Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(+innhold) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Anders Olufsen]]''' (født ca. | <onlyinclude>'''[[Anders Olufsen]]''' (født ca. 1590, død [[1660]]) var trelasthandler, sakbrukseier og [[borgermester]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad|Fredrikstad]]. Han var opprinnelig fra [[Oslo]], men slo seg opp til å bli en av de dominerende personene i Fredrikstad i første halvdel av 1600-tallet. Han ble byens rikeste borger og satt som borgermester helt fra 1636 til 1660. Han var gift med Birgitte Rasmusdatter.</onlyinclude> | ||
Olufsen var født i [[Oslo]] som sønn av kjøpmann Oluf Andersen. Faren hadde blitt ruinert av bybrann og døde tidlig. Sønnnen Anders flyttet som ung til Fredrikstad og er oppført i et byregnskap for året 1611-1612. Han startet tidlig som kjøpmann og begynte en lukerativ handelsvirksomhet under den såkalte [[Kalmar-krigen]] som brøt ut med Sverige i 1611. I årene som fulgte drev han handel både med byer rundt Østersjøen og i Nord-Tyskland, særlig Rostock. Han ble trolig utskrevet til flåten i noen år før 1619, men etter det var han tilbake i handelen igjen. | Olufsen var født i [[Oslo]] som sønn av kjøpmann Oluf Andersen. Faren hadde blitt ruinert av bybrann og døde tidlig. Sønnnen Anders flyttet som ung til Fredrikstad og er oppført i et byregnskap for året 1611-1612. Han startet tidlig som kjøpmann og begynte en lukerativ handelsvirksomhet under den såkalte [[Kalmar-krigen]] som brøt ut med Sverige i 1611. I årene som fulgte drev han handel både med byer rundt Østersjøen og i Nord-Tyskland, særlig Rostock. Han ble trolig utskrevet til flåten i noen år før 1619, men etter det var han tilbake i handelen igjen. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da krig igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette. | Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da krig igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette. | ||
I 1650-årene ble Anders Olufsen den dominerende person i Fredrikstad. Han skaffet seg etter hvert flere tomter i byen | I 1650-årene ble Anders Olufsen den dominerende person i Fredrikstad. Han drev en lukerative trelasteksport, sagbruk og han skaffet seg etter hvert flere tomter i byen. Han skaffet seg store løkker på bymarkene og han drev avlsgårder rundt byen, som Løkeberg på Østsiden, og [[Trosvik gård]] vest for byen. | ||
== Personlige tap og rettsprosess == | |||
På tross av denne velstående posisjonen led han store personlige tap. Av sine fem sønner døde fire som unge. En døde kort etter hjemkomsten fra studier i Danmark, en døde på studiereise i Italia, to måtte flykte fra pest i København og døde kort etter i Sorø. Kun sønnen Rasmus overlevde faren. Han ble jurist og hadde studert i Tyskland, England og Frankrike, og ble viselagmann i Skien. Han hadde også fem døtre. En døde tidlig, de fire andre ble gift; to med sogneprester en med viselagmannen i [[Oslo|Christiania]] og den siste med en rik [[Trondheim]]s-kjøpmann. | |||
De siste årene av Anders Olufsens liv ble preget av konflikter med [[Christen Jensen]], den senere lagmannen og eieren av [[Borregård]]. Det ble en lang og innviklet konflikt og personlig fiendskap mellom dem. I 1659 ble Anders Olufsen innblandet i en tollsviksak. Borgermesteren og [[rådstueretten]] frifant en skipper som var anklaget for tollundragelser. Christen Jensen satt som konstituert lagmann og tok dommen til [[lagretten]] som dømte borgermesteren og byrådet ble dømt til å betale erstatning. | |||
Anders Olufsen døde høsten 1660 og fikk ikke oppleve slutten på rettsprosessen. Dommen fra lagretten ble tatt til [[Høysterett i København]], og her ble den avdøde borgermesteren frikjent. Christen Jensen ble ikke tiltalt, og ble senere lagmann. | |||
Det er ikke kjent hvor stor formue Anders Olufsen hadde ved sin død, men det var store eiendommer som ble fordelt på arvingene. Enken arvet sagbruk, bygårder i Fredrikstad og et veldig jordegods. Blant annet 571 gårder i [[Trøndelag]], foruten en rekke spredt utover i østlandsområdet. Anders Olufsen hadde vært en dominerende person, men hans sentrale stilling kan ha vært med på å svekke de andre handelsborgerne i byen. Ved hans død i 1660 var det ingen som kunne ta hans posisjon i byen, og det var ingen som på langt nær kunne komme opp mot hans formue. | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||