Alfred Danielsen (1885–1952): Forskjell mellom sideversjoner

(Katagorimessig likestilles her sendemann og minister med ambassadør)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre | Alfred Danielsen nekrolog Aftenposten 1952.JPG|Faksimile fra Aftenposten 15. april 1952: utsnitt av nekrolog over Alfred Danielsen. }}
{{Thumb | Alfred Danielsen nekrolog Aftenposten 1952.JPG|Faksimile fra Aftenposten 15. april 1952: utsnitt av nekrolog over Alfred Danielsen.}}


'''[[Alfred Danielsen (1885-1952)|Alfred Danielsen]]''' (født 11. november 1885 i Riga, død 13. april 1952 i Tyskland) var utdannet jurist og var størstedelen av yrkeskarrieren tilknyttet norsk utenrikstjeneste, hvor han blant annet tjenestegjorde i Polen, Sovjetunionen, Cuba og Tyskland. Hans siste post var som norsk sendemann til Bonn.
'''[[Alfred Danielsen (1885–1952)|Alfred Danielsen]]''' (født 11. november 1885 i Riga, død 13. april 1952 i Tyskland) var utdannet jurist og var størstedelen av yrkeskarrieren tilknyttet norsk utenrikstjeneste, hvor han blant annet tjenestegjorde i Polen, Sovjetunionen, Cuba og Tyskland. Hans siste post var som norsk sendemann til Bonn.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 7: Linje 7:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Danielsen  tok studenteksamen i Riga i 1905 og ble cand. jur. i Kristiania i 1909. Han var deretter advokatfullmektig i Kristiania, samtidig som han  var utenrikspolitisk medarbeider i [[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]].  
Danielsen  tok studenteksamen i Riga i 1905 og ble cand. jur. i Kristiania i 1909. Han var deretter advokatfullmektig i Kristiania, samtidig som han  var utenrikspolitisk medarbeider i [[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som advokatfullmektig med bostedsadresse [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] 49.


Danielsen var så dommerfullmektig et par år, var sakfører i Skien 1914-1914, før han i 1914 ble sekretær i Utenriksdepartementet.  I 1918 ble Danielsen konstituert legasjonssekretær i Berlin og i 1919 fikk han et attachestipend til Frankrike. Han var så legasjonssekretær i Warszawa.  
Danielsen var så dommerfullmektig et par år, var sakfører i Skien 1914-1914, før han i 1914 ble sekretær i Utenriksdepartementet.  I 1918 ble Danielsen konstituert legasjonssekretær i Berlin og i 1919 fikk han et attachestipend til Frankrike. Han var så legasjonssekretær i Warszawa.  
Linje 15: Linje 15:
Fra 1943 til 1945 var Danielsen norsk minister  (diplomatisk sendemann/ambassadør) i Havana og Port-au-Prince. Fra 1945 var han minister i Warszawa, og samtidig noen år i Bucuresti. I 1950 ble han sjef for den norske militærmisjon i Berlin og siden i Bonn.  
Fra 1943 til 1945 var Danielsen norsk minister  (diplomatisk sendemann/ambassadør) i Havana og Port-au-Prince. Fra 1945 var han minister i Warszawa, og samtidig noen år i Bucuresti. I 1950 ble han sjef for den norske militærmisjon i Berlin og siden i Bonn.  


Fra mai 1951 til sin død var han Norges minister i Bonn.  
Fra mai 1951 til sin død var han Norges minister i Bonn.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre | Alfred Danielsen gravminne Oslo.jpg|Alfred Danielsen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2014)}}
{{Thumb | Alfred Danielsen gravminne Oslo.jpg|Alfred Danielsen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2014)}}
Alfred Danielsen døde i Tyskland, hvor han da tjenestegjorde, etter en tids sykdom.  Han ble kremert i Tyskland og asken brakt hjem til Norge. Aftenposten meldte i en artikkel 15. april 1952 at enken hadde mottatt kondolansetelegrammer fra Tysklands president Theodor Heuss, forbundskansler Konrad Adenauer, utenriksminister Halvard Lange og fra det allierte høgkommisaratet i Bonn.
Alfred Danielsen døde i Tyskland, hvor han da tjenestegjorde, etter en tids sykdom.  Han ble kremert i Tyskland og asken brakt hjem til Norge. Aftenposten meldte i en artikkel 15. april 1952 at enken hadde mottatt kondolansetelegrammer fra Tysklands president Theodor Heuss, forbundskansler Konrad Adenauer, utenriksminister Halvard Lange og fra det allierte høgkommisaratet i Bonn.


Linje 28: Linje 28:
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0114.html Hvem er Hvem 1948]
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0114.html Hvem er Hvem 1948]
*Aftenposten 15. april 1952; omtale av Danielsens dødsfall; nekrolog og spesialtelegram fra Bonn.
*Aftenposten 15. april 1952; omtale av Danielsens dødsfall; nekrolog og spesialtelegram fra Bonn.
*{{folketelling|pf01036392072941|Alfred Danielsen|1910|Kristiania kjøpstad}}.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036392072941|Alfred Danielsen}}.


{{DEFAULTSORT:Danielsen,Alfred (1885-1952)}}
{{DEFAULTSORT:Danielsen,Alfred (1885-1952)}}
{{bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jurister]]
[[Kategori:Jurister]]
Linje 35: Linje 41:
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Cuba]]
[[Kategori:Ambassadører]]
[[Kategori:Ambassadører]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 08:39

Alfred Danielsen (født 11. november 1885 i Riga, død 13. april 1952 i Tyskland) var utdannet jurist og var størstedelen av yrkeskarrieren tilknyttet norsk utenrikstjeneste, hvor han blant annet tjenestegjorde i Polen, Sovjetunionen, Cuba og Tyskland. Hans siste post var som norsk sendemann til Bonn.

Faksimile fra Aftenposten 15. april 1952: utsnitt av nekrolog over Alfred Danielsen.

Familie

Alfred Danielsen var sønn av fabrikkeier Daniel Danielsen (1850–1917) og Elise Elmberg (1851–1923) og var gift med Astri (1896-1973).

Liv og virke

Danielsen tok studenteksamen i Riga i 1905 og ble cand. jur. i Kristiania i 1909. Han var deretter advokatfullmektig i Kristiania, samtidig som han var utenrikspolitisk medarbeider i Verdens Gang. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført som advokatfullmektig med bostedsadresse Skovveien 49.

Danielsen var så dommerfullmektig et par år, var sakfører i Skien 1914-1914, før han i 1914 ble sekretær i Utenriksdepartementet. I 1918 ble Danielsen konstituert legasjonssekretær i Berlin og i 1919 fikk han et attachestipend til Frankrike. Han var så legasjonssekretær i Warszawa.

I 1922 kom Danielsen hjem til Norge og overtok en byråsjefstilling i Utenriksdepartementet. Denne hadde han til han i 1929 ble legasjonsråd i Moskva. Danielsen virket i Moskva til 1935, da han ble forflyttet som charge d’affaires til Havana, samtidig var han noen år charge d’affaires i Mexico.

Fra 1943 til 1945 var Danielsen norsk minister (diplomatisk sendemann/ambassadør) i Havana og Port-au-Prince. Fra 1945 var han minister i Warszawa, og samtidig noen år i Bucuresti. I 1950 ble han sjef for den norske militærmisjon i Berlin og siden i Bonn.

Fra mai 1951 til sin død var han Norges minister i Bonn.

Ettermæle

 
Alfred Danielsen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Alfred Danielsen døde i Tyskland, hvor han da tjenestegjorde, etter en tids sykdom. Han ble kremert i Tyskland og asken brakt hjem til Norge. Aftenposten meldte i en artikkel 15. april 1952 at enken hadde mottatt kondolansetelegrammer fra Tysklands president Theodor Heuss, forbundskansler Konrad Adenauer, utenriksminister Halvard Lange og fra det allierte høgkommisaratet i Bonn.

Danielsen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Minister er benyttet på gravminnet.

Danielsen ble kommandør av St. Olavs Orden i 1946.

Kilder og referanser

Eksterne lenker