godt, og beskrev de teologiske i den som en middelvei mellom «tør Moralitet og Grundtvigianisme». Senere skulle også biskop Jens Lauritz Arup rose Langes evner som forkynner.

Lange viste seg også å være en god administrator. Han flytta til Stavanger, der han var med på å etablere Kongsgaard Høyere Skole, allmueskolen og en søndagsskole for håndverkere. Omkring 1820 klarte han å få tak i et restopplag av danske bibler som et britisk bibelselskap hadde trykt opp til fanger under Napoleonskrigene. Han klarte å selge hele 8000 eksemplarer, og for fortjenesten fikk han trykt 5000 eksemplarer av Det nye testamente.

I 1836 døde sokneprest til Asker Niels Norman. Lange søkte, men embetet gikk til Jørgen Meldahl. To år senere døde Meldahl brått, og Lange søkte igjen. Denne gangen fikk han embetet. Han ble utnevnt den 6. mai 1839, og innsatt i embetet den 1. september samme år.

Da Lange kom til Asker var prestegården nedslitt. Det var ingen ovner og lite møbler. Han kom dit med kone og tretten barn, og fikk vite av en bonde at forgjengeren hadde gått fallitt. Asker hadde vært et attraktivt presteembete med god inntekt, men nå så det ut til å bli vanskelig. Det var et stort område, for prestegjeldet dekka den gang både Asker og Bærum kommuner. De administrative sidene ved presteembetet sto det heller ikke greit til med, for vikaren, en pastor Bjørn, hadde latt det meste ligge i påvente av ny sokneprest. Å komme fra Stavanger, med et stor misjonsforeningsmiljø og fullsatte kirker, til Asker hvor benkene i kirken nesten var tomme var en skikkelig nedtur. Lange hadde vist at han hadde talent for å skaffe penger, og at han var en god administrator, så han gikk allikevel løs på oppgaven med stor glød. De fikk også barn nummer fjorten, Dorothea Andrea som ble født i Asker i 1840.[2]

Høsten 1839 fikk han også andre oppgaver. Han ble medlem av en kommisjon som skulle reformere utdanningssystemet, og som var i aktivitet fram til 1845. I 1841 ble han valgt som ordførere i Asker herred, og han tiltrådte året etter. Det embetet ble han sittende i fram til 1853. Han var også medlem av styret for Askershus amts landbruksskoleAbildsø og han hadde overoppsyn med Asker Seminar.

De mange ekstraoppgavene forhindra ikke Lange i å bygge opp en levende menighet. I 1845 grunnla han Asker Missionsforening. Det var i det hele tatt ikke noe foreningsliv å snakke om i Asker på den tida. Selskabet for Asker Præstegjelds Vel hadde eksistert, men var nedlagt, og ellers fantes det ikke noe. Men Lange ser ut til å ha klart å skape engasjement, for etter kort tid var det over 200 medlemmer i misjonsforeninga. Lange stifta også en måteholdsforening. Gjennom disse foreningene trakk han lekfolk inn i menighetsarbeidet. Han begynte også arbeidet med å få kirkene tilbake fra privat eie. Herredet kjøpte i 1848 Asker kirke, i 1853 Tanum kirke og i 1854 Haslum kirke og overlot dem til menigheten.

Lange var godt likt som prest og sjelesørger, men det var ikke alle i prestegjeldet som likte ham. Arbeiderne ved Bærums Verk hadde blitt inspirert av Thranerørsla, og skrev en avisartikkel der de beskyldte Lange for å være pengegrisk og for å ta overbetalt for ektevigsler. Det ble en sak ut av dette, og Harald Wedel Jarlsberg kom inn for å mekle. Det endte i forlik, men Lange måtte betale en så stor sum at han ikke var gjeldsfri før i pensjonsalderen. At de fikk det til å gå rundt i husholdet skyldtes ifølge Langes dagbøker i stor grad at hans kone var flittig og god med penger. Hun døde i 1851, men hadde da klart å få alle barna gjennom skolegang.

I 1859 ble Lange ridder av St. Olavs Orden.

I 1861 ble Bryn kirke i Vestre Bærum vigsla. Lange hadde argumentert for at den nye kirken burde ligge på Tanum, og at middelalderkirken der burde blitt revet. Heldigvis ble det ikke slik, så Tanum kirke ble bevart for ettertida.

Lange skrev et betydelig antall prekener, men bare seks av dem er publisert. Han forfatta også et lite skrift om en husmann fra Ringi i Bærum som drepte sin kone og sjøl måtte bøte med livet på Jong. Om Peder Olsen Ringieie, hans Beredelse til Døden og Henrettelse ble utgitt i Christiania i 1847. Men vi har også et annet viktig skrift, nemlig hans dagbøker. De ble utgitt som Provst Alexander Langes Optegnelser om sit Liv og sin Samtid : (1792-1863) i 1905. Et utdrag om tida i Stavanger er utgitt under tittelen Provst Alexander Langes Optegnelser om sit Liv og sin Samtid i Stavanger 1818-1839.

I 1861 fikk Lange, som da var 69 år gammel, avskjed i nåde. I folketellinga 1865 finner vi ham som enkemann i Ullevålsveien 5, der han bodde sammen med ei svigerdatter og ei tjenestejente fra Asker.[3] Han døde som pensjonist i Christiania, og ble gravlagt på Asker kirkegård.

Alexander Langes vei i Asker er oppkalt etter ham.

Referanser

  1. Alexander Lange i Ministerialbok for Gran prestegjeld 1815-1824 fra Digitalarkivet.
  2. Dorothea Andrea i Ministerialbok for Asker prestegjeld 1825-1864 fra Digitalarkivet.
  3. Alexander Lange i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.

Litteratur