Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

==Invasjonen==

{{utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}}

Den tyske hovedstyrken som gikk inn mot Oslo for å sikre seg hovedstaden og dermed tvinge fram en kapitulasjon ble beskutt da de nådde [[Drøbaksundet]]. De ble møtt av ildgivning både fra batteriene over [[Drøbak]] og fra [[Oscarsborg]]. Flaggskipet, den tunge krysseren [[«Blücher»]] ble senket, med stort tap av menneskeliv. Skipet gikk ned ved [[Askholmene (Frogn)|Askholmene]], der vraket fremdeles ligger. Dette førte til at styrkene måtte snu. Tidlig på morgen ble soldater satt i land i [[Son]], og de begynte raskt å bevege seg mot Oslo. Men planen hadde da allerede mislykkes; konge og regjering hadde fått mulighet til å komme seg ut av Oslo.  

Flere andre byer ble angrepet, men de tyske styrkene møtte der bare minimal motstand.

===Felttoget i Norge===

{{utdypende artikkel|Felttoget i Norge 1940}}

Etter kapitulasjonen fulgte nesten fem års okkupasjon. Den var på flere måter mildere enn det som var tilfelle i andre tysk-okkuperte områder, men undertrykkelsen av anti-nazister, ulikt tenkende og etniske og seksuelle minoriteter var like brutal som ellers. Forskjellen mellom Norge og andre land, spesielt landene i Øst-Europa, lå først og fremst i at nazistene definerte nordmenn som «gode germanere» som skulle behandles med respekt. Like fullt var det fem år med undertrykkelse, rasjonering, frykt for slekt og venner som kjempet i krigen og usikkerhet for framtida.

==Politisk styre==

Det sto opptil 400&nbsp;000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>{{Kilde www|tittel = Hvor mange var de egentlig?|url = http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html|verk = Bergens Tidende|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Norge under 2. verdenskrig|url = http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/|verk = www.norge.dk|besøksdato = 8. februar 2017}}</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn. Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen.

=== Den tyske polititjenesten ===

{{utdypende artikkel|Sicherheitsdienst|Sicherheitspolizei|Gestapo}}

Den faktiske lederen av SIPO og SD i Norge var i praksis Rediess' nestkommanderende, SS-Oberführer [[Heinrich Fehlis]] (grad tilsvarende [[oberst]]) med den offisielle tittelen ''Befehlshaber der Sipo und des SD'' (BdS). Fehlis hadde bakgrunn fra SD i Tyskland, og kom til Norge i slutten av april fra Stapostelle Frankfurt.  

=== Lebensborn ===

{{utdypende artikkel|Lebensborn}}

===Fengelser og fangeleire===

{{utdypende artikkel|Hverdagsliv under andre verdenskrig}}

{{thumb|Oslo andre verdenskrig koe.jpg|Kø utenfor butikk i Oslo i 1942|Royal Norwegian Information Service, Washington D.C.}}

Noe av de første tingene folk flest merket var [[rasjonering]]en av matvarer, drivstoff og annet. Etterhvert som krigen gikk sin gang ble rasjonene stadig mindre, og flere varer som ble regnet som viktige for den tyske krigsinnsatsen ble rasjonert. Biler ble kjørt med knottgeneratorer. Tobakk var strengt rasjonert, og mange skaffet seg en tobakksplante og røyket bladet fra den i pipa. Brennevin ble også rasjonert. Klær var også mangelvare, så det ble lappet og stoppet så lenge ting holdt seg sammen. Uvante materialer ble brukt, som fiskeskinn til å lage sko. Når en butikk fikk inn varer kunne det bli svært lange køer.

Utvalget av mat var sparsomt, og det ble mye [[potet]] og [[kålrot]] på bordet. Disse vitaminrike knollene reddet nordmenn fra underernæring. Mat ble gjerne stekt i tran, hvilket jo også bidro til å holde folk friske selv om det ikke gjorde mye for matgleden. Matauk ble viktig, og de fleste hageflekker ble spadd opp for å gi plass til poteter og grønnsaker. Mange skaffet seg en gris; begrepet «villagris» ble godt kjent i løpet av krigsårene. Bærplukking var også viktig for å få vitaminer og litt avveksling, og kanskje ikke minst noe søtt.

En annen ting alle raskt fikk merke var blendingen. Blending ble påbudt straks etter 9. april 1940, for at allierte fly ikke skulle kunne orientere seg. Brudd for forskriftene førte til bot på fra tyve til femti kroner. Man måtte ha spesielle blendingsgardiner, sorte gardiner som ble festet i vinduskarmene slik at ikke noe lys slapp ut. Biler fikk spesielle blendingshetter på lysene, og gatelys ble utstyrt med skjermer slik at bare litt lys slapp ut, eller med blå pærer. De fleste gatelys ble etterhvert slått helt av. Stolper ble merket med hvitmaling så folk kunne se dem i mørket. Sykler måtte også blendes, og mange ble bøtelagt for å ha for dårlig blending der. Veiene ble for første gang merket med hvite striper for å gjøre det lettere å kjøre i dårlig lys. I byene var det «lostjeneste», unge menn som mot betaling fulgte folk hjem i mørket.

Etterhvert ble det også tydelig for alle at det okkuperte Norge var en politistat. Det var hyppige kontroller av identitetspapirer. I grenseområdene måtte man ha [[grensepass]] i tillegg til vanlige papirer. Kontrollene ble foretatt både av tyske soldater, [[Gestapo]], norsk politi og avdelinger fra [[Hirden]]. Både biler, fotgjengere, syklister og folk på hestekjerrer måtte regne med å bli stoppet. Det ble naturlig nok særlig mange kontroller når det hadde skjedd noe spesielt, som en sabotasjeaksjon.  

Hverdagsmotstanden bredte etterhvert om seg. Mange ønsket å vise en viss motstand, og man brukte blant annet binders i jakkeslaget eller topplue. Disse motstandstegnene, bindersen som symbol på samhold og nisselua som symbol på rødfargen fra det norske flagget og på gamle, norske tradisjoner, skapte stort oppstuss, og begge deler ble forbudt. Det norske flagget ble også forbudt, og det var stor oppfinnsomhet med å putte inn rødt, hvitt og blått i forskjellige motiver på f.eks. julekort. Ting som dette var en form for individuell trass mot okkupasjonsmakten, men fordi den spredde seg til så mange fikk den karakter av kampanjer. Om den ikke påvirket krigens gang var den en evinnelig småstein i ridestøvlene til Terboven.

==Motstand==

Allerede kort tid etter invasjonen kom de første forordningene som rammet jøder. I oktober [[1942]] begynte arrestasjonene, og i november samme år ble de første jødene sendt til konsentrasjonsleire. Av de omkring 2200 jødene som bodde i Norge i april 1940 ble 767 sendt til leirene. Av disse var det bare 32 som kom levende gjennom krigen. Omkring 1400 jøder klarte å flykte til Sverige eller Storbritannia, mens noen ytterst få klart å leve i skjul i Norge gjennom hele krigen.

==Freden==

{{utdypende artikkel|Frigjøringen 1945}}

Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland betingelsesløst. Det var stor frykt for at de tyske styrkene i Norge ikke skulle akseptere nederlaget, og med flere hundre tusen mann og sterke forsvarsverker var det uklart hvordan det ville gå. Karl Dönitz, som hadde tatt over som rikspresident i Tyskland etter Hitlers selvmord, ga ordre til kommandanten i Norge om umiddelbar kapitulasjon, og hjemmestyrkene kunne begynne å ta kontroll over landet.  

De fleste steder i Norge har et minnesmerke som nevner de fra stedet som falt under krigen. Disse monumentene har gjerne vært sentrale i feiringa av [[grunnlovsdagen]], og det er også vanlig med kransnedleggelse og taler på [[frigjøringsdagen]] og mange steder også på 1. mai.

==Litteratur==

* [http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_andre_verdenskrig «Norge under andre verdenskrig»] på no.wikipedia.org

* [http://web.archive.org/web/20130522150143/http://www.lokalhistorie.no/nettverk/okkupasjonen.html Lokal okkupasjonshistorie] på [[NLI]]s hjemmesider (via archive.org)

[[Kategori:Andre verdenskrig|  ]]