322 840
redigeringer
Anarkisme: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Forsøk på definisjonspresisering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Anarkistisk-kommunistisk gruppe Libertas første mai 1892 Vikingen 19 1892.jpg|Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra ''Vikingen'' 18/1892.}} | |||
'''[[Anarkisme]]''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først, i den grad dette ikke rammer andre individers tilsvarende krav på selvstendighet. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentlige maktorganer, og i stedet organisere samfunnet gjennom frivillige sammenslutninger, desentraliserte strukturer og lokalt sjølstyre. Anarkismen kan opptre i mange former, fra den ekstreme individualisme til kooperativ anarkisme. Anarkistenes virkemidler kan også variere terrorisme til pasifisme. Det er således ikke mulig å gi en enkel definisjon på hva som utgjør en anarkistisk gruppering. I stedet brukes ofte tydeliggjørende betegnelser. Et par eksempler på dette er [[syndikalisme|anarko-syndikalisme]], en form for anarkisme som vektlegger fagbevegelsen som en sentral brikke både i arbeidet for å endre samfunnet og i å organisere et anarkistisk samfunn, og anarko-pasifismen som hevder at voldsbruk er den sterkeste krenkelse av individets rett og dermed uforenlig med anarkisme. Mange anarkister vil plassere seg i flere av disse gruppene. | '''[[Anarkisme]]''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først, i den grad dette ikke rammer andre individers tilsvarende krav på selvstendighet. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentlige maktorganer, og i stedet organisere samfunnet gjennom frivillige sammenslutninger, desentraliserte strukturer og lokalt sjølstyre. Anarkismen kan opptre i mange former, fra den ekstreme individualisme til kooperativ anarkisme. Anarkistenes virkemidler kan også variere terrorisme til pasifisme. Det er således ikke mulig å gi en enkel definisjon på hva som utgjør en anarkistisk gruppering. I stedet brukes ofte tydeliggjørende betegnelser. Et par eksempler på dette er [[syndikalisme|anarko-syndikalisme]], en form for anarkisme som vektlegger fagbevegelsen som en sentral brikke både i arbeidet for å endre samfunnet og i å organisere et anarkistisk samfunn, og anarko-pasifismen som hevder at voldsbruk er den sterkeste krenkelse av individets rett og dermed uforenlig med anarkisme. Mange anarkister vil plassere seg i flere av disse gruppene. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge. Det er dessuten klare ideologiske berøringspunkter mellom disse anarkistmiljøene og den radikale bondekommunalistiske opposisjonen, i særlig grad representert ved politikeren [[Søren Jaabæk]] og hans [[bondevennforeninger]]. | På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge. Det er dessuten klare ideologiske berøringspunkter mellom disse anarkistmiljøene og den radikale bondekommunalistiske opposisjonen, i særlig grad representert ved politikeren [[Søren Jaabæk]] og hans [[bondevennforeninger]]. | ||
Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet | Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet på [[Hjelms gate 3 (Oslo)|Hjelms gate 3]] i Oslo (herunder ''[[Gateavisa]]'' og [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||