Anders Østbye (1849–1928): Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Østbyegården Gjøvik 1900.jpg|Østbyegården ca. 1900. Anders Østbye og familien hadde hele andre etasje. De kan skimtes på de to balkongene.|Mjøsmuseet.}}'''[[Anders Østbye (1849–1928)|Anders Østbye]]''' (født 1849 på [[Søberg (Eid)|Søberg]] i [[Eid (Romsdalen)|Eid]], død 1928) var fabrikkeier og lokalpolitiker på [[Gjøvik]]. | ||
==Slekt== | |||
Han var nevø av fargeri- og renserieier [[Anders Østbye]] i [[Brugata (Oslo)|Brugata i Oslo]], bestefar til [[Splitkeinfabrikken|Splitkein]]-grunnlegger [[Peter Østbye]]. | |||
==Karriere== | |||
I 1890 grunnla han sammen med [[Hans Christian Hansen]] [[Gjøvik støperi]]. De to ble i 1895 medeiere i Norges første bil, en Benz fra Mannheim i Tyskland. Doningen ble året etter brukt i landets første bilrute, fra [[Tretten]] til [[Ringebu]] i [[Gudbrandsdalen]]. Østbye var [[Venstre]]-mann og Gjøviks ordfører i åra 1895-96, 1898-99 og 1901. | |||
== En borgerlig Venstre-familie == | == En borgerlig Venstre-familie == | ||
Familien Østbye tilhørte uten tvil borgerskapet på Gjøvik. Anders Østbye var demokrat og Venstre-mann, men familien var velstående. Om Østbyes barn gikk på den offentlige [[Gjøvik skole]], noe de gjorde av ideologiske grunner, kom hushjelpa med mat og varmt drikke i storefri. Maten fikk de spise i vaktmesterstua. De andre ungene måtte derimot gå ute i skolegården med matdåse i all slags vær. Østbye-ungene skal imidlertid ikke ha skilt seg ut språklig. Herborg Østbye forteller at søstera Marit lærte seg å si "kurv" og "ikke" da hun gikk på handelsgymnas i Oslo rundt 1900. Herborg konfronterte henne med dette språklige "sviket", at hun hadde gitt avkall på det vanlige "kørj" og "itte". | |||
Østbye-familien disponerte sjøl hele annen etasje i den gården de eide nederst i Storgata. På kjøkkenet i [[Østbyegården]] var det alt ca. 1913 elektrisk komfyr. Komfyren var amerikansk og het Hot Point. Ekteparet Østbye arrangerte borgerball sammen med blant annet doktor Marcussen, brukseier [[Fredrik Fischer]] og konene deres. | |||
Østbye-familien disponerte sjøl hele annen etasje i den gården de eide nederst i Storgata. På kjøkkenet i [[Østbyegården]] var det alt ca. 1913 elektrisk komfyr. Komfyren var amerikansk og het Hot Point | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{folketelling|pf01037076002000|Anders Østbye|1900|Gjøvik kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01037076002000|Anders Østbye|1900|Gjøvik kjøpstad}} | ||
*Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i ''Årbok for Gjøvik 2005'', s. 22-54. | *Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i ''Årbok for Gjøvik 2005'', s. 22-54. | ||
* {{hbr1-1|pf01037076002000|Anders Østbye}}. | * {{hbr1-1|pf01037076002000|Anders Østbye}}. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Rauma kommune]] | [[Kategori:Rauma kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Bedriftsledere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1849]] | [[Kategori:Fødsler i 1849]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1928]] | [[Kategori:Dødsfall i 1928]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:50
Anders Østbye (født 1849 på Søberg i Eid, død 1928) var fabrikkeier og lokalpolitiker på Gjøvik.
Slekt
Han var nevø av fargeri- og renserieier Anders Østbye i Brugata i Oslo, bestefar til Splitkein-grunnlegger Peter Østbye.
Karriere
I 1890 grunnla han sammen med Hans Christian Hansen Gjøvik støperi. De to ble i 1895 medeiere i Norges første bil, en Benz fra Mannheim i Tyskland. Doningen ble året etter brukt i landets første bilrute, fra Tretten til Ringebu i Gudbrandsdalen. Østbye var Venstre-mann og Gjøviks ordfører i åra 1895-96, 1898-99 og 1901.
En borgerlig Venstre-familie
Familien Østbye tilhørte uten tvil borgerskapet på Gjøvik. Anders Østbye var demokrat og Venstre-mann, men familien var velstående. Om Østbyes barn gikk på den offentlige Gjøvik skole, noe de gjorde av ideologiske grunner, kom hushjelpa med mat og varmt drikke i storefri. Maten fikk de spise i vaktmesterstua. De andre ungene måtte derimot gå ute i skolegården med matdåse i all slags vær. Østbye-ungene skal imidlertid ikke ha skilt seg ut språklig. Herborg Østbye forteller at søstera Marit lærte seg å si "kurv" og "ikke" da hun gikk på handelsgymnas i Oslo rundt 1900. Herborg konfronterte henne med dette språklige "sviket", at hun hadde gitt avkall på det vanlige "kørj" og "itte".
Østbye-familien disponerte sjøl hele annen etasje i den gården de eide nederst i Storgata. På kjøkkenet i Østbyegården var det alt ca. 1913 elektrisk komfyr. Komfyren var amerikansk og het Hot Point. Ekteparet Østbye arrangerte borgerball sammen med blant annet doktor Marcussen, brukseier Fredrik Fischer og konene deres.
Kilder og litteratur
- Anders Østbye i folketelling 1900 for Gjøvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Uri, Herborg: «Glimt fra Gjøvik. Barndomsminner rundt året 1900. Herborg Uri, født Østbye, forteller til sin datter Herdis Uri Jensen», i Årbok for Gjøvik 2005, s. 22-54.
- Anders Østbye i Historisk befolkningsregister.