Anders Jørgensen Veum: Forskjell mellom sideversjoner
(lagt til om Lillestrøm Meieri) |
(lenking) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Anders Jørgensen Veum]]''' (født 1836 i [[Fyresdal]], død 1932 på [[Bekkelagshøgda]] i [[Aker]]) var utdanna lærer og telegrafist, men var særlig kjent for sitt allsidige samfunnsengasjement. Fra 1877 til 1883 representerte han [[Kristians amt]] på [[Stortinget]]. Han var videre en av [[Norges Bondelag|Landmandsforbundet]]s grunnleggere i 1896.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Anders Jørgensen Veum]]''' (født 1836 i [[Fyresdal]], død 1932 på [[Bekkelagshøgda]] i [[Aker]]) var utdanna lærer og telegrafist, men var særlig kjent for sitt allsidige samfunnsengasjement. Fra 1877 til 1883 representerte han [[Kristians amt]] på [[Stortinget]]. Han var videre en av [[Norges Bondelag|Landmandsforbundet]]s grunnleggere i 1896.</onlyinclude> | ||
Han ble født på en plass under garden [[Veum (Fyresdal)|Veum]] i Fyresdal. Som 16-åring fikk han lærereksamen ved [[Kviteseid Seminar]] og han tok seinere mer lærerutdanning samt telegrafskole. Ca. 1860 ble han ansatt som bestyrer ved den nyoppretta [[Gjøvik telegrafstasjon]], og på 1870-tallet var han samtidig sjef for postkontoret i byen. Han kjøpte alt i 1862 garden [[Kirkeby (gard i Vardal)|Kirkeby]] i [[Vardal]], rett utafor bygrensa, og var ordfører i bygda 1870-1881. I tida på Gjøvik var han husvenn på [[Gjøvik gård]], der familien [[Mjøen-familien på Gjøvik|Mjøen]] da residerte. | Han ble født på en plass under garden [[Veum (Fyresdal)|Veum]] i Fyresdal. Som 16-åring fikk han lærereksamen ved [[Kviteseid Seminar]] og han tok seinere mer lærerutdanning samt telegrafskole. Ca. 1860 ble han ansatt som bestyrer ved den nyoppretta [[Gjøvik telegrafstasjon]], og på 1870-tallet var han samtidig sjef for [[Gjøvik postkontor|postkontoret i byen]]. Han kjøpte alt i 1862 garden [[Kirkeby (gard i Vardal)|Kirkeby]] i [[Vardal]], rett utafor bygrensa, og var ordfører i bygda 1870-1881. I tida på Gjøvik var han husvenn på [[Gjøvik gård]], der familien [[Mjøen-familien på Gjøvik|Mjøen]] da residerte. | ||
Etter nesten 25 år på Gjøvik flytta Veum til Lillestrøm-traktene i 1884. Han kjøpte garden [[Jølsen]] i [[Fet]] og dreiv derfra en allsidig gründertilværelse, både på det økonomiske og det politiske plan. Veum sto her blant annet bak avisa [[Akershus (avis)|Akershus]], [[Lillestrøm Sparebank]] og [[Lillestrøm Meieri]]. | Etter nesten 25 år på Gjøvik flytta Veum til Lillestrøm-traktene i 1884. Han kjøpte garden [[Jølsen]] i [[Fet]] og dreiv derfra en allsidig gründertilværelse, både på det økonomiske og det politiske plan. Veum sto her blant annet bak avisa [[Akershus (avis)|Akershus]], [[Lillestrøm Sparebank]] og [[Lillestrøm Meieri]]. |
Sideversjonen fra 27. jul. 2010 kl. 12:37
Anders Jørgensen Veum (født 1836 i Fyresdal, død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker) var utdanna lærer og telegrafist, men var særlig kjent for sitt allsidige samfunnsengasjement. Fra 1877 til 1883 representerte han Kristians amt på Stortinget. Han var videre en av Landmandsforbundets grunnleggere i 1896.
Han ble født på en plass under garden Veum i Fyresdal. Som 16-åring fikk han lærereksamen ved Kviteseid Seminar og han tok seinere mer lærerutdanning samt telegrafskole. Ca. 1860 ble han ansatt som bestyrer ved den nyoppretta Gjøvik telegrafstasjon, og på 1870-tallet var han samtidig sjef for postkontoret i byen. Han kjøpte alt i 1862 garden Kirkeby i Vardal, rett utafor bygrensa, og var ordfører i bygda 1870-1881. I tida på Gjøvik var han husvenn på Gjøvik gård, der familien Mjøen da residerte.
Etter nesten 25 år på Gjøvik flytta Veum til Lillestrøm-traktene i 1884. Han kjøpte garden Jølsen i Fet og dreiv derfra en allsidig gründertilværelse, både på det økonomiske og det politiske plan. Veum sto her blant annet bak avisa Akershus, Lillestrøm Sparebank og Lillestrøm Meieri.
I 1896 forlot han Jølsen og Lillestrøm og bodde seinere ulike steder, bl.a. i Oslo, Bærum og Brunlanes.
Kilder og litteratur
- Digitalarkivet: Folketellinga i 1875 for Gjøvik
- Lauvdal, Torgeir: Vardal bygdebok III, s. 236-237.
- Mollgard, Reidar: På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år, Gjøvik 1960, s. 467.