322 339
redigeringer
Anders Todal: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
hbr
(Litt redigering. Bilete i onlyinclude) |
m (hbr) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Familie og barndomsmiljø == | == Familie og barndomsmiljø == | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|12705crj Todalen (Aure).jpg|Frå [[Todalen (Aure)|Todalen]], grenda der Anders Todal hadde oppveksten sin.|[[Bruker:Olve Utne|Olve Utne]] (2010)}}Han var fødd og oppvaksen i [[Todalen i Aure|Todalen]] i [[Aure kommune]] på [[Nordmøre]]. Foreldra var gardbrukarparet Anders Jakobsson og Karen Andersdotter Todal. Anders Andersson var den yngste av fire sysken. Han gifta seg i 1915 </onlyinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2801&idx_id=2801&uid=ny&idx_side=-134 Ministerialbok for Åsen 1896–1918]</ref> <onlyinclude>med Anna Sofie Hove (1886–1970) frå [[Åsen]]. Dei fekk to døtrer, Karen og Ingebjørg. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Barndomsheimen til Anders var bruket Kjerra av den mangbølte garden Todal i Indre Aure. Garden med sine mange heimar var nærmast å rekne som ein tettstad i bygda. Det budde over 120 menneske der i 1900. </onlyinclude> | <onlyinclude>Barndomsheimen til Anders var bruket Kjerra av den mangbølte garden Todal i Indre Aure. Garden med sine mange heimar var nærmast å rekne som ein tettstad i bygda. Det budde over 120 menneske der i 1900. </onlyinclude> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
Etter [[folkeskole|folkeskule]] og to [[framhaldsskole|framhaldsskulekurs]] gjekk Todal [[underoffiserskulen i Trondheim]] 1903-1906. Dei tre åra der svara til pensumkrava i allmennfag ved [[middelskolen]] (den tids gymnasførebuande utdanning). Litt seinare gjekk Todal toårig lærarskule i | Etter [[folkeskole|folkeskule]] og to [[framhaldsskole|framhaldsskulekurs]] gjekk Todal [[underoffiserskulen i Trondheim]] 1903-1906. Dei tre åra der svara til pensumkrava i allmennfag ved [[middelskolen]] (den tids gymnasførebuande utdanning). Litt seinare gjekk Todal toårig [[Volda lærarskule|lærarskule i Volda]] (1910-1912). Etter mange år som lærar tok han eit års vidareutdanning ved [[Norges lærerhøgskole|Noregs lærarhøgskule]] på [[Lade]] i [[Trondheim]] 1922-1923. | ||
== Yrkeskarriere og samfunnsengasjement == | == Yrkeskarriere og samfunnsengasjement == | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
Anders Todal gav ut ei rad bøker med lokalhistoriske, institusjons- og organisasjonshistoriske emne, og eit stort tal artiklar i lokalhistoriske årsskrift o.l. Han skreiv mellom anna historia om det gamle herresetet [[Lade]] i Trondheim, utgjeven i 1935. Eit av Todals hovudverk er ''Underoffiserskulen i Trondheim 1804-1930'', som kom i 1949. Den inneheld mykje om underoffisersutdanninga generelt, ikkje berre skulen i Trondheim. | Anders Todal gav ut ei rad bøker med lokalhistoriske, institusjons- og organisasjonshistoriske emne, og eit stort tal artiklar i lokalhistoriske årsskrift o.l. Han skreiv mellom anna historia om det gamle herresetet [[Lade]] i Trondheim, utgjeven i 1935. Eit av Todals hovudverk er ''Underoffiserskulen i Trondheim 1804-1930'', som kom i 1949. Den inneheld mykje om underoffisersutdanninga generelt, ikkje berre skulen i Trondheim. | ||
Som pensjonist tok Todal for alvor fatt som bygdebokforfattar. Det galdt [[gards- og slektshistorie]] for det gamle [[Aure prestegjeld]], dvs. dei tre herada [[Aure]], [[Stemshaug]] og [[Valsøyfjord]]. Desse bøkene vart utgjevne i åra 1964-1978, altså etter at han sjølv var gått bort. Todal legg her hovudvekta på gardens historie, mindre på folka på garden. [[Randi Bjørkvik]] gjev denne karakteristikken av Todals innsats på dette feltet: | Som pensjonist tok Todal for alvor fatt som bygdebokforfattar. Det galdt [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gards- og slektshistorie]] for det gamle [[Aure prestegjeld]], dvs. dei tre herada [[Aure]], [[Stemshaug]] og [[Valsøyfjord]]. Desse bøkene vart utgjevne i åra 1964-1978, altså etter at han sjølv var gått bort. Todal legg her hovudvekta på gardens historie, mindre på folka på garden. [[Randi Bjørkvik]] gjev denne karakteristikken av Todals innsats på dette feltet: | ||
«Som styremedlem i Landslaget, som kursinstruktør og som arkivar hører [Todal] til de fremste av dem som har kjempet fram den moderne gardshistorien fundert på bredt vitenskapelig grunnlag kombinert med lokalkjennskap.»<ref>Randi Bjørkvik i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, side 106</ref> | «Som styremedlem i Landslaget, som kursinstruktør og som arkivar hører [Todal] til de fremste av dem som har kjempet fram den moderne gardshistorien fundert på bredt vitenskapelig grunnlag kombinert med lokalkjennskap.»<ref>Randi Bjørkvik i Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år, side 106</ref> | ||
I denne samanhengen skal det nemnast at Todal leverte verdfulle utgreiingar til den store undersøkjinga [[Gards- og grannesamfunn]] som vart gjennomført ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]]. Mellom anna laga han ei innsiktsfull framstilling av den gamle gardsskipnaden i Todalen. | I denne samanhengen skal det nemnast at Todal leverte verdfulle utgreiingar til den store undersøkjinga [[Gards- og grannesamfunn]] som vart gjennomført ved [[Institutt for sammenlignende kulturforskning]]. Mellom anna laga han ei innsiktsfull framstilling av den gamle gardsskipnaden i Todalen. | ||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
*Løvlien, Astrid: ''Statsarkivet i Trondheim 1850-2000. En beretning''. (Riksarkivaren, skriftserie 10, 2000.) | *Løvlien, Astrid: ''Statsarkivet i Trondheim 1850-2000. En beretning''. (Riksarkivaren, skriftserie 10, 2000.) | ||
*Orten, Per Eilert: «Statsarkivar Anders Andersson Todal» i '' | *Orten, Per Eilert: «Statsarkivar Anders Andersson Todal», i ''[[Tu Aurgjelda|Tu Aurgjelda 2001]]'', årskrift utgjeve av [[Aure Historielag]]. | ||
*Schmidt, Olaus: «Todal, Anders Andersson» i ''Norsk biografisk leksikon'' (1969) | *Schmidt, Olaus: «Todal, Anders Andersson» i ''Norsk biografisk leksikon'' (1969). | ||
*Skrondal, A.: «Anders Todal. (Minnetale [...])», i ''Det Kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger'', bind 36, 1963 s. 206-209. | *Skrondal, A.: «Anders Todal. (Minnetale [...])», i ''Det Kongelige norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger'', bind 36, 1963 s. 206-209. | ||
* {{hbr1-1|pv00000000310462|Anders Todal}}. | |||
== Referansar == | == Referansar == | ||
| Linje 79: | Linje 80: | ||
{{DEFAULTSORT:Todal, Anders}} | {{DEFAULTSORT:Todal, Anders}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Lokalhistorikere | [[kategori:Aure kommune]] | ||
[[Kategori:Lokalhistorikere]] | |||
[[Kategori:Bygdebokforfattere]] | [[Kategori:Bygdebokforfattere]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Arkivarer]] | [[Kategori:Arkivarer]] | ||
[[Kategori:Underoffiserer]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1884]] | [[Kategori:Fødsler i 1884]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1963]] | [[Kategori:Dødsfall i 1963]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{nn}} | |||