Andre verdenskrig: Forskjell mellom sideversjoner

Som følge av de tyske militære nederlag og tilbaketogen fra Murmanskfronten, ble de beordret tilbaketrekning helt til [[Lyngen kommune|Lyngen]] i [[Troms]]. På direkte ordre fra Hitler skulle befolkningen bli tvangsevakuert, og at de tyske styrkene skulle benytte seg av den såkalte «den brente jords taktikk» for å hindre den fiendtlige, sovjetiske Den røde armé i å dra nytte av ressursene dit de kom. Dette innebar at mesteparten av bygningsmassen og infrastrukturen i de norske områdene øst for den såkalte Lyngenlinjen ble brent og ødelagt.

Ordren ble iverksatt av generaloberst [[Lothar Rendulic]] som nettopp hadde fått kommandoen over [[20. Gebirgsarmee]], og pågikk fra oktober [[1944]] til mai [[1945]]. Fra norsk side ble prosessen ledet av  politiminister [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] sammen med sosialminister [[Johan Lippestad (1902–1961)|Johan Andreas Lippestad]].

De fleste av sivilbefolkningen på nesten {{formatnum:60000}} ble også forsøkt tvangsflyttet sørover, men omkring {{formatnum:25000}} mennesker gjemte seg bort til fjells og i utmark fra områdene de bodde på ble evakuert fram til sovjetiske styrker eller norske politistyrker kom til områdene. Om lag 300 døde som følge av evakueringen og overvintring i de nedbrente områdene. Omkring 3000 mennesker gjemte seg i tunnelene ved [[Bjørnevatn gruver]] da kampene raste før den sovjetiske innmarsjen i Sør-Varanger.<ref>[http://www.dagbladet.no/2014/10/19/nyheter/innenriks/russland/finnmark/35813737/ 70 år siden russerne frigjorde Finnmark], Dagbladet, 19. oktober 2014, lest 9. februar 2017</ref> Gamle og syke ble plassert på institusjoner lenger sør i landet, de fleste av disse kom aldri tilbake til hjemstedet.<ref>Skogheim, Dag i ''Dag og Tid'', 17. oktober 2014.</ref>