Thranerørsla

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Marcus Thrane var grunnlegger av rørsla som fikk navn etter ham.

Thranerørsla, thranitterbevegelsen eller thranittene var en radikal arbeiderbevegelse som oppsto i 18491850. Bevegelsen kollapset etter at Marcus Thrane, som den har navn etter, sammen med flere andre ledere ble fengsla sommeren 1851. Den regnes som Norges første politiske massebevegelsen, og var en viktig forløpet for den senere arbeiderbevegelsen.

Starten på rørsla var en arbeiderforening Thrane grunnla i Drammen i desember 1848. I løpet av våren 1849 ble flere andre foreninger grunnlagt, og bevegelsens syn ble spredd gjennom avisa Arbeider-Foreningernes Blad. Bakgrunnen for grunnleggelsen var de vanskelige kår arbeidere og husmenn levde under.

I mai 1850 leverte thranittene en petisjon til kongen med krav om endringer i samfunnet. Peitsjonen var underskrevet av nesten 13 000 mennesker, hvilket er nokså nær medlemstallet i rørsla på samme tid. Etter at den var levert eksploderte rekrutteringa, og ser ut til å ha nådd et høydepunkt sommeren 1850 med 273 foreninger med tilsammen 20 854 medlemmer. Foreningene sto særlig sterkt på Østlandet. På Vestlandet var det lite rekruttering, og i Nord-Norge ble rørsla aldri aktiv.

Krava som ble stilt i petisjonen var ikke spesielt radikale. De fleste av dem var allerede oppe til diskusjon på Stortinget. Men da kongen avviste petisjone i november 1850 gikk rørsla inn i en langt mer radikal periode. Myndighetene fatta stadig sterkere interesse for Thrane og arbeiderforeningene. Thrane ble dømt for gudsbespottelse etter en artikkel i Arbeider-Foreningernes Blad, men denne dommen ble oppheva av Høyesterett.

I juli 1851 ble Thrane og fire andre ledere arrestert. Mange andre ble også pågrepet; hele 127 medlemmer ble henta inn. De fem lederne ble sittende i varetakt, og Thrane endte opp med en dom på fire års fengsel. Da hadde han sittet tre år i varetekt, og han fikk ikke fratrekk for det, så totalt ble det sju år i fengsel. Andre, blant annet Marcus Thranes kone Josephine Thrane, forsøkte å holde bevegelsen og avisa i gang. Men i 1856 måtte avisa legges ned, og det var lite igjen av rørsla. Innen Thrane slapp ut i 1858 hadde de siste rester smuldra bort.

Kilder