Alison Heyerdahl: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»
(→‎Virke: sånn, bedre)
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»)
Linje 16: Linje 16:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Under kostskoletiden i England ble hun en god rytter, noe hun fortsatte med etter at hun kom hjem. Interessen for friluftsliv og natur finner vi også igjen senere, blant annet i beskrivelser av hvordan hun oppdro barna sine - særlig yngstesønnen Thor. I 1902 stilte hun ut Samojedhundenehundene Per og Pål på en hundeutstilling. Hundene stamma fra polekspedisjonene ledet av henholdsvis ''Evelyn Briggs Baldwin'' og ''Walter Wellman''.<ref>Trondhjems Adresseavis, tirsdag 9. desember 1902 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19021209_136_387_1}}</ref>
Under kostskoletiden i England ble hun en god rytter, noe hun fortsatte med etter at hun kom hjem. Interessen for friluftsliv og natur finner vi også igjen senere, blant annet i beskrivelser av hvordan hun oppdro barna sine - særlig yngstesønnen Thor. I 1902 stilte hun ut Samojedhundenehundene Per og Pål på en hundeutstilling. Hundene stamma fra polekspedisjonene ledet av henholdsvis ''Evelyn Briggs Baldwin'' og ''Walter Wellman''.<ref>Trondhjems Adresseavis, tirsdag 9. desember 1902 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19021209_136_387_1}}</ref>


Hun var en anerkjent vever, og godt orientert i samtidas interiørbevegelse. Blant annet brevvekslet hun med den svenske kunstneren Carl Larson, som sammen med kona Karin også inspirerte mange med sine interiørmalerier fra eget hjem. Flere ganger ble hjemmet hennes  profilert i samtidige interiørblader.
Hun var en anerkjent vever, og godt orientert i samtidas interiørbevegelse. Blant annet brevvekslet hun med den svenske kunstneren Carl Larson, som sammen med kona Karin også inspirerte mange med sine interiørmalerier fra eget hjem. Flere ganger ble hjemmet hennes  profilert i samtidige interiørblader.
Linje 22: Linje 22:
Mens hun bodde i Larvik, var Alison Heyerdahl aktiv byens kulturliv og hun var medstifter av [[Larvik museumsforening]]. Alison Heyerdahls sønnesønn, Thor Heyerdahl jr., har omtalt henne som «spirituell, en intellektuell kapasitet og svært godt orientert på alle samfunnsområder», ikke minst naturvitenskap.  
Mens hun bodde i Larvik, var Alison Heyerdahl aktiv byens kulturliv og hun var medstifter av [[Larvik museumsforening]]. Alison Heyerdahls sønnesønn, Thor Heyerdahl jr., har omtalt henne som «spirituell, en intellektuell kapasitet og svært godt orientert på alle samfunnsområder», ikke minst naturvitenskap.  


Hun var en av initiativtakerne for [[Trøndelag folkemuseum]] i 1909.<ref>Nidaros: Trøndelagen, tirsdag 22. desember 1914 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nidarostroendelagen_null_null_19141222_13_150_1}}</ref>
Hun var en av initiativtakerne for [[Trøndelag folkemuseum]] i 1909.<ref>Nidaros: Trøndelagen, tirsdag 22. desember 1914 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nidarostroendelagen_null_null_19141222_13_150_1}}</ref>


I 1911 stilte hun ut veggteppene "Salomes dans for Herodes og hans gjester" og "Adam og Eva" i kunstindustrimuseet. Teppene var lagd etter kartonger av Gabriel Kielland.<ref>Dagbladet, fredag 10. februar 1911 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110210_48_40_1}} og Dagbladet, søndag 12. februar 1911 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110212_48_42_1}}</ref> Bildene ble beskrevet som gode eksempler på "den fremgang norsk vævekunst i dee senere aar har gjort, saaledes med hensyn til farvernes nuancering ved blandingen af den farvede uld", og at hun som vever hadde fått fram det dramatiske uttrykket i motivet.<ref>Trondhjems Adresseavis, lørdag 13. mai 1911 {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19110513_145_130_1}}</ref>
I 1911 stilte hun ut veggteppene "Salomes dans for Herodes og hans gjester" og "Adam og Eva" i kunstindustrimuseet. Teppene var lagd etter kartonger av Gabriel Kielland.<ref>Dagbladet, fredag 10. februar 1911 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110210_48_40_1}} og Dagbladet, søndag 12. februar 1911 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19110212_48_42_1}}</ref> Bildene ble beskrevet som gode eksempler på "den fremgang norsk vævekunst i dee senere aar har gjort, saaledes med hensyn til farvernes nuancering ved blandingen af den farvede uld", og at hun som vever hadde fått fram det dramatiske uttrykket i motivet.<ref>Trondhjems Adresseavis, lørdag 13. mai 1911 {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19110513_145_130_1}}</ref>


== Eldre dager ==
== Eldre dager ==
Linje 30: Linje 30:


==Kilder==
==Kilder==
* Arnold Jacobi, ''Senor Kon-Tiki : boken om Thor Heyerdahl'' Cappelen, 1965 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007051600002}}
* Arnold Jacobi, ''Senor Kon-Tiki : boken om Thor Heyerdahl'' Cappelen, 1965 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007051600002}}
*«Heyerdahls mor og skandalene» av Halldis Nergård, Adresseavisen 25. august 2012
*«Heyerdahls mor og skandalene» av Halldis Nergård, Adresseavisen 25. august 2012
*[http://www.dagbladet.no/2012/07/11/tema/reise/thor_heyerdahl/larvik/norgesferie/22424998/ «Det han så fra dette vinduet var med på å skape suget mot den store verden»] av Petter Løken, Dagbladet.no 11. juli 2012
*[http://www.dagbladet.no/2012/07/11/tema/reise/thor_heyerdahl/larvik/norgesferie/22424998/ «Det han så fra dette vinduet var med på å skape suget mot den store verden»] av Petter Løken, Dagbladet.no 11. juli 2012