Alexandra Ingier: Forskjell mellom sideversjoner

m
hun disputerte 15. desember 1914.
m (hun disputerte 15. desember 1914.)
Linje 10: Linje 10:
I 1899 ble hun en av de første kvinnene i landet som tok medisinsk [[embetseksamen]]. På den fikk hun ren laud. Hun gjennomførte kandidattjeneste på forskjellige avdelinger på [[Rikshospitalet]] og ved [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]]. I 1900 reiste hun til [[Stockholm]] for å studere kvinnesykdommer. I 1904 studerte hun så fødselsvitenskap i Dresden og Wien, og i 1907 studere hun bakteriologi og anatomi i [[København]]. Fra 1907 til 1911 var hun i lengre perioder hos professor Schmorl i Dresden, og i denne perioden skrev hun flere vitenskapelige avhandlinger som høsta anerkjennelse. Enkelte av dem ble tatt i bruk i undervisninga ved Schorls institutt i Dresden.  
I 1899 ble hun en av de første kvinnene i landet som tok medisinsk [[embetseksamen]]. På den fikk hun ren laud. Hun gjennomførte kandidattjeneste på forskjellige avdelinger på [[Rikshospitalet]] og ved [[Fødselsstiftelsen i Kristiania]]. I 1900 reiste hun til [[Stockholm]] for å studere kvinnesykdommer. I 1904 studerte hun så fødselsvitenskap i Dresden og Wien, og i 1907 studere hun bakteriologi og anatomi i [[København]]. Fra 1907 til 1911 var hun i lengre perioder hos professor Schmorl i Dresden, og i denne perioden skrev hun flere vitenskapelige avhandlinger som høsta anerkjennelse. Enkelte av dem ble tatt i bruk i undervisninga ved Schorls institutt i Dresden.  


Hun forsvarte så sin medisinske doktoravhandling i Kristiania i 1914. En av hennes opponenter var professor [[Axel Holst]], som etterpå sa at disputasen og prøveforelesningene hadde overbevist ham om at kvinner ikke burde tie i forsamlinger. Avhandlingen hadde tittelen ''Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit'', og omhandla en barnesykdom som opptrer i de første levemånedene. Her bekrefta hun at det er en sammenheng mellom Barlows sykdom og ernæring. Hun klarte å påvise en prosess i skjelettet under helbredelsen som ikke tidligere hadde vært bevist mikroskopisk, og arbeidet ble omtalt som banebrytende.  
Hun forsvarte så sin medisinske doktoravhandling i Kristiania 15. desember  1914. En av hennes opponenter var professor [[Axel Holst]], som etterpå sa at disputasen og prøveforelesningene hadde overbevist ham om at kvinner ikke burde tie i forsamlinger. Avhandlingen hadde tittelen ''Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit'', og omhandla en barnesykdom som opptrer i de første levemånedene. Her bekrefta hun at det er en sammenheng mellom Barlows sykdom og ernæring. Hun klarte å påvise en prosess i skjelettet under helbredelsen som ikke tidligere hadde vært bevist mikroskopisk, og arbeidet ble omtalt som banebrytende.  


I 1914 begynte hun som assistent i patologisk anatomi ved [[Gaustad asyl]], og fra da av begynte hennes vitenskapelige arbeid å avta. Etter en tid via hun seg til privat legepraksis. Som en av svært få kvinner som var spesialist på kvinnesykdommer fikk hun mange pasienter til sitt legekontor, som hun drev i leiligheten helt fram til hun ble syk i 1939.
I 1914 begynte hun som assistent i patologisk anatomi ved [[Gaustad asyl]], og fra da av begynte hennes vitenskapelige arbeid å avta. Etter en tid via hun seg til privat legepraksis. Som en av svært få kvinner som var spesialist på kvinnesykdommer fikk hun mange pasienter til sitt legekontor, som hun drev i leiligheten helt fram til hun ble syk i 1939.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372

redigeringer