Skribenter
53 236
redigeringer
Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Evakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms: Språkvask og rettet.
(→Evakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms: Språkvask og rettet.) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Invasjonen== | ==Invasjonen== | ||
{{thumb|Steinkjer i brann.jpg|Flere norske byer ble bombet våren 1940. Her fra Steinkjer 21. april 1940. Praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner.|Ukjent}} | {{thumb|Steinkjer i brann.jpg|Flere norske byer ble bombet våren 1940. Her fra Steinkjer 21. april 1940. Praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner.|Ukjent}} | ||
{{utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}} | {{utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}} | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
Flere andre byer ble angrepet, men de tyske styrkene møtte der bare minimal motstand. | Flere andre byer ble angrepet, men de tyske styrkene møtte der bare minimal motstand. | ||
=== Krigens største sjøslag ved Narvik === | |||
Tyskernes angrep på norske byer [[9. april]] gikk stort sett etter planen. Unntaket var [[Oslo]] og [[Narvik]]. I Oslo ble den 205 meter lange krysseren [[«Blücher»]] med sin besetning på 1000 mann senket ved [[Drøbak]], noe som tok brodden av angrepet på Oslo. | |||
I Narvik gikk det enda verre for den tyske marinen. Dit hadde ti jagere transportert okkupasjonstroppene. Fartøyene var nye og representerte halvparten av landets jagerflåte. Hver av dem var 130 meter lange og hadde en besetning på 325 mann. Planen var at de etter fullført oppdrag skulle trekke seg ut av den trange [[Ofotfjorden]]. Det rakk de ikke før de ble angrepet av britiske krigsskip, og krigshistoriens største sjøslag ble utkjempet. Det ble store menneskelige og materielle tap både for norske, britiske og tyske deltakere. En rekke fartøyer ble senket deriblant de norske panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] samt alle de tyske jagerne og deres forsyningsskip. | |||
===Felttoget i Norge=== | ===Felttoget i Norge=== | ||
{{thumb|Felttoget i Norge 1940.jpg|Felttoget i Norge, tyske operasjoner i rødt, norske og allierte i blått|}} | |||
{{utdypende artikkel|Felttoget i Norge 1940}} | {{utdypende artikkel|Felttoget i Norge 1940}} | ||
| Linje 38: | Linje 41: | ||
Etter kapitulasjonen fulgte nesten fem års okkupasjon. Den var på flere måter mildere enn det som var tilfelle i andre tysk-okkuperte områder, men undertrykkelsen av anti-nazister, ulikt tenkende og etniske og seksuelle minoriteter var like brutal som ellers. Forskjellen mellom Norge og andre land, spesielt landene i Øst-Europa, lå først og fremst i at nazistene definerte nordmenn som «gode germanere» som skulle behandles med respekt. Like fullt var det fem år med undertrykkelse, rasjonering, frykt for slekt og venner som kjempet i krigen og usikkerhet for framtida. | Etter kapitulasjonen fulgte nesten fem års okkupasjon. Den var på flere måter mildere enn det som var tilfelle i andre tysk-okkuperte områder, men undertrykkelsen av anti-nazister, ulikt tenkende og etniske og seksuelle minoriteter var like brutal som ellers. Forskjellen mellom Norge og andre land, spesielt landene i Øst-Europa, lå først og fremst i at nazistene definerte nordmenn som «gode germanere» som skulle behandles med respekt. Like fullt var det fem år med undertrykkelse, rasjonering, frykt for slekt og venner som kjempet i krigen og usikkerhet for framtida. | ||
==Politisk styre== | ==Politisk styre== | ||
| Linje 79: | Linje 78: | ||
=== Den tyske polititjenesten === | === Den tyske polititjenesten === | ||
{{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for alt tysk politi i Norge. Her holder han en tale, med [[Vidkun Quisling]] ved sin venstre side.|Ukjent/[[Riksarkivet]]}} | {{thumb|Wilhelm Rediess taler.jpg|[[Wilhelm Rediess]] var øverstkommanderende for alt tysk politi i Norge. Her holder han en tale, med [[Vidkun Quisling]] ved sin venstre side.|Ukjent/[[Riksarkivet]]}} | ||
{{utdypende artikkel|Sicherheitsdienst|Sicherheitspolizei|Gestapo}} | {{utdypende artikkel|Sicherheitsdienst|Sicherheitspolizei|Gestapo}} | ||
I Norge ble [[Sicherheitsdienst]] (SD) og [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) etablert i juni 1940 under felles kommando med politigeneral [[Wilhelm Rediess]] som sjef under hele okkupasjonen. Rediess' offisielle tittel var ''Der höhere SS- und Polizeiführer Nord, Polizeigeneral''. Norge var det første okkuperte landet hvor SIPO og SD sto under felle kommando, og Rediess var da leder for alt tysk politi i Norge, med unntak av ''feltgendarmeriet'' (militærpolitiet) som var en del av [[Wehrmacht]]. Han hadde også overordnet kommando over de [[Waffen-SS]]-styrker som ble flyttet til fronten i Finland etter angrepet på Sovjetunionen juni 1941. Rediess rapporterte direkte til både Heinrich Himmler i Tyskland og [[Josef Terboven]] i Norge, og hadde et nært samarbeid med Terboven. | I Norge ble [[Sicherheitsdienst]] (SD) og [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) etablert i juni 1940 under felles kommando med politigeneral [[Wilhelm Rediess]] som sjef under hele okkupasjonen. Rediess' offisielle tittel var ''Der höhere SS- und Polizeiführer Nord, Polizeigeneral''. Norge var det første okkuperte landet hvor SIPO og SD sto under felle kommando, og Rediess var da leder for alt tysk politi i Norge, med unntak av ''feltgendarmeriet'' (militærpolitiet) som var en del av [[Wehrmacht]]. Han hadde også overordnet kommando over de [[Waffen-SS]]-styrker som ble flyttet til fronten i Finland etter angrepet på Sovjetunionen juni 1941. Rediess rapporterte direkte til både Heinrich Himmler i Tyskland og [[Josef Terboven]] i Norge, og hadde et nært samarbeid med Terboven. | ||
| Linje 105: | Linje 104: | ||
=== Lebensborn === | === Lebensborn === | ||
{{utdypende artikkel|Lebensborn}} | {{utdypende artikkel|Lebensborn}} | ||
Etter at den øverste sjefen for tysk politi og SS i Norge, [[Wilhelm Rediess]] i mars 1941 fikk inn rapporter om at et stort antall norske kvinner var blitt gravide med tyske soldater, ble [[Lebensborn]]-programmet igangsatt også i Norge, og det ble gjennom dette opprettet en rekke mødre- og barnehjem for ugifte norske kvinner som fikk barn med tyske soldater, fortrinnsvis fra [[Schutzstaffel|SS]]. Rundt 8 000 barn ble født på disse hjemmene i løpet av krigsårene. | |||
===Fengelser og fangeleire=== | ===Fengelser og fangeleire=== | ||
| Linje 185: | Linje 185: | ||
== Evakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms == | == Evakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms == | ||
{{utdypende artikkel|Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms}} | {{utdypende artikkel|Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms}} | ||
Som følge av de tyske militære nederlag og tilbaketogen fra Murmanskfronten, ble de beordret tilbaketrekning helt til [[Lyngen kommune|Lyngen]] i [[Troms]]. På direkte ordre fra Hitler skulle befolkningen | Som følge av de tyske militære nederlag og tilbaketogen fra Murmanskfronten, ble de beordret tilbaketrekning helt til [[Lyngen kommune|Lyngen]] i [[Troms]]. På direkte ordre fra Hitler skulle befolkningen evakueres, og at de tyske styrkene skulle benytte seg av «den brente jords taktikk» for å hindre den fiendtlige, sovjetiske Den røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt. | ||
Ordren ble iverksatt av generaloberst [[Lothar Rendulic]] som | Ordren ble iverksatt av generaloberst [[Lothar Rendulic]] som nylig hadde fått kommandoen over [[20. Gebirgsarmee]], og evakueringen som ble utført med tvang pågikk fra oktober [[1944]]. Fra norsk side ble prosessen ledet av politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] sammen med sosialminister [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Andreas Lippestad]]. | ||
De fleste av sivilbefolkningen på nesten {{formatnum:60000}} ble | De fleste av sivilbefolkningen på nesten {{formatnum:60000}} ble forsøkt tvangsflyttet sørover, men omkring {{formatnum:25000}} mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark fra områdene de bodde på fram til sovjetiske styrker eller norske politistyrker kom til områdene. Om lag 300 døde som følge av evakueringen og overvintring i de nedbrente områdene. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved [[Bjørnevatn gruver]] da kampene raste mot de sovjetiske troppene som kom inn i Sør-Varanger.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/10/19/nyheter/innenriks/russland/finnmark/35813737/ 70 år siden russerne frigjorde Finnmark], Dagbladet, 19. oktober 2014, lest 9. februar 2017</ref> Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet.<ref>Skogheim, Dag i ''Dag og Tid'', 17. oktober 2014.</ref> | ||
==Freden== | ==Freden== | ||
{{thumb|Kongefamilien 1945.jpg|Kongefamilien på vei inn til Oslo. Kronprins Olav hadde vært i landet en tid allerede, men kom familien i møte|Lt. E.A. Zimmermann, Royal Navy}} | |||
{{utdypende artikkel|Frigjøringen 1945}} | {{utdypende artikkel|Frigjøringen 1945}} | ||
Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland betingelsesløst. Det var stor frykt for at de tyske styrkene i Norge ikke skulle akseptere nederlaget, og med flere hundre tusen mann og sterke forsvarsverker var det uklart hvordan det ville gå. Karl Dönitz, som hadde tatt over som rikspresident i Tyskland etter Hitlers selvmord, ga ordre til kommandanten i Norge om umiddelbar kapitulasjon, og hjemmestyrkene kunne begynne å ta kontroll over landet. | Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland betingelsesløst. Det var stor frykt for at de tyske styrkene i Norge ikke skulle akseptere nederlaget, og med flere hundre tusen mann og sterke forsvarsverker var det uklart hvordan det ville gå. Karl Dönitz, som hadde tatt over som rikspresident i Tyskland etter Hitlers selvmord, ga ordre til kommandanten i Norge om umiddelbar kapitulasjon, og hjemmestyrkene kunne begynne å ta kontroll over landet. | ||