Anders Nielsen Wiborg

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. feb. 2014 kl. 23:04 av Wiborg (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Anders Nielsen Wiborg (~ 1655-1718) var den fjerde sjefen for Christianfjeld festning i Elverum under den store nordiske krig. Han overtok kommandoen 15. januar 1717 og hadde den frem til sin død. Han døde på Kongsvinger 10. oktober 1718.

Militær karriere

I Olai Ovenstads bok "Den norske haers officerer 1618-1814" finnes følgende om Anders Nielsen Wiborg:

"Wiborg (Wiburg) Anders Nielsen. Fenrik ved Opl. inf. regim. 1/1-1678. Sek. ltn. ved samme reg. S. Fåbergske komp. 1/1 1682 Pr. ltn. ved samme komp. 17/9-1698. Var chef for det komp. av Opl.nasj. inf. reg. som i henhold til kongl. ordre av 2/12-1714 blev sendt til Danmark for å feire unionen mellom Norge og Danmark. Major og kommandant på Kristianfjeld, et fort langs Svenskegrensen 15/1-1717. Død av sykdom 10/10-1718 på Kongsvinger."[1]

Anders Nielsen Wiborg var "Fenrik" i Oplandske Regiment i 1678. Under Den skånske krigen 1675 - 1679 deltok Oplandske Regiment i hver kampanje, og ble ofte brukt som flyr korps henhold streiftog i Sverige.[2]

Anders Wiborg kan ha vært i hæren lenger enn Olai Ovenstads bok indikerer. Finne-Grønn informerer oss at den første kommandant på festningsverkene som senere ble Kristiansfeldt festning var Jacob Michelet. Han kommanderte et kompani i Oplandske Regiment. I 1675 Michelet kom til fortet med et kompani, inkludert en løytnant som heter Jonas Aagaard, en fenrik ved navn Anders Nielsen Wiborg (som senere ble sjef for Christiansfjeld fra 15. januar 1717 til 10. oktober 1718), en kommandersersjant, to sersjanter, 4 korporaler, 10 seniorsoldater, to trommeslagere og 115 vanlige soldater.[3] Et brev skrevet av Anders Wiborg på 26 februar 1695 fra Koldstadt støtter tidligere tidspunkt. I denne bønnen til Ridder Jens Harboe, appellerer Anders Nilson Wiborg oberst Brochenhuus beslutning om å fremme en annen offiser. I det indikerer han sin tjeneste inkludert fire år som Fenrik, 14 år som løytnant og før det to år som Fenrik med et annet selskap. Han understreket også hans militærtjeneste under krigen. Dette ville plassere begynnelsen av hans militærtjeneste circa 1675.[4]

I 1673 hadde Gyldenløve beordret byggingen av et fort på vestsiden av Glomma. Dette var nær Terning elv nær moderne Elverum. Den tidlige befestningen ble gjennomført i januar 1676. Michelet og Wiborg kom dit før byggingen ble fullført. Gyldenløve var til stede under monteringen av kanonene. Dette fortet ble kalt Elverum skanse til 1684 da navnet ble endret til Terningskansen. Den besto av en yttervegg med bastioner på 32 kvadratmeter, blokkhus for garnisonen og et kruttmagasin. Den største garnisonen i denne perioden var 230 menn.[5]

Familie

Anders Wiborg var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Margrethe Petersdatter Skridshol fra Ringsaker i Hedmark, og hun fødte ham åtte barn. Hans andre ekteskap var med Margrethe Madfeldt fra Romedal, og hun fødte hans syv barn.[6]

Hans første kone, Margrethe Pedersdatter, var datter av Peder Larsen Skridshol i Ringsaker. Hennes onkler var Thomas Larsen Tanberg i Norderhov og Jens Larsen Hval i Trondhjem. Hun døde på Farberg gård i Ringsaker og ble overlevd av åtte barn som var representert ved boet oppgjør på 29 november 1699. Godset var 303 riksdallers.[3]

Hans andre kone var Margrethe Madfeldt, en datter av sognepresten i Romedal. Paret fikk syv barn. Deres yngste sønn var Fredrik Nikolai Andersson Wiborg. Hun solgte Anders Wiborgs gård Hørsund til sin slektning Frantz Cold i 1732.[3]

Han har også hatt en elskerinne.[6]

Se også


Referansar

  1. Ovenstad, Olai: Den norske Hærs Officerer, 1628- 1814; bind 2, Oslo 1949
  2. Ovenstad, Olai: Denmarke Hær Officerer, 1628- 1814
  3. 3,0 3,1 3,2 Finne-Grønn, S.H.: Elverum. En bygdebeskrivelse. II. Bygdens almindelige historie institutioner og embedsmænd, Kristiania, 1921, s. 177
  4. Statsarkivet i Oslo, Brev fra Anders Wiborg til Jens Harboe, 26 februar 1695, Koldstadt.
  5. Kavli, Guthorm: Norges festninger – fra Fredriksten til Vardøhus, 1987, s. 164-165
  6. 6,0 6,1 Morthoff, Bjarne: Romedal Bygdebok, Bind II, s 17-51