Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 16: Linje 16:
==Invasjonen==
==Invasjonen==
{{thumb|Steinkjer i brann.jpg|Flere norske byer ble bombet våren 1940. Her fra Steinkjer 21. april 1940. Praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner.|Ukjent}}
{{thumb|Steinkjer i brann.jpg|Flere norske byer ble bombet våren 1940. Her fra Steinkjer 21. april 1940. Praktisk talt hele sentrum ble lagt i ruiner.|Ukjent}}
{{thumb|Felttoget i Norge 1940.jpg|Felttoget i Norge, tyske operasjoner i rødt, norske og allierte i blått|}}
{{utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}}
{{utdypende artikkel|Angrepet på Norge 1940}}


Linje 30: Linje 29:


===Felttoget i Norge===
===Felttoget i Norge===
 
{{thumb|Felttoget i Norge 1940.jpg|Felttoget i Norge, tyske operasjoner i rødt, norske og allierte i blått|}}
{{utdypende artikkel|Felttoget i Norge 1940}}
{{utdypende artikkel|Felttoget i Norge 1940}}


Linje 186: Linje 185:
== Evakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms ==
== Evakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms ==
{{utdypende artikkel|Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms}}
{{utdypende artikkel|Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms}}
Som følge av de tyske militære nederlag og tilbaketogen fra Murmanskfronten, ble de beordret tilbaketrekning helt til [[Lyngen kommune|Lyngen]] i [[Troms]]. På direkte ordre fra Hitler skulle befolkningen bli tvangsevakuert, og at de tyske styrkene skulle benytte seg av den såkalte «den brente jords taktikk» for å hindre den fiendtlige, sovjetiske Den røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for den såkalte Lyngenlinjen ble brent og ødelagt.
Som følge av de tyske militære nederlag og tilbaketogen fra Murmanskfronten, ble de beordret tilbaketrekning helt til [[Lyngen kommune|Lyngen]] i [[Troms]]. På direkte ordre fra Hitler skulle befolkningen evakueres, og at de tyske styrkene skulle benytte seg av «den brente jords taktikk» for å hindre den fiendtlige, sovjetiske Den røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for Lyngenlinjen ble brent og ødelagt.


Ordren ble iverksatt av generaloberst [[Lothar Rendulic]] som nettopp hadde fått kommandoen over [[20. Gebirgsarmee]], og pågikk fra oktober [[1944]] til mai [[1945]]. Fra norsk side ble prosessen ledet av  politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] sammen med sosialminister [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Andreas Lippestad]].
Ordren ble iverksatt av generaloberst [[Lothar Rendulic]] som nylig hadde fått kommandoen over [[20. Gebirgsarmee]], og evakueringen som ble utført med tvang pågikk fra oktober [[1944]]. Fra norsk side ble prosessen ledet av  politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] sammen med sosialminister [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Andreas Lippestad]].


De fleste av sivilbefolkningen på nesten {{formatnum:60000}} ble også forsøkt tvangsflyttet sørover, men omkring {{formatnum:25000}} mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark fra områdene de bodde på ble evakuert fram til sovjetiske styrker eller norske politistyrker kom til områdene. Om lag 300 døde som følge av evakueringen og overvintring i de nedbrente områdene. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved [[Bjørnevatn gruver]] da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/10/19/nyheter/innenriks/russland/finnmark/35813737/ 70 år siden russerne frigjorde Finnmark], Dagbladet, 19. oktober 2014, lest 9. februar 2017</ref> Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet.<ref>Skogheim, Dag i ''Dag og Tid'', 17. oktober 2014.</ref>
De fleste av sivilbefolkningen på nesten {{formatnum:60000}} ble forsøkt tvangsflyttet sørover, men omkring {{formatnum:25000}} mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark fra områdene de bodde på fram til sovjetiske styrker eller norske politistyrker kom til områdene. Om lag 300 døde som følge av evakueringen og overvintring i de nedbrente områdene. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved [[Bjørnevatn gruver]] da kampene raste mot de sovjetiske troppene som kom inn i Sør-Varanger.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/10/19/nyheter/innenriks/russland/finnmark/35813737/ 70 år siden russerne frigjorde Finnmark], Dagbladet, 19. oktober 2014, lest 9. februar 2017</ref> Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet.<ref>Skogheim, Dag i ''Dag og Tid'', 17. oktober 2014.</ref>


==Freden==
==Freden==
 
{{thumb|Kongefamilien 1945.jpg|Kongefamilien på vei inn til Oslo. Kronprins Olav hadde vært i landet en tid allerede, men kom familien i møte|Lt. E.A. Zimmermann, Royal Navy}}
{{utdypende artikkel|Frigjøringen 1945}}
{{utdypende artikkel|Frigjøringen 1945}}


{{thumb|Kongefamilien 1945.jpg|Kongefamilien på vei inn til Oslo. Kronprins Olav hadde vært i landet en tid allerede, men kom familien i møte|Lt. E.A. Zimmermann, Royal Navy}}
Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland betingelsesløst. Det var stor frykt for at de tyske styrkene i Norge ikke skulle akseptere nederlaget, og med flere hundre tusen mann og sterke forsvarsverker var det uklart hvordan det ville gå. Karl Dönitz, som hadde tatt over som rikspresident i Tyskland etter Hitlers selvmord, ga ordre til kommandanten i Norge om umiddelbar kapitulasjon, og hjemmestyrkene kunne begynne å ta kontroll over landet.  
Den 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland betingelsesløst. Det var stor frykt for at de tyske styrkene i Norge ikke skulle akseptere nederlaget, og med flere hundre tusen mann og sterke forsvarsverker var det uklart hvordan det ville gå. Karl Dönitz, som hadde tatt over som rikspresident i Tyskland etter Hitlers selvmord, ga ordre til kommandanten i Norge om umiddelbar kapitulasjon, og hjemmestyrkene kunne begynne å ta kontroll over landet.  


Skribenter
53 254

redigeringer

Navigasjonsmeny