Skribenter
95 110
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lincoln-monumentet i Frognerparken i Oslo.jpg|Lincoln-monumentet i Frognerparken i Oslo ble avduket 4. juli 1914, og var en gave fra norsk-amerikanere i Nord-Dakota.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Lincoln-monumentet i Frognerparken i Oslo.jpg|Lincoln-monumentet i Frognerparken i Oslo ble avduket 4. juli 1914, og var en gave fra norsk-amerikanere i Nord-Dakota.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Amerikas forente stater]]''' ('''USA''', ''United States of America'', ''«Amerika»'') er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika | '''[[Amerikas forente stater]]''' ('''USA''', ''United States of America'', ''«Amerika»'') er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika, opprettet i 1776 da de 13 britiske kolonier på østkysten rev seg løs fra Storbritannia. USA har et areal på ca. 9,8 millioner kvadratkilometer og har rundt 320 millioner innbyggere. | ||
Landet ble fra midten av [[1800-tallet]] det viktigste mål for norske utvandrere. Det var der mulig å få seg et stykke jord man kunne leve av, og drømmen om Amerika lokket mange til å forlate alt i gamlelandet. Det har siden vært nære bånd mellom USA og Norge, både kulturelt, politisk, og siden [[andre verdenskrig]], også militært. | Landet ble fra midten av [[1800-tallet]] det viktigste mål for norske utvandrere. Det var der mulig å få seg et stykke jord man kunne leve av, og drømmen om Amerika lokket mange til å forlate alt i gamlelandet. Det har siden vært nære bånd mellom USA og Norge, både kulturelt, politisk, og siden [[andre verdenskrig]], også militært. | ||
Etter [[unionsoppløsningen]] anerkjente USA Norge diplomatisk som fjerde land 30.oktober 1905, kort tid etter Russland, Belgia og Storbritannia. | Etter [[unionsoppløsningen]] anerkjente USA Norge diplomatisk som fjerde land 30.oktober 1905, kort tid etter Russland, Belgia og Storbritannia. | ||
USA har hatt [[USAs ambassade|diplomatisk representasjon]] i Norge siden 13. august 1906 da Herbert Henry Davis Peirce presenterte sine akkreditiver til [[Utenriksdepartementet|statsminister for utenrikssaker]] [[Jørgen Løvland]]. | |||
Flere sittende eller avgåtte presidenter har besøkt Norge. Blant annet var Ulysses S. Grant i Norge i juli 1878 etter å ha avsluttet sin andre periode (i tillegg til Kristiania besøkte han blant annet [[Kongsberg]]), og Theodore Roosevelt avla et besøk i Kristiania i mai 1910. Barack Obama besøkte Oslo i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris i desember 2009. | Flere sittende eller avgåtte presidenter har besøkt Norge. Blant annet var Ulysses S. Grant i Norge i juli 1878 etter å ha avsluttet sin andre periode (i tillegg til Kristiania besøkte han blant annet [[Kongsberg]]), og Theodore Roosevelt avla et besøk i Kristiania i mai 1910. Barack Obama besøkte Oslo i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris i desember 2009. | ||
Linje 20: | Linje 22: | ||
*[[Cato Hambro]] (1911-1996), psykolog og pedagog, studerte bankvirksomhet i New York 1934-1935 | *[[Cato Hambro]] (1911-1996), psykolog og pedagog, studerte bankvirksomhet i New York 1934-1935 | ||
*[[Alf Ihlen]] (1900-2006), ingeniør og industrileder, ble i 1923 Master of Science ved Massachusetts Institute of Technology. | *[[Alf Ihlen]] (1900-2006), ingeniør og industrileder, ble i 1923 Master of Science ved Massachusetts Institute of Technology. | ||
*[[Arne Kildal]] (1885-1972), bibliotekar og filolog, ble Bachelor of library science fra New York State University i 1907. | |||
*[[Grete Prytz Kittelsen]] (1917-2010), gullsmed, var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved Institute of Design i Chicago. | |||
*[[Ingolf Carl Kleppe]] (1880-1969), ingeniør, uteksaminert fra Lewis Institute i Chicago i 1904. | |||
*[[Aage Brodtkorb Kloumann]] (1906-1994), bedriftsleder, tok bachelorgrad ved Harvard University i 1929, | |||
*[[Gerhard Knoop]] (1920-2009), sceneinstruktør og teatersjef, studerte teater og regi ved Denver University i Colorado i andre halvdel av 1940-tallet. | |||
*[[Knut Kolsrud (1916–1989)|Knut Kolsrud]] (1916–1989), etnolog, studerte antropologi i Chicago 1946–1949. | |||
*[[Olav Magnus Kvalheim]] (1901-1978), lærer, tok diverse kurs ved University of Chicago og Springfield University. | |||
*[[Fredrik Mellbye]] (1917-1999), lege, helseadministrator, var Rockefeller-stipendiat i USA 1949–1950, der han tok en mastergrad i sosialmedisin ved Johns Hopkins University i 1950. | |||
*[[Aagot Normann]] (1892-1976), skaper og leder av Mensendieck-skolen i Oslo, hadde studieopphold i New York 1914-1915. | *[[Aagot Normann]] (1892-1976), skaper og leder av Mensendieck-skolen i Oslo, hadde studieopphold i New York 1914-1915. | ||
*[[Frithjof Prydz (1943-1992)|Frithjof Prydz]] (1943-1992), kjent som skihopper og tennisspiller, var utdannet kjemiingeniør fra Universitetet i Utah, Salt Lake City, hvor han også hadde skistipend. | *[[Frithjof Prydz (1943-1992)|Frithjof Prydz]] (1943-1992), kjent som skihopper og tennisspiller, var utdannet kjemiingeniør fra Universitetet i Utah, Salt Lake City, hvor han også hadde skistipend. |