Alexandra Ingier
Alexandra Felicité Villeminot Ingier (født 23. april 1867 i Blaker, død 11. januar 1940 i Oslo) var første kvinne som tok medisinsk doktorgrad i Norge.
Hun var datter av lege Christopher Ingier (1829–1888) og Eleonore Felicie Bull (1843–1923). Mora var datter av fiolinisten Ole Bull.
Alexandra Ingiers far var kommunelege i Blaker, og hun vokste opp der.
I 1886 tok Alexandra Ingier examen artium som privatist ved Aars og Voss skole. Hun fulgte opp dette med anneneksamen i 1887. Faren døde året etter, og hun flytta sammen med mora og søstera Anna til en bygård mora eide i Kristian Augusts gate 19. Der ble hun boende hele sitt voksne liv; verken Alexandra eller Anna ble gift.
I 1899 ble hun en av de første kvinnene i landet som tok medisinsk embetseksamen. På den fikk hun ren laud. Hun gjennomførte kandidattjeneste på forskjellige avdelinger på Rikshospitalet og ved Fødselsstiftelsen i Kristiania. I 1900 reiste hun til Stockholm for å studere kvinnesykdommer. I 1904 studerte hun så fødselsvitenskap i Dresden og Wien, og i 1907 studere hun bakteriologi og anatomi i København. Fra 1907 til 1911 var hun i lengre perioder hos professor Schmorl i Dresden, og i denne perioden skrev hun flere vitenskapelige avhandlinger som høsta anerkjennelse. Enkelte av dem ble tatt i bruk i undervisninga ved Schorls institutt i Dresden.
Hun forsvarte så sin medisinske doktoravhandling i Kristiania 15. desember 1914. En av hennes opponenter var professor Axel Holst, som etterpå sa at disputasen og prøveforelesningene hadde overbevist ham om at kvinner ikke burde tie i forsamlinger. Avhandlingen hadde tittelen Beiträge zur Kenntnis der Barlowschen Krankheit, og omhandla en barnesykdom som opptrer i de første levemånedene. Her bekrefta hun at det er en sammenheng mellom Barlows sykdom og ernæring. Hun klarte å påvise en prosess i skjelettet under helbredelsen som ikke tidligere hadde vært bevist mikroskopisk, og arbeidet ble omtalt som banebrytende.
I 1914 begynte hun som assistent i patologisk anatomi ved Gaustad asyl, og fra da av begynte hennes vitenskapelige arbeid å avta. Etter en tid via hun seg til privat legepraksis. Som en av svært få kvinner som var spesialist på kvinnesykdommer fikk hun mange pasienter til sitt legekontor, som hun drev i leiligheten helt fram til hun ble syk i 1939.
I 1931 ble hun utnevnt til medisinsk sakkyndig.
Ved siden av legegjerningen var hun opptatt av litteratur og bildekunst, og hun var opptatt av å videreføre arven fra morfaren Ole Bull. Hun arva hans Guarnerius-fiolin fra 1742, som hun ga til Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo. Hun støtte også symfoniorkestrene i Oslo og Bergen med pengegaver. Sammen med søstrene arva hun Ole Bulls eiendom Bullahuset i Valestrand på Osterøy, og på somrene pleide hun å reise dit.
I 1939 oppretta hun Fru Felicie Ingiers Legat til minne om mora. Det var på 20 000 kroner, og avkastninga gikk til å støtte videreutdannelse for legeenkers døtre. Samme sommer reiste hun til USA. Under oppholdet der ble det konstatert at hun hadde kreft, og hun vendte tilbake til Norge. Hun døde av kreften i januar 1940.
Litteratur
- Alexandra Ingier i Historisk befolkningsregister.
- Frølich, Agnes H.: Alexandra Ingier i Norsk biografisk leksikon.
- Studenterne fra 1886. 1911. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Den første kvinde som har oppnaadd den medicinske doktorgrad.» Tidens Tegn 1914.12.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.