322 603
redigeringer
Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Hverdagsliv
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
|[[Vidkun Quislings andre regjering]] | |[[Vidkun Quislings andre regjering]] | ||
|} | |} | ||
De lovlig valgte, norske myndighetene etablerte seg i utlandet. Særlig viktig var [[Londonregjeringen]], men [[eksilmyndighetene under andre verdenskrig|eksilmyndighetene]] omfatter også andre organer. | |||
== Den tyske tilstedeværelsen == | == Den tyske tilstedeværelsen == | ||
| Linje 107: | Linje 109: | ||
Etter at den øverste sjefen for tysk politi og SS i Norge, [[Wilhelm Rediess]] i mars 1941 fikk inn rapporter om at et stort antall norske kvinner var blitt gravide med tyske soldater, ble [[Lebensborn]]-programmet igangsatt også i Norge, og det ble gjennom dette opprettet en rekke mødre- og barnehjem for ugifte norske kvinner som fikk barn med tyske soldater, fortrinnsvis fra [[Schutzstaffel|SS]]. Rundt 8 000 barn ble født på disse hjemmene i løpet av krigsårene. | Etter at den øverste sjefen for tysk politi og SS i Norge, [[Wilhelm Rediess]] i mars 1941 fikk inn rapporter om at et stort antall norske kvinner var blitt gravide med tyske soldater, ble [[Lebensborn]]-programmet igangsatt også i Norge, og det ble gjennom dette opprettet en rekke mødre- og barnehjem for ugifte norske kvinner som fikk barn med tyske soldater, fortrinnsvis fra [[Schutzstaffel|SS]]. Rundt 8 000 barn ble født på disse hjemmene i løpet av krigsårene. | ||
=== | ===Fengsler og fangeleire=== | ||
{{thumb|Sletta1.jpg|[[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta fangeleir]] i Troms, fotografert omkring 1947.}} | {{thumb|Sletta1.jpg|[[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta fangeleir]] i Troms, fotografert omkring 1947.}} | ||
{{utdypende artikkel|Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig}} | {{utdypende artikkel|Fengsler og fangeleire under andre verdenskrig}} | ||
| Linje 154: | Linje 156: | ||
=== Holdninger overfor de tyske okkupantene === | === Holdninger overfor de tyske okkupantene === | ||
Den britiske etterretningstjenesten som kartla folkestemningen i de okkuperte landene kom imidlertid til at omkring 10 prosent av befolkningen var innbitte motstandere av de tyske makthaverne, 10 prosent var pro-tyske, mens de resterende 80 prosentene var mer eller mindre likeglade. [[LO]]-formann [[Konrad Nordahl]] hevder i sin bok ''Med LO for frihet'' (1969) at disse anslag var noenlunde representative også for forholdene i Norge under okkupasjonen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2015/02/02/kultur/meninger/kronikk/debatt/kampen_om_tungvannet/37494381/ Dagbladet - Norges krigspsykose (2. februar 2015)]</ref> | Den britiske etterretningstjenesten som kartla folkestemningen i de okkuperte landene kom imidlertid til at omkring 10 prosent av befolkningen var innbitte motstandere av de tyske makthaverne, 10 prosent var pro-tyske, mens de resterende 80 prosentene var mer eller mindre likeglade. [[LO]]-formann [[Konrad Nordahl]] hevder i sin bok ''Med LO for frihet'' (1969) at disse anslag var noenlunde representative også for forholdene i Norge under okkupasjonen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2015/02/02/kultur/meninger/kronikk/debatt/kampen_om_tungvannet/37494381/ Dagbladet - Norges krigspsykose (2. februar 2015)]</ref> | ||
=== Informasjon === | |||
{{utdypende artikkel|Aviser under andre verdenskrig}} | |||
Pressen ble underlagt streng sensur. I tillegg ble [[NRK]] nazifisert. Etter en tid ble det klart for okkupasjonsmyndighetene at de færreste hørte på NRK, men heller på nyhetsssendingene fra London – selv om det var forbudt. Dermed ble radioapparatene inndratt. | |||
Folks viktigste nyhetskanal ble dermed illegale radioer, [[den illegale presse]] og ikke minst spredning av nyheter fra person til person. | |||
==Motstand== | ==Motstand== | ||
| Linje 218: | Linje 228: | ||
==Krigens spor i lokalsamfunnene== | ==Krigens spor i lokalsamfunnene== | ||
{{thumb|Son Minnestøtta03.JPG|Over hele landet finner man minnesmerker over stedets falne 1940–1945. Her minnestøtta i Son, der fem personer falt, en av dem på krigens første dag og den siste bare en uke før krigen tok slutt.|Chris Nyborg (2006)}} | {{thumb|Son Minnestøtta03.JPG|Over hele landet finner man minnesmerker over stedets falne 1940–1945. Her minnestøtta i Son, der fem personer falt, en av dem på krigens første dag og den siste bare en uke før krigen tok slutt.|Chris Nyborg (2006)}} | ||
Krig og okkupasjon satte dype spor i lokalsamfunnene i Norge, både fysiske spor i landskapet og på bygninger, og ikke minst de psykiske sporene hos de som opplevde krigen. Den skapte også dype og langvarige konflikter mellom de som sto på forskjellig side. En så skjellsettende opplevelse som dette ble også overført til neste generasjon og til barnebarn, slik at minnet om krigen har holdt seg svært levende for mange, også de som er født lenge etter 1945. Etterhvert som årene går er det stadig færre som har egne minner fra krigsårene. Sporene i form av [[Festung Norwegen|festningsverk]], [[tyskerbrakke]]r og ikke minst de mange minnesmerker som er satt opp i norske byer og bygder er allikevel til stede. På de stedene som ble bomba under krigen er sporene indirekte synlige. Går man for eksempel gjennom [[Leiret (Elverum)|Leiret]] i [[Elverum kommune|Elverum]] er det lett å se at nesten alle bygninger i sentrum er reist etter krigen, fordi de meste av tettstedet ble fullstendig rasert av tysk bombing i april 1940. Den samme skjebne ble flere andre norske byer og tettsteder til del. | Krig og okkupasjon satte dype spor i lokalsamfunnene i Norge, både fysiske spor i landskapet og på bygninger, og ikke minst de psykiske sporene hos de som opplevde krigen. Den skapte også dype og langvarige konflikter mellom de som sto på forskjellig side. En så skjellsettende opplevelse som dette ble også overført til neste generasjon og til barnebarn, slik at minnet om krigen har holdt seg svært levende for mange, også de som er født lenge etter 1945. Etterhvert som årene går er det stadig færre som har egne minner fra krigsårene. Sporene i form av [[Festung Norwegen|festningsverk]], [[tyskerbrakke]]r og ikke minst de mange minnesmerker som er satt opp i norske byer og bygder er allikevel til stede. På de stedene som ble bomba under krigen er sporene indirekte synlige. Går man for eksempel gjennom [[Leiret (Elverum)|Leiret]] i [[Elverum kommune|Elverum]] er det lett å se at nesten alle bygninger i sentrum er reist etter krigen, fordi de meste av tettstedet ble fullstendig rasert av tysk bombing i april 1940. Den samme skjebne ble blant annet [[Steinkjer]] og flere andre norske byer og tettsteder til del. | ||
De fleste steder i Norge har et minnesmerke som nevner de fra stedet som falt under krigen. Disse monumentene har gjerne vært sentrale i feiringa av [[grunnlovsdagen]], og det er også vanlig med kransnedleggelse og taler på [[frigjøringsdagen]] og mange steder også på 1. mai. | De fleste steder i Norge har et minnesmerke som nevner de fra stedet som falt under krigen. Disse monumentene har gjerne vært sentrale i feiringa av [[grunnlovsdagen]], og det er også vanlig med kransnedleggelse og taler på [[frigjøringsdagen]] og mange steder også på 1. mai. | ||