323 357
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»
(→Liv) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
{{thumb|Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, mai 1896 - no-nb digifoto 20160609 00061 bldsa BB1462.jpg|Kielland sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1896.|Jacob Deichmann Frederik Hegel}} | {{thumb|Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland, mai 1896 - no-nb digifoto 20160609 00061 bldsa BB1462.jpg|Kielland sammen med Bjørnstjerne Bjørnson i 1896.|Jacob Deichmann Frederik Hegel}} | ||
{{thumb|7106 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg|Byste av Kielland i Molde, der han var amtmann. Den ble laget av P.S. Krøyer, og både gitt og avduka av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907.|Olve Utne|2008}} | {{thumb|7106 Monument over Alexander Kielland i Molde (P.S. Kroeyer).jpg|Byste av Kielland i Molde, der han var amtmann. Den ble laget av P.S. Krøyer, og både gitt og avduka av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907.|Olve Utne|2008}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2009020203048 0094 1.jpg|Alexander Lange Kielland|Fra boken "Familien Kielland" av Axel Kielland, 1897}} | |||
Kielland kom fra en patrisierslekt fra [[Sokndal kommune|Sokndal]]. Hans tippoldefar [[Jacob Jansen Kielland (1726–1788)|Jacob Jansen Kielland]] (1726–1788) etablerte seg som handelsborger i Stavanger, og gifta seg med en prestedatter. De bodde standsmessig i et hus med 18 rom, og handelshuset gjorde ham til byens rikeste mann. Hans litterære interesser såvel som forretningene gikk i arv til sønnen [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]] (1760–1821). Han lot blant annet oppføre landeiendommen [[Ledaal]], som mange kjenner i form av Sandsgaard i Alexander Kiellands romaner. Gabriel Kiellands eldste sønn [[Jacob Kielland (1788–1863)|Jacob Kielland]] (1788–1863) tok i sin tur over, og ble modellen til Gammelkonsulen i romanene. Hans sønn var Alexander Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland, som levde som rentier og som var en betrodd mann i byen og som ble gift med prestedattera Christiane Lange. | Kielland kom fra en patrisierslekt fra [[Sokndal kommune|Sokndal]]. Hans tippoldefar [[Jacob Jansen Kielland (1726–1788)|Jacob Jansen Kielland]] (1726–1788) etablerte seg som handelsborger i Stavanger, og gifta seg med en prestedatter. De bodde standsmessig i et hus med 18 rom, og handelshuset gjorde ham til byens rikeste mann. Hans litterære interesser såvel som forretningene gikk i arv til sønnen [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabriel Schanche Kielland]] (1760–1821). Han lot blant annet oppføre landeiendommen [[Ledaal]], som mange kjenner i form av Sandsgaard i Alexander Kiellands romaner. Gabriel Kiellands eldste sønn [[Jacob Kielland (1788–1863)|Jacob Kielland]] (1788–1863) tok i sin tur over, og ble modellen til Gammelkonsulen i romanene. Hans sønn var Alexander Kiellands far, Jens Zetlitz Kielland, som levde som rentier og som var en betrodd mann i byen og som ble gift med prestedattera Christiane Lange. | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
Debutstykket ''Paa Hjemveien'' er skrevet i Kierkegaards ånd. Kielland angriper løgnaktighet og dobbeltmoral, i tråd med Kierkegaards krav om å «være i sannhet». Han introduserte en sterk kvinneskikkelse, og han kom med en krass utlevering av presteskapet. Dette førte selvsagt til diskusjoner rundt stykket, og Kielland ble mye omtalt. I den første tida etter dette ble det noen noveller og noen reisebrev i ''[[Dagbladet]]'', men så kom ''Novelletter'' i 1879, og det ble hans virkelig gjennombrudd. Kielland hadde truffet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] på et ball i Versailles, og Bjørnson var tydelig begeistra over hans framtoning. Men da Kielland leste opp fra noen av sine tekster under et middagsselskap mente han at Bjørnson var noe tilbakeholden i sin ros. På vei hjem fra Paris oppsøkte han forleggeren Frederik Hegel i Gyldendal i [[København]], og la fram novellene for ham. Det viste seg da at om Bjørnson hadde holdt igjen i Paris, hadde han vært tydelig overfor Hegel om at Kielland var en mann med et stort talent. Hegel ville anta boka, og den 1. mai 1879 ble den utgitt. Novellettene var en nyvinning i norsk litteratur. Disse korte novellene tar gjerne utgangspunkt i én hendelse, og bruker det til å belyse et sosialt problem, politiske motsetninger eller andre temater. | Debutstykket ''Paa Hjemveien'' er skrevet i Kierkegaards ånd. Kielland angriper løgnaktighet og dobbeltmoral, i tråd med Kierkegaards krav om å «være i sannhet». Han introduserte en sterk kvinneskikkelse, og han kom med en krass utlevering av presteskapet. Dette førte selvsagt til diskusjoner rundt stykket, og Kielland ble mye omtalt. I den første tida etter dette ble det noen noveller og noen reisebrev i ''[[Dagbladet]]'', men så kom ''Novelletter'' i 1879, og det ble hans virkelig gjennombrudd. Kielland hadde truffet [[Bjørnstjerne Bjørnson]] på et ball i Versailles, og Bjørnson var tydelig begeistra over hans framtoning. Men da Kielland leste opp fra noen av sine tekster under et middagsselskap mente han at Bjørnson var noe tilbakeholden i sin ros. På vei hjem fra Paris oppsøkte han forleggeren Frederik Hegel i Gyldendal i [[København]], og la fram novellene for ham. Det viste seg da at om Bjørnson hadde holdt igjen i Paris, hadde han vært tydelig overfor Hegel om at Kielland var en mann med et stort talent. Hegel ville anta boka, og den 1. mai 1879 ble den utgitt. Novellettene var en nyvinning i norsk litteratur. Disse korte novellene tar gjerne utgangspunkt i én hendelse, og bruker det til å belyse et sosialt problem, politiske motsetninger eller andre temater. | ||
Bjørnson og brødrene Brandes la press på Kielland for å få ham til å skrive mer, og til å skrive noe med | Bjørnson og brødrene Brandes la press på Kielland for å få ham til å skrive mer, og til å skrive noe med mer substans enn novelletter. Sommeren 1879 var Kielland gjenforent med sin familie på Madla, og han begynte da med ''Garman & Worse''. Det tok fem måneder, og da Hegel fikk manuskriptet ble han svært imponert. Allerede i april 1880 ble den utgitt, og Kielland var straks etablert som en av våre fremste forfattere. Det er en samtidsroman, der handelshuset Garman – som nevnt basert på det kiellandske handelshus – er i nedgangstider. Kielland beskriver konflikten mellom de som vil holde på det gamle og de som vil skape noe nytt. Han stiller seg på parti med kvinnebevegelsen, som var i sin spede barndom. To av hans kvinnefigurer markerer seg spesielt her, ei som blir offer for gamle fordommer, og ei som setter seg opp mot patriarkatet og selv fri til mannen hun vil ha. Samtidig har ikke Kielland en trang til å fornye alt. Hans omtale av de som bygde opp handelshuset kjennetegnes av respekt; han foretrekker de gamle som tok ansvar for sine ansatte framfor den nye tids kyniske kapitalister. Embetsstanden får sitt pass påskrevet, og spesielt prestestanden går det igjen hardt ut over. | ||
''For Scenen'', en samling med tre skuespill, kom ut bare et par måneder etter ''Garman & Worse''. Deretter begynte han på arbeidet med romanen ''Arbeidsfolk'', som ble utgitt i april 1881. Her er angrepene på byråkratiet svært krasse, og selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mente at han gikk for langt i sin agitasjon, og at dette gikk ut over forfatterkunsten. | ''For Scenen'', en samling med tre skuespill, kom ut bare et par måneder etter ''Garman & Worse''. Deretter begynte han på arbeidet med romanen ''Arbeidsfolk'', som ble utgitt i april 1881. Her er angrepene på byråkratiet svært krasse, og selv Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson mente at han gikk for langt i sin agitasjon, og at dette gikk ut over forfatterkunsten. | ||
| Linje 87: | Linje 88: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Forfattere]] | [[Kategori:Forfattere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bedriftsledere]] | ||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
[[Kategori:Borgermestere]] | [[Kategori:Borgermestere]] | ||