322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Alunbrudd.JPG|Alunbruddet i Ekebergskrenten|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]] 2007}}'''[[Alunverket]]''' ved foten av [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]] ved [[Christiania]] («Christian og Sophia Magdalenas Alunverk») ble opprettet i 1737 og fikk navn etter daværende konge og dronning. Det var to av Christianias ledende kjøpmenn, [[Peter Collett]] og [[Peder Leuch]], som satte i gang. Alun var tidligere ikke produsert i Norge, og under merkantilismen ville en erstatte importerte varer med norskproduserte produkter. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Alunbrudd.JPG|Alunbruddet i Ekebergskrenten|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]] 2007}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0289 1.jpg|William Edys tegning fra 1800 av Alunverket. Fra ''Gamle Christiania-billeder'', utg. 1893.}} | |||
<onlyinclude>'''[[Alunverket]]''' ved foten av [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]] ved [[Christiania]] («Christian og Sophia Magdalenas Alunverk») ble opprettet i 1737 og fikk navn etter daværende konge og dronning. Det var to av Christianias ledende kjøpmenn, [[Peter Collett]] og [[Peder Leuch]], som satte i gang. Alun var tidligere ikke produsert i Norge, og under merkantilismen ville en erstatte importerte varer med norskproduserte produkter. | |||
På denne bakgrunn fikk en støtte i form av privilegier, blant annet ved tollfrihet ved eksport og ”Indførsel af Alun og rød Farve skulde blive forbudt i begge Riger”. I henhold til bevilgning av 3. mai 1737 fikk verket fritt ta alunskifer på Hospitalets grunn og i dets ”Fehage”. Økonomien ble aldri helt bra og verket måtte stoppe produksjonen i perioder. En ser fremdeles den sorte alunskiferen i [[Ekebergåsen (Oslo)|Ekebergåsen]] like ovenfor der Kongsveien kommer ned til [[Konowsgate]]. I 1815 var lageret av alun så stort at en fant ikke å kunne fortsette driften.</onlyinclude> | På denne bakgrunn fikk en støtte i form av privilegier, blant annet ved tollfrihet ved eksport og ”Indførsel af Alun og rød Farve skulde blive forbudt i begge Riger”. I henhold til bevilgning av 3. mai 1737 fikk verket fritt ta alunskifer på Hospitalets grunn og i dets ”Fehage”. Økonomien ble aldri helt bra og verket måtte stoppe produksjonen i perioder. En ser fremdeles den sorte alunskiferen i [[Ekebergåsen (Oslo)|Ekebergåsen]] like ovenfor der Kongsveien kommer ned til [[Konowsgate]]. I 1815 var lageret av alun så stort at en fant ikke å kunne fortsette driften.</onlyinclude> | ||