1 558
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
({{nn}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Anders Todal gav ut ei rad bøker med lokalhistoriske, institusjons- og organisasjonshistoriske emne, og eit stort tal artiklar i lokalhistoriske årsskrift o.l. Han skreiv mellom anna historia om det gamle herresetet [[Lade]] i Trondheim, utgjeven i 1935. Eit av Todals hovudverk er ''Underoffiserskulen i Trondheim 1804-1930'', som kom i 1949. Den inneheld mykje om underoffisersutdanninga generelt, ikkje berre skulen i Trondheim. | Anders Todal gav ut ei rad bøker med lokalhistoriske, institusjons- og organisasjonshistoriske emne, og eit stort tal artiklar i lokalhistoriske årsskrift o.l. Han skreiv mellom anna historia om det gamle herresetet [[Lade]] i Trondheim, utgjeven i 1935. Eit av Todals hovudverk er ''Underoffiserskulen i Trondheim 1804-1930'', som kom i 1949. Den inneheld mykje om underoffisersutdanninga generelt, ikkje berre skulen i Trondheim. | ||
Som pensjonist tok Todal for alvor fatt som bygdebokforfattar. Det galdt [[ | Som pensjonist tok Todal for alvor fatt som bygdebokforfattar. Det galdt [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] for det gamle [[Aure prestegjeld]], dvs. dei tre herada [[Aure]], [[Stemshaug]] og [[Valsøyfjord]]. Desse bøkene vart utgjevne i åra 1964-1978, altså etter at han sjølv var gått bort. Todal legg her hovudvekta på gardens historie, mindre på folka på garden. [[Randi Bjørkvik]] gjev denne karakteristikken av Todals innsats på dette feltet: | ||
«Som styremedlem i Landslaget, som kursinstruktør og som arkivar hører [Todal] til de fremste av dem som har kjempet fram den moderne gardshistorien fundert på bredt vitenskapelig grunnlag kombinert med lokalkjennskap.»<ref>Randi Bjørkvik i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, side 106</ref> | «Som styremedlem i Landslaget, som kursinstruktør og som arkivar hører [Todal] til de fremste av dem som har kjempet fram den moderne gardshistorien fundert på bredt vitenskapelig grunnlag kombinert med lokalkjennskap.»<ref>Randi Bjørkvik i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, side 106</ref> | ||