322 662
redigeringer
utvidet
m (oppslagsord) |
(utvidet) |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Under kamphandlingene ble flere norske byer kraftig skadd, og i noen ble sentrumsområdet totalt ødelagt. [[Leiret]] i [[Elverum]] ble bombet fordi man antok at konge og regjering oppholdt seg der; de hadde da bombene falt klart å komme seg videre. Andre byer som ble totalskadd var [[Namsos]], [[Steinkjer]], [[Molde]], [[Kristiansund]], [[Bodø]] og [[Narvik]]. | Under kamphandlingene ble flere norske byer kraftig skadd, og i noen ble sentrumsområdet totalt ødelagt. [[Leiret]] i [[Elverum]] ble bombet fordi man antok at konge og regjering oppholdt seg der; de hadde da bombene falt klart å komme seg videre. Andre byer som ble totalskadd var [[Namsos]], [[Steinkjer]], [[Molde]], [[Kristiansund]], [[Bodø]] og [[Narvik]]. | ||
Den [[7. juni]] vedtok regjeringen at konge og regjering skulle ha sete i [[Storbritannia]], og derfra fortsette kampen for et fritt Norge. Den [[10. juni]] ble en kapitulasjonsavtale undertegnet i [[Trondheim]]. | Den [[7. juni]] vedtok regjeringen at konge og regjering skulle ha sete i [[Storbritannia]], og derfra fortsette kampen for et fritt Norge. Den [[10. juni]] ble en kapitulasjonsavtale undertegnet i [[Trondheim]]. | ||
==Okkupasjonen== | |||
Etter kapitulasjonen fulgte nesten fem års okkupasjon. Den var på flere måter mildere enn det som var tilfelle i andre tysk-okkuperte områder, men undertrykkelsen av anti-nazister, ulikt tenkende og etniske og seksuelle minoriteter var like brutal som ellers. Forskjellen mellom Norge og andre land, spesielt landene i Øst-Europa, lå først og fremst i at nazistene definerte nordmenn som «gode germanere» som skulle behandles med respekt. Like fullt var det fem år med undertrykkelse, rasjonering, frykt for slekt og venner som kjempet i krigen og usikkerhet for framtida. | |||
===Maktfordeling=== | |||
Samme dag som landet ble invadert hadde [[Vidkun Quisling]] utropt seg selv til statsminister på NRK Radio. Dette var ikke i tråd med den tyske planen, da de egentlig ønsket å beholde den lovlige regjeringen. Men da regjeringen nektet å kapitulere vendte tyskerne seg til Quisling, og anerkjente ham som statsminister. Dette skulle ikke vare lenge, og Quisling ble presset til å trekke seg. Den [[15. april]] ble det opprettet et [[administrasjonsrådet|administrasjonsråd]], som skulle styre de tyskkontrollerte områdene. Det ble ledet av [[Ingolf Christensen]], fylkesmann i Oslo og Akershus. Fra kapitulasjonen styrte rådet hele fastlands-Norge. | |||
De tyske okkupasjonsmyndighetene ønsket en regjering som kunne slutte fred og styre landet under tysk overherredømme. Stortingets presidentskap innledet den [[13. juni]] forhandlinger om dette. I slutten av juni sendte presidentskapet en anmodning til kongen om å abdisere. Det kom også et forslag om at man ikke lenger kunne anerkjenne [[regjeringen Nygaardsvold]] som Norges regjering. Det ble i en prøveavstemning flertall for dette i Stortinget. Kongen sa i en tale på BBC at han ikke kunne medvirke til en slik ordning, da den var påtvunget og grunnlovsstridig. Hans nei styrket moralen kraftig blant de som ville kjempe videre. | |||
[[25. september]] 1940 ble riksrådsforhandlingene avbrutt av rikskommissær [[Josef Terboven]]. Kongen og regjeringen Nygaardsvold ble erklært avsatt, og administrasjonsrådet ble oppløst. Alle andre partier enn [[Nasjonal Samling]] ble forbudt. Etter dette fulgte omkring halvannet år med tysk styre. | |||
Den [[1. februar]] [[1942]] kom så Vidkun Quisling igjen til makten gjennom [[statsakten på Akershus]]. Han ble leder for en kommissarisk regjering. De fleste av de kommissariske statsrådene tilhørte Nasjonal Samling, men man hentet også inn tyskvennlige utenfor partiets rekker. | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | [[Kategori:Andre verdenskrig| ]] | ||
[[Kategori:Kriger]] | [[Kategori:Kriger]] | ||