Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Andre verdenskrig (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. jun. 2020 kl. 14:15

11 573 byte lagt til ,  7. jun. 2020
m
→‎Linker
(39 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{forside|Andre verdenskrig}}
{{forside|Andre verdenskrig}}
<onlyinclude>{{thumb|Tyske soldater på Karl Johans gate april 1940 0023535.jpg|Tyske soldater på Karl Johans gate i april 1940.|Ukjent / Arbark}}
<onlyinclude>{{thumb|Tyske soldater på Karl Johans gate april 1940 0023535.jpg|Tyske soldater på [[Karl Johans gate]] i april 1940.|Ukjent / Arbark}}
'''[[Andre verdenskrig]]''', fra et norsk ståsted også kjent som '''okkupasjonen 1940&ndash;1945''' var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med [[første verdenskrig]] som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene [[Tyskland]], [[Italia]] og [[Japan]] og de allierte, som omfattet [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Canada]], [[USA]], [[Sovjetunionen]], [[Kina]] og en rekke andre land.  
'''[[Andre verdenskrig]]''', fra et norsk ståsted også kjent som '''okkupasjonen 1940&ndash;1945''' var historiens mest omfattende konflikt. Den startet i likhet med [[første verdenskrig]] som en europeisk konflikt, men spredde seg raskt til andre deler av verden. De to hovedgrupperingene i krigen var aksemaktene [[Tyskland]], [[Italia]] og [[Japan]] og de allierte, som omfattet [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Canada]], [[USA]], [[Sovjetunionen]], [[Kina]] og en rekke andre land.  


Linje 44: Linje 44:
==Politisk styre==
==Politisk styre==
{{thumb|Vidkun Quisling.png|Portrett av Quisling, tatt under krigen}}
{{thumb|Vidkun Quisling.png|Portrett av Quisling, tatt under krigen}}
Samme dag som landet ble invadert hadde [[Vidkun Quisling]] utropt seg selv til statsminister på NRK Radio. Dette var ikke i tråd med den tyske planen, da de egentlig ønsket å beholde den lovlige regjeringen. Men da regjeringen nektet å kapitulere vendte tyskerne seg til Quisling, og anerkjente ham som statsminister. Dette skulle ikke vare lenge, og Quisling ble presset til å trekke seg. Den [[15. april]] ble det opprettet et [[administrasjonsrådet|administrasjonsråd]], som skulle styre de tyskkontrollerte områdene. Det ble ledet av [[Ingolf Christensen]], fylkesmann i Oslo og Akershus. Fra kapitulasjonen styrte rådet hele fastlands-Norge.  
{{thumb|Fakkeltog, Vidkun Quisling og hans ministre på balkongen, Grand Hotel (8618020289).jpg|Quisling og hans ministre mottar hyllest fra fakkeltog på balkongen til [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] etter [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942.|Ukjent, trolig NTB}}
{{Utdypende artikkel|Nasjonal Samling}}
=== Regjeringer ===
Samme dag som landet ble invadert hadde [[Vidkun Quisling]] utropt seg selv til statsminister på NRK Radio. Dette var ikke i tråd med den tyske planen, da de egentlig ønsket å beholde den lovlige regjeringen. Den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] overleverte det tyske ultimatum til de norske myndighetene 9. april, men da regjeringen nektet å kapitulere vendte tyskerne seg til Quisling, og anerkjente ham som statsminister. Dette skulle ikke vare lenge, og Quisling ble presset til å trekke seg. Den [[15. april]] ble det opprettet et [[administrasjonsrådet|administrasjonsråd]], støttet av Bräuer, som skulle styre de tyskkontrollerte områdene. Det ble ledet av [[Ingolf Elster Christensen|Ingolf Christensen]], fylkesmann i Oslo og Akershus. Fra kapitulasjonen styrte rådet hele fastlands-Norge.  


De tyske okkupasjonsmyndighetene ønsket en regjering som kunne slutte fred og styre landet under tysk overherredømme. Stortingets presidentskap innledet den [[13. juni]] forhandlinger om dette. I slutten av juni sendte presidentskapet en anmodning til kongen om å abdisere. Det kom også et forslag om at man ikke lenger kunne anerkjenne [[regjeringen Nygaardsvold]] som Norges regjering. Det ble i en prøveavstemning flertall for dette i Stortinget. Kongen sa i en tale på BBC at han ikke kunne medvirke til en slik ordning, da den var påtvunget og grunnlovsstridig. Hans nei styrket moralen kraftig blant de som ville kjempe videre.  
De tyske okkupasjonsmyndighetene ønsket en regjering som kunne slutte fred og styre landet under tysk overherredømme. Stortingets presidentskap innledet den [[13. juni]] forhandlinger om dette. I slutten av juni sendte presidentskapet en anmodning til kongen om å abdisere. Det kom også et forslag om at man ikke lenger kunne anerkjenne [[regjeringen Nygaardsvold]] som Norges regjering. Det ble i en prøveavstemning flertall for dette i Stortinget. Kongen sa i en tale på BBC at han ikke kunne medvirke til en slik ordning, da den var påtvunget og grunnlovsstridig. Hans nei styrket moralen kraftig blant de som ville kjempe videre.  


[[25. september]] 1940 ble riksrådsforhandlingene avbrutt av [[Reichskommissariat|rikskommissær]] [[Josef Terboven]]. Kongen og regjeringen Nygaardsvold ble erklært avsatt, og administrasjonsrådet ble oppløst. Alle andre partier enn [[Nasjonal Samling]] ble forbudt. Etter dette fulgte omkring halvannet år med styre gjennom Terbovens såkalte [[De kommissariske statsråder|«kommissariske statsråder»]]. De fleste av de «kommissariske statsrådene» tilhørte Nasjonal Samling, men det ble også rekruttert noen få utenfor partiets rekker.
[[25. september]] 1940 ble riksrådsforhandlingene avbrutt av [[Reichskommissariat|rikskommissær]] [[Josef Terboven]] som 21. april hadde erstattet Bräuer som øverste tyske representant i Norge. Kongen og regjeringen Nygaardsvold ble erklært avsatt, og administrasjonsrådet ble oppløst. Alle andre partier enn [[Nasjonal Samling]] ble forbudt. Etter dette fulgte omkring halvannet år med styre gjennom Terbovens såkalte [[De kommissariske statsråder|«kommissariske statsråder»]]. De fleste av de «kommissariske statsrådene» tilhørte Nasjonal Samling, men det ble også rekruttert noen få utenfor partiets rekker.


Den [[1. februar]] [[1942]] kom så Vidkun Quisling igjen til makten gjennom [[statsakten på Akershus]]. Han ble leder for en såkalt [[Vidkun Quislings andre regjering|«nasjonal regjering»]] med tittelen [[ministerpresident]].
Den [[1. februar]] [[1942]] kom så Vidkun Quisling igjen til makten gjennom [[statsakten på Akershus]]. Han ble leder for en såkalt [[Vidkun Quislings andre regjering|«nasjonal regjering»]] med tittelen [[ministerpresident]].
Linje 70: Linje 73:


De lovlig valgte, norske myndighetene etablerte seg i utlandet. Særlig viktig var [[Londonregjeringen]], men [[eksilmyndighetene under andre verdenskrig|eksilmyndighetene]] omfatter også andre organer.
De lovlig valgte, norske myndighetene etablerte seg i utlandet. Særlig viktig var [[Londonregjeringen]], men [[eksilmyndighetene under andre verdenskrig|eksilmyndighetene]] omfatter også andre organer.
=== Forsøk på politisk ensretting ===
I tråd med den fascistiske tenkningen om den korporative stat, gjorde NS-myndighetene forsøk på å organisere samfunnslivet gjennom faglige og sektorvise sammenslutninger. Disse skulle gi råd og innspill oppover i systemet, og lojalt bidra til å iverksette vedtak fra høyeste hold, i tråd med førerprinsippet og samket i et «Riksting» som skulle ersatte [[Stortinget]].
Dette bygde på en tenkning om at den politiske makten på ulike samfunnsområder skulle ha basis i de gruppene som hadde spesielle interesser og en spesiell kompetanse på disse områdene.
Denne omorganiseringen av organisasjons- og samfunnslivet møtte betydelig motstand innen de ulike sektorene og ble aktivt sabotert. Dette ble kilde til store stridigheter, arrestasjoner og uro, men lyktes ikke gjennomført på noen områder. Særlig i etterkant av [[statsakten på Akershus]] ble tiltakene strammet til, det kom ''lov om nasjonal ungdomstjeneste'', ''lov om Norges Lærersamband'', begge kunngjort 5. februar 1942, samt  den noe senere ''Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats'' fra 22. februar 1943, som alle hovedsakelig var rettet mot barn og unge og som førte til strid og protester og gjennomføringen av disse ble til dels sabotert.
==== Idretten ====
{{Utdypende artikkel|Idrettsstreiken}}
Siden 1936 hadde det pågått en prosess med å slå sammen de to idrettsforbundene [[Norges Landsforbund for Idrett]] og [[Arbeidernes Idrettsforbund]]. De hadde startet deltakelse i hverandres arrangementer og skulle etter planen vedta sammenslåing i løpet av 1940. Arbeidet stoppet opp med angrepet 9. april, men kom igang igjen og 13. september 1940 oppnevnte partene et interimstyre for [[Norges Idrettsforbund]].
Den videre prosessen ble avbrudt da det nyopprettede [[Departementet for arbeidstjeneste og idrett]], ledet av [[De kommissariske statsrådene|kommissarisk stasråd]] [[Axel Heiberg Stang (1904–1974)|Axel Stang]] 22. november 1940 oppløste de to forbundene og interimstyret i det nye forbundet, og i egen regi opprettet Norges Idrettsforbund. Dette var ett forbund med politisk lojale «førere» for hver idrettsgren.
Idretten svarte ved at forbund, kretser og lag gikk til «idrettsstreik» ved at organisert idrettsliv og offentlige konkurranser ble stanset. Det nye forbundets arrangementer ble boikkottet og idretten organiserte i stedet sine egne, illegale konkurranser. Oppslutningen rundt det offisielle forbundets arrangementer ble så dårlig, både fra utøvere og fra publikums side, at dette etter hvert ble gitt opp, og de illegale arrangementene kunne gjennomføres mer åpnet.
Denne idrettsstreiken ble en vikige inspirasjonsfaktor for senere motstandsaksjoner da en så hvor effektiv sivil, ikkevoldelig motstand kunne være.
==== Lærerstriden ====
{{Utdypende artikkel|Lærerstriden}}
Blant de sektorvise sammenslutningene som skulle inngå i et «Riksting» var lærerne. Blant de nye lovene som kom umiddelbart etter statsakten var ''lov om Norges Lærersamband'', hvor hvor alle lærerorganisasjonene som omfattet de skoleslag som hørte inn under [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] ble samlet i [[Norges Lærersamband]] med medlemsplikt for alle lærere. Etter utløste store protester og førte til [[lærerstriden]] og massearrestasjonen av lærere 23. mars 1942 da 1100 mannlige lærere ble arrestert og rundt 500 av dem ble i april deportert til fangenskap i Finnmark kystbåten «Skjerstad» til [[Kirkenes]].
==== Kirkestriden ====
{{Utdypende artikkel|Den norske kirke under andre verdenskrig|Kirkekampen}}
[[Kristent Samråd]] ble stiftet allerede 25. oktober 1940 som et samlende organ for kirkelig motstand mot trusler om myndighetens inngripen og ensretting av  de ulike kirkelige miljøene i Norge. Dette skjedde offentlig på et folkemøte i [[Calmeyergatens Misjonshus]]. Slik medførte den tyske okkupasjonen og [[Nasjonal Samling|NS]]-styret, gjennom [[De kommissariske statsråder|de kommissariske statsrådene]] at de ulike kirkelige miljøene ble umiddelbart samlet etter å ha vært i en opprivende teologisk strid, kjent som [[kirkestriden i mellomkrigstida|kirkestriden]] siden rundt 1920.
Biskopene i [[Den norske kirke]] utstedte et [[hyrdebrev]] som ble lest opp den 9. februar 1941 med protester mot [[Hirden]]s oppførsel, mot nedleggelsen av [[Høyesterett]] og mot forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Senere samme sommer forlangte Terboven innsamling av alle kirkeklokker, slik at metallet kunne brukes i krigsindustrien. Dette ble effektivt trenert og sabotert, godt hjulpet av handelsminister i Quislings regjering, [[Eivind Stenersen Blehr|Eivind Blehr]], noe som ble en formidlende faktor mot ham i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]].
Det endelige brudd mellom Den norske kirke, som på dette tidspunktet var en statskirke, kom etter statsakten på Akershus og NS-myndighetene bestemte at denne skulle feires med en festgudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kl 11:00 hvor NS-medlem siden 1933 sogneprest [[Peder Blessing Dahle]] skulle forrette, mens den opprinnelig fastlagte høymessen med domprost [[Arne Fjellbu]] ble utsatt til kl 14:00. Nesten bare medlemmer av [[Hirden]] kom til Dahles gudstjeneste, mens rundt 1500 sto utenfor og ventet på Fjellbu. Dette ble tatt som en utålelig provokasjon, kirken ble stengt og politiet ble satt inn for å fjerne alle de oppmøte. Da Fjellbu ble ansatt, la de sju biskopene ned sine embeter og Kristent Samråd utarbeidet bekjennelsesskriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', som ble lest opp i landets kirker 1. og 2. påskedag 1942, noen som medførte et stort flertall &ndash; rundt 92&nbsp;% &ndash; av landets geistlige la ned sine embeter.
Biskopene opprettet da [[Den midlertidige kirkeledelse]] som erstattet Kristent Samråd, for å styre Den norske kirke og videreførte det tette samarbeidet med frikirkelige miljøer.
==== Arbeidstjenesten ====
{{thumb|AT Bjørkelangen.png|Vaktposten Sigurd Nordlie ved skilderhuset med spade ved [[Bjørkelangen leir]] høsten 1943 mens leiren ble benyttet av [[Arbeidstjenesten]]. Spaden var tjenestens varemerke.|[[Akershusmuseet]].|1943}}
{{Utdypende artikkel|Arbeidstjenesten}}
Allerede i 1940 satte [[Administrasjonsrådet]] i gang en frivillig [[Arbeidstjenesten|Arbeidstjeneste]] for å hjelpe til med gjenoppbygging etter krigshandlingene. Arbeidstjenesten ble videreført av NS-myndighetene som gjennom en forordning, fra 22. februar 1943 ''Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats'', som prøvde å skrive ut vernepliktig ungdom til denne tjenesten, siden militær verneplikt hadde falt bort som følge av at de norske militære styrkene var demobiliserte. Rundt halvparten av de aktuelle ungdomskullene ble utskrevet til Arbeidstjeneste somrene 1942, 1943 og 1944.
Arbeidstjenesten hadde en militær struktur og ble ledet av en general, fra april 1941 tidligere oberst i artilleriet, [[Carl Frølich Hanssen]].
Til tross for paroler mot å møte opp til denne tjenesten, gjorde tjenestens praktiske orientering at mange opplevde at det ikke var unasjonalt å delta de to første årene, men dette endret seg i 1944 da myndighetene også innførte [[Arbeidsmobilisering|arbeidsmobiliseringen]]. Utskrivning til Arbeidstjenesten ble aktivt sabotert gjennom militære aksjoner mot registrene, blant annet [[sprengningen av Akersgata 55]] i Oslo.
==== Ungdom ====
{{Utdypende artikkel|Nasjonal ungdomstjeneste|Foreldreaksjonen (andre verdenskrig)}}
I etterkant av [[Statsakten på Akershus]] vedtok NS-myndighetene [[5. februar]] [[1942]] ''lov om [[nasjonal ungdomstjeneste]]'' hvor det het at alle norske ungdommer mellom ti og atten år skulle tjenestegjøre i [[Nasjonal Samlings ungdomsfylking]] og det ble fryktet at dette ville innebære en politisk indoktrinering av norsk ungdom.
Loven var en parallell til det obligatoriske medlemskapet i Hitler-Jugend i [[Tyskland]]. Dette utløste en folkelig og spontan protest mot den nasjonale ungdomstjenesten. Særlig var kvinnene aktive i denne protesten. Protestene måtte undertegnes med full navn og adresse, og for å vanskeligjøre arrestasjoner, ble det avtalt at alle protestene skulle postlegges samtidig. Hele 200&nbsp;000 brev kom samtidig inn og det ble umulig for NS-myndighetene å reagere mot alle, og den nasjonale ungdomstjeneste ble en total fiasko da kun barn fra NS-familier møtte opp til tjeneste.
==== Kultur ====
{{Utdypende artikkel|Kulturtinget}}
Kulturtinget var også en planlagt avdeling i Quislings «nyordning» av statsforfatningen, hvor [[Stortinget]] skulle erstattes av et «Riksting» oppdelt i et «Næringsting» og et «Kulturting».
26. september 1942 ble det såkale Kulturtinget opprettet som et ledd i ensrettingen av det norske kulturlivet. Det skulle være et rådgivende organ for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet]] og skulle sørge for «et fritt åndsliv med organisert selvstyre under statens tilsyn». Kulturrådet var sammensatt av 46 medlemmer fra vitenskap, kunst og skole, oppnevnt og under ledelse av [[Gulbrand Lunde]].
Kulturtinget hadde bare to møter. Det første ble åpnet i Gamle festsal i Domus Academica («Urbygningen») i Oslo 21. september 1943 av [[Rolf Jørgen Fuglesang]] som hadde overtatt ministerposten etter Lundes død 25. oktober 1942 og det andre, og siste, ble holdt i [[Erkebispegården]] i Trondheim 25.–27. juli 1944.


== Den tyske tilstedeværelsen ==
== Den tyske tilstedeværelsen ==
Linje 134: Linje 191:
Bare 1753, færre enn halvparten, overlevde krigen. Mange fanger ble satt i arbeid utenfor leirene, og var da under [[Organisation Todt]]s kontroll. Arbeidsforholdene var svært harde, spesielt under arbeidene på [[E6|riksvei 50]] og [[Nordlandsbanen]]. En strekning av Riksvei 50 fikk på grunn av de mange dødsfallene tilnavnet «[[Blodveien]]».  
Bare 1753, færre enn halvparten, overlevde krigen. Mange fanger ble satt i arbeid utenfor leirene, og var da under [[Organisation Todt]]s kontroll. Arbeidsforholdene var svært harde, spesielt under arbeidene på [[E6|riksvei 50]] og [[Nordlandsbanen]]. En strekning av Riksvei 50 fikk på grunn av de mange dødsfallene tilnavnet «[[Blodveien]]».  


I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[SS Vaktbataljon Oslo]] og [[Norsk Vaktbataljon]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]], de yngste helt ned til 16 årsalderen. Også de norske fangevokterne sto for omfattende mishandling av fangene, særlig de yngste av dem, så brutalt at også SS-folkene reagerte. Hirdsjef [[Oliver Møystad]] måtte skrive til Quisling og be om at de yngste hirdmennene ble fjernet fra tjenesten.<ref name=aaw />
I tillegg til tyske vaktmannskaper gjorde omkring 360 nordmenn tjeneste ved leirene gjennom [[Hirdvaktbataljonen]] og [[SS-Vaktbataljon 6]]. De fleste av dem var rekruttert fra [[Hirden]], de yngste helt ned til 16 årsalderen. Også de norske fangevokterne sto for omfattende mishandling av fangene, særlig de yngste av dem, så brutalt at også SS-folkene reagerte. Hirdsjef [[Oliver Møystad]] måtte skrive til Quisling og be om at de yngste hirdmennene ble fjernet fra tjenesten.<ref name=aaw />


==Hverdagsliv==
==Hverdagsliv==
Linje 156: Linje 213:


De tyske okkupantene opplevde stor samarbeidsvilje fra det norske næringslivet, fra [[Norsk Hydro]] til små håndverksbedrifter.<ref name=aaw2>Aasmund Willersrud: «Samarbeidet villig med okkupanten», Aftenposten Historie, nr 2 • 2017, side 34-35.</ref> Over 200&nbsp;000 nordmenn tok såkalt «tyskerarbeid», i første rekke direkte for Wehrmacht.<ref name=aaw2 /> Mange av disse arbeider for underleverandører. Disse befant seg i et grenseland mellom Administrasjonsrådets oppfordring om å holde «hjulene i gang», og ren krigsprofittering, en balansegang og et dilemma gjennom hele okkupasjonen. Mange beveget seg farlig nær og over denne grensen.<ref>Anette Homlong Storeide: ''Norske krigsprofittører: Nazi-Tysklands velvillige medløpere''</ref>
De tyske okkupantene opplevde stor samarbeidsvilje fra det norske næringslivet, fra [[Norsk Hydro]] til små håndverksbedrifter.<ref name=aaw2>Aasmund Willersrud: «Samarbeidet villig med okkupanten», Aftenposten Historie, nr 2 • 2017, side 34-35.</ref> Over 200&nbsp;000 nordmenn tok såkalt «tyskerarbeid», i første rekke direkte for Wehrmacht.<ref name=aaw2 /> Mange av disse arbeider for underleverandører. Disse befant seg i et grenseland mellom Administrasjonsrådets oppfordring om å holde «hjulene i gang», og ren krigsprofittering, en balansegang og et dilemma gjennom hele okkupasjonen. Mange beveget seg farlig nær og over denne grensen.<ref>Anette Homlong Storeide: ''Norske krigsprofittører: Nazi-Tysklands velvillige medløpere''</ref>
=== Tyskerarbeid ===
{{Utdypende artikkel|Organisation Todt}}
Samlet var over 200&nbsp;000 nordmenn var engasjert i såkalt tyskerarbeid under krigen, de fleste av disse arbeidet for [[Wehrmacht]]. Hans Klaussen Korff, rikskommissariatets finansforvaltning rapporterte at «Den norske samarbeidsviljen (...) gjorde det mulig for okkupasjonsmakten å holde økonomien i gang helt fram til krigens siste dager.»
Også i gjennomføringen av Organisation Todts (OT) byggeprosjekter var en avhengig av norske byggefirmaer, som ofte var underleverandører til de tyske hovedentreprenørene. Det er lite som tyder på at det var vanskelig å finne norske samarbeidspartnere i OTs prosjekter, og kontraktene ble inngått frivilig, på vanlige forretningsmessige vilkår og grunnlag.


=== Kontroller ===
=== Kontroller ===
Linje 186: Linje 249:


==Utefronten==
==Utefronten==
{{thumb|Krigsminnesmerke Hyde Park London 2016 2.jpg|I Hyde Park i London ble det i 1978 reist et minnesmerke som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
{{utdypende artikkel|Utestyrkene}}
{{utdypende artikkel|Utestyrkene}}
{{thumb|Krigsminnesmerke Hyde Park London 2016 2.jpg|I Hyde Park i London ble det i 1978 reist et minnesmerke som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80&nbsp;000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26&nbsp;000 personer i utestyrkene.  
''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80&nbsp;000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26&nbsp;000 personer i utestyrkene.  


Linje 240: Linje 303:
== Lokalt ==
== Lokalt ==
* [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum]]
* [[Andre verdenskrig i Asker og Bærum]]
* [[Oslo under andre verdenskrig]]
* [[Andre verdenskrig i Stange og Romedal]]
* [[Andre verdenskrig i Stange og Romedal]]
* [[Steinkjer 1940–1945]]
* [[Steinkjer 1940–1945]]
Linje 252: Linje 316:
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig «Norge under andre verdenskrig»] på no.wikipedia.org
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig «Norge under andre verdenskrig»] på no.wikipedia.org
* [http://web.archive.org/web/20130522150143/http://www.lokalhistorie.no/nettverk/okkupasjonen.html Lokal okkupasjonshistorie] på [[NLI]]s hjemmesider (via archive.org)
* [http://web.archive.org/web/20130522150143/http://www.lokalhistorie.no/nettverk/okkupasjonen.html Lokal okkupasjonshistorie] på [[NLI]]s hjemmesider (via archive.org)
*[https://snl.no/Norge_under_andre_verdenskrig SNL: Norge under andre verdenskrig]
== Linker ==
*[https://www.youtube.com/watch?v=xKGsQNhQRyY Kappløpet: Britiske planer for Norge i 1940. Sendt på NRK i 2008]
*[https://www.youtube.com/playlist?list=PLFYoTOOlVjIATsqev3ADEjyEyLsJs11mO Spilleliste fra Forsvarets historiske filmarkiv]
*[https://www.youtube.com/playlist?list=PLFYoTOOlVjIDVhIzDl0-HDuTjwt8qK2UN Spilleliste med fokus på frigjøringen ( Forsvarets historiske filmarkiv)]
*[http://forsvaretsmuseer.no/Forsvarets-museer/Skolesiden/2.-Verdenskrig/Elevstoff-fra-krigen-1939-1945 Div. digitalisert materiale fra Forsvarets museer]
*[https://tv.nrk.no/se?s=krig-og-okkupasjon Dokumentar-serien Krig og okkupasjon (NRK)]


[[Kategori:Andre verdenskrig|  ]]
[[Kategori:Andre verdenskrig|  ]]
Kenneth Kiplesund (Kiplesund)
Skribenter
2 316

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1336485...1413549»

Navigasjonsmeny