Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 371
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp. | '''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp. | ||
Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og Andersin Nicoline Lund. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz ( | Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og Andersin Nicoline Lund. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etterhvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn. | ||
Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038149000070 Folketelling 1865 for 0833P Lårdal prestegjeld]</ref> Hun gikk 1866/1867 på guvernantekurs på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etterhvert til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel. | Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038149000070 Folketelling 1865 for 0833P Lårdal prestegjeld]</ref> Hun gikk 1866/1867 på guvernantekurs på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etterhvert til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel. | ||