Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 48: Linje 48:
De tyske okkupasjonsmyndighetene ønsket en regjering som kunne slutte fred og styre landet under tysk overherredømme. Stortingets presidentskap innledet den [[13. juni]] forhandlinger om dette. I slutten av juni sendte presidentskapet en anmodning til kongen om å abdisere. Det kom også et forslag om at man ikke lenger kunne anerkjenne [[regjeringen Nygaardsvold]] som Norges regjering. Det ble i en prøveavstemning flertall for dette i Stortinget. Kongen sa i en tale på BBC at han ikke kunne medvirke til en slik ordning, da den var påtvunget og grunnlovsstridig. Hans nei styrket moralen kraftig blant de som ville kjempe videre.  
De tyske okkupasjonsmyndighetene ønsket en regjering som kunne slutte fred og styre landet under tysk overherredømme. Stortingets presidentskap innledet den [[13. juni]] forhandlinger om dette. I slutten av juni sendte presidentskapet en anmodning til kongen om å abdisere. Det kom også et forslag om at man ikke lenger kunne anerkjenne [[regjeringen Nygaardsvold]] som Norges regjering. Det ble i en prøveavstemning flertall for dette i Stortinget. Kongen sa i en tale på BBC at han ikke kunne medvirke til en slik ordning, da den var påtvunget og grunnlovsstridig. Hans nei styrket moralen kraftig blant de som ville kjempe videre.  


[[25. september]] 1940 ble riksrådsforhandlingene avbrutt av rikskommissær [[Josef Terboven]]. Kongen og regjeringen Nygaardsvold ble erklært avsatt, og administrasjonsrådet ble oppløst. Alle andre partier enn [[Nasjonal Samling]] ble forbudt. Etter dette fulgte omkring halvannet år med tysk styre.  
[[25. september]] 1940 ble riksrådsforhandlingene avbrutt av rikskommissær [[Josef Terboven]]. Kongen og regjeringen Nygaardsvold ble erklært avsatt, og administrasjonsrådet ble oppløst. Alle andre partier enn [[Nasjonal Samling]] ble forbudt. Etter dette fulgte omkring halvannet år med styre gjennom Terbovens såkalte [[De kommissariske statsråder|«kommissariske statsråder»]]. De fleste av de «kommissariske statsrådene» tilhørte Nasjonal Samling, men det ble også rekruttert noen få utenfor partiets rekker.


Den [[1. februar]] [[1942]] kom så Vidkun Quisling igjen til makten gjennom [[statsakten på Akershus]]. Han ble leder for en kommissarisk regjering med tittelen [[ministerpresident]]. De fleste av de kommissariske statsrådene tilhørte Nasjonal Samling, men man hentet også inn tyskvennlige utenfor partiets rekker.
Den [[1. februar]] [[1942]] kom så Vidkun Quisling igjen til makten gjennom [[statsakten på Akershus]]. Han ble leder for en såkalt [[Vidkun Quislings andre regjering|«nasjonal regjering»]] med tittelen [[ministerpresident]].
 
{| class="wikitable"
!Periode
!Regjering
|-
|[[9. april]] [[1940]]–[[15. april]] [[1940]]
|[[Vidkun Quislings første regjering]]
|-
|[[15. april]] [[1940]]–[[22. september]] [[1940]]
|[[Administrasjonsrådet]]
|-
|[[22. september]] [[1940]]–[[1. februar]] [[1942]]
|[[De kommissariske statsråder]]
|-
|[[1. februar]] [[1942]]–[[8. mai]] [[1945]]
|[[Vidkun Quislings andre regjering]]
|}


==Hverdagsliv==
==Hverdagsliv==
Linje 80: Linje 97:


{{utdypende artikkel|Utestyrkene}}
{{utdypende artikkel|Utestyrkene}}
 
{{thumb|Krigsminnesmerke Hyde Park London 2016 2.jpg|I Hyde Park i London ble det i 1978 reist et minnesmerke som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene.  
''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene.  


Skribenter
95 108

redigeringer

Navigasjonsmeny