Alfred Andersen (1851–1923): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(38 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Alfred Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Larvik]], død [[1923]]) var industrigründer og industrileder.
{{thumb|Larvik, Gurine og Alfred Andersen relieff.jpg|Relieff av Gurine Marie og Alfred Andersen. Fra gravminne på [[Undersbo kirkegård]].|Roy Olsen|2016}}


== Liv ==
'''[[Alfred Andersen (1851–1923)|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var smedmester, industrigründer og industrileder i [[Larvik]]. Han var gift med Gurine Marie f. Tallaksen (1848–1915).
Som ganske ung var han i smedlære hos faren, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var en tid blant annet maskinist på en elvebåt på [[Mississippi]]. Da han vendte hjem i [[1877]], startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen.  [[Østre Halsen]].


I [[1893]] ervervet Andersen ei tomt på [[Østre Halsen]], hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utiklet seg til et lite meknisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrsaverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.
Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].  


Da anlegget på Østre Halsen ble for lite, kjøpte Andersen i [[1902]] et stort område [[Furumoa]] [[Torstrand]] av Treschow-Fritzøe og oppførte sitt store fabrikkanlegg med seks avdelinger der: Jernstøperi, jernmasstavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning yil fotternings- og tegnekontorer.
Etter at Alfred Andersen hadde avlagt svenneprøven både som grovsmed og kleinsmed, dro han til Amerika, der han i flere år jobbet som maskinist og smed på flodbåtene som gikk på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for konsul M.G. Oppens ''Hølens Værft'' [[Østre Halsen]]. Alfred fant seg ikke så godt til rette her, og han kom etter hvert i et motsetningsforhold til Oppen, og han sluttet i jobben. Etter bruddet med Oppen, reiste Alfred for annen gang til Amerika mens familien bodde Østre Halsen. Denne gangen ble han ikke lenge borte. Nå kjøpte han tomt Østre Halsen og her etablerte han i 1883 sin «smedjeforretning». Han oppførte ei smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var også et primitivt galvaniseringsanlegg knyttet til verkstedet. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.


I [[1920]] ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.
Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et 20 mål stort område, «[[Furuholt (Larvik)|Furuholt]]» gnr. 1/5 (nå gnr. 3001/5), på Torstrandsmoa av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten dit. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.


Andersen eide [[Furuholt (Larvik)|Furuholt]] 1902-1923.
I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.
 
Alfred Andersen satt en tid for [[Venstre]] i [[Tjølling]] herredsstyre og formannskap. (Dette var før han dro til Amerika andre gang. Årstall ukjent.) Senere var han en kort tid medlem av [[Hedrum]] herredstyre.
 
Tjølling Sparebank ble opprettet med lokale ved [[Gloppe bru]] i 1898. Smedmester Alfred Andersen ble av Tjølling herredsstyre valgt til forstander, og i det første forstanderskapsmøte ble han valgt til formann av direksjonen.
 
Han satt også i direksjonen for det nyopprettede Aksjeselskapet «Barkevigs Brug» (opprettet 28. januar 1899) og etter hvert flere betydningsfulle bedrifter og selskaper. Blant annet flere innen hvalfangst.
 
I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)|æresmedlem]] – det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)|Thomas Andersen]] (1890–1964).
 
[[Alfr Andersens gate]] på [[Torstrand]] er oppkalt etter ham.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Nyhus, Per: ''Larvik A-Å'', Larvik 1999, s.21
*{{Nyhus 1999}}, s. 21
*Langeland, A. St., Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 223-224
*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 223-224
*{{Nyhus 1994}}, s. 152
*Nord, Einar (red.): ''Fra Smie til Norges-utbygger'', Larvik 1993
*Østlands-Posten, 26. november 1923: [https://www.nb.no/items/a77956d4417acc6a52401cd869b11a21?page=0&searchText="alfred andersen" Nekrolog]
*Handelsregistre for Kongeriket Norge 1898: [https://www.nb.no/items/76663c228bc88d3ba786433304d9d06a?page=509 Tjølling Sparebank]
*Handelsregistre for Kongeriket Norge 1899: [https://www.nb.no/items/569e34d75107d45ddd87eb980ea8ef75?page=179 Actieselskabet «Barkevigs Brug»]
 
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01037149001435|Alfred Andersen}}.


{{DEFAULTSORT:Andersen, Alfred}}
{{DEFAULTSORT:Andersen, Alfred}}
[[Kategori:Personer fra Larvik kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Industriledere]]
[[Kategori:Bedriftsledere]]
[[Kategori:Smeder]]
[[Kategori:Smeder]]
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
{{bm}}