Andreas Austlid: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Lenke)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Andreas Austlid.jpg|Andreas Austlid.|Ukjent}}'''[[Andreas Austlid]]''' (fødd [[26. desember]] [[1851]] i [[Gausdal]], død [[27. august]] [[1926]] på [[Toten]]) var folkehøgskulemann og lærebokforfattar. Han dreiv [[Friskulen i Lom|friskule i Lom]], var lærar ved fleire folkehøgskular, og grunnla sjølv [[Møre folkehøgskule]]. Austlid var forfattar av det fyrste heile leseverket for barneskolen på nynorsk. </onlyinclude>  
<onlyinclude>{{Thumb|Andreas Austlid.jpg|Andreas Austlid.|Ukjent}}'''[[Andreas Austlid]]''' (fødd [[26. desember]] [[1851]] i [[Gausdal]], død [[27. august]] [[1926]] på [[Østre Toten]]) var folkehøgskulemann og lærebokforfattar. Han dreiv [[Friskulen i Lom|friskule i Lom]], var lærar ved fleire folkehøgskular, og grunnla sjølv [[Møre folkehøgskule]]. Austlid var forfattar av det fyrste heile leseverket for barneskolen på nynorsk. </onlyinclude>  


== Familie og sosial bakgrunn ==
== Familie og sosial bakgrunn ==
<onlyinclude>Han var fødd på garden [[Austli]] i [[Østre Gausdal]], ein mellomstor gard med tre-fire husmannsplassar den tida Andreas voks opp. Andreas var nesteldste son til husbondsfolket der, Anders Eirikson frå [[Midtvoll]] (1812-1889) og Ingeborg Andersdotter frå [[Toft]](fødd 1824). Foreldra hadde kjøpt Austli i 1849.</onlyinclude>
<onlyinclude>Han var fødd på garden [[Austli]] i [[Østre Gausdal]], ein mellomstor gard med tre-fire husmannsplassar den tida Andreas voks opp. Andreas var nesteldste son til husbondsfolket der, Anders Eirikson frå [[Midtvoll]] (1812-1889) og Ingeborg Andersdotter frå [[Toft]] (fødd 1824). Foreldra hadde kjøpt Austli i 1849. </onlyinclude>


Andreas Austlid har på sine eldre dagar sjølv gjeve følgjande karakteristikk av bygda og det øvre sjiktet av bondestanden der, slik han mintest det frå oppveksten:
Andreas Austlid har på sine eldre dagar sjølv gjeve følgjande karakteristikk av bygda og det øvre sjiktet av bondestanden der, slik han mintest det frå oppveksten:
Linje 10: Linje 10:
Andreas voks opp i eit kulturelt stimulerande miljø. Han fortel sjølv om kveldsseto-timane om vinteren der sjølvefolket sat saman med husmenn, handverkarar og tenestefolk og samtala om ting som rørte seg i tida. Faren abonnerte på [[Søren Jaabæk|Jaabæks]] [[Folketidende]] saman med den eine av husmennene sine. Andre aviser som vart lesne i krinsen var [[Almuevennen]], [[Adressebladet]] , [[Morgenbladet]], [[Lørdagsaftenblad]] og [[For arbeidsklassen]]. Dei heldt seg orienterte om borgarkrigen i Amerika, beundra Abraham Lincoln, diskuterte republikanismen og standssamfunnet og fortalde kvarandre segner og soger over eit breitt spektrum. Blant bøkene i heimen var ''Onkel Toms hytte'' og Tegnérs ''Fridtjovs saga''.
Andreas voks opp i eit kulturelt stimulerande miljø. Han fortel sjølv om kveldsseto-timane om vinteren der sjølvefolket sat saman med husmenn, handverkarar og tenestefolk og samtala om ting som rørte seg i tida. Faren abonnerte på [[Søren Jaabæk|Jaabæks]] [[Folketidende]] saman med den eine av husmennene sine. Andre aviser som vart lesne i krinsen var [[Almuevennen]], [[Adressebladet]] , [[Morgenbladet]], [[Lørdagsaftenblad]] og [[For arbeidsklassen]]. Dei heldt seg orienterte om borgarkrigen i Amerika, beundra Abraham Lincoln, diskuterte republikanismen og standssamfunnet og fortalde kvarandre segner og soger over eit breitt spektrum. Blant bøkene i heimen var ''Onkel Toms hytte'' og Tegnérs ''Fridtjovs saga''.


Andreas Austlid gifta seg i 1884 med Gunnhild Halvorsdotter Ofigsbø (1859-1944). Såleis vart han svogeren til ein annan kjend folkehøgskule- og norskdomsmann, [[Ivar Blekastad]], som var gift med Torø Halvorsdotter Ofigsbø. Andreas og Gunnhild Austlid fekk ni born fødde i tidsrommet 1885-1906.
Andreas Austlid gifta seg i 1884 med Gunnhild Halvorsdotter Ofigsbø (1859-1944). Såleis vart han svogeren til ein annan kjend folkehøgskule- og norskdomsmann, [[Ivar Blekastad]], som var gift med Torø Halvorsdotter Ofigsbø. Andreas og Gunnhild Austlid fekk ni born fødde i tidsrommet 1885-1906, mellom dei [[Eiliv Austlid|Eiliv]] fødd 1899.


== Skulegang og ungdomstid ==
== Skulegang og ungdomstid ==
<onlyinclude>Etter den vanlege allmugeskolen gjekk Andreas i to vintrar på [[Christopher Bruun|Christopher Bruuns]] folkehøgskule på [[Romundgard]] i [[Sel]] (1869-1871). Han var også med den fyrste vinteren etter at skulen vart flytta til heimbygda hans (1871-1872).</onlyinclude> Tida på folkehøgskulen vart skilsetjande for Andreas, og la retninga for hans seinare virke.
<onlyinclude>Etter den vanlege allmugeskolen gjekk Andreas i to vintrar på [[Christopher Bruun|Christopher Bruuns]] folkehøgskule på [[Romundgard]] i [[Sel]] (1869-1871). Han var også med den fyrste vinteren etter at skulen vart flytta til heimbygda hans (1871-1872). Tida på folkehøgskulen vart skilsetjande for Andreas, og la retninga for hans seinare virke.</onlyinclude>


<onlyinclude>I heimbygda skipa Andreas Austlid saman med jamaldringar eit ungdomslag som på det meste hadde 70 gutar som innskrivne medlemmer. Føremålsparagrafen for laget hadde ein uttrykkeleg front mot pietismen. Lagsverksemda skulle «modarbeide og bekjæmpe alle skadelige indflydelser fra en livsfiendsk, pietistisk aandsretning, der mer og mer griber om sig og truer med at ødelægge alt sundt ungdomsliv.» </onlyinclude><ref>Austlid, A. 1926 side 20.</ref> Laget vakte naturleg nok strid i bygda. På lagsungdomens side stod storbonden [[Per Bø]], og det vart ei viktig støtte. Han fekk dei mellom anna også til å ta opp målsaka.
I heimbygda skipa Andreas Austlid saman med jamaldringar eit ungdomslag som på det meste hadde 70 gutar som innskrivne medlemmer. Føremålsparagrafen for laget hadde ein uttrykkeleg front mot pietismen. Lagsverksemda skulle «modarbeide og bekjæmpe alle skadelige indflydelser fra en livsfiendsk, pietistisk aandsretning, der mer og mer griber om sig og truer med at ødelægge alt sundt ungdomsliv.» </onlyinclude><ref>Austlid, A. 1926 side 20.</ref> Laget vakte naturleg nok strid i bygda. På lagsungdomens side stod storbonden [[Per Bø]], og det vart ei viktig støtte. Han fekk dei mellom anna også til å ta opp målsaka.


== Friskule- og folkehøgskulelærar ==
== Friskule- og folkehøgskulelærar ==
{{thumb høyre|Møre folkehøgskule.jpg|Møre folkehøgskule i Ørsta.|Ukjent}}
{{Thumb|Møre folkehøgskule.jpg|Møre folkehøgskule i Ørsta.|Ukjent}}
{{thumb høyre|Åsmundstad Kinsarvik Austlid.jpg|Andreas Austlid med familie (til høgre), Kristi og [[Lars Kinsarvik]](til venstre) og [[Olav Åsmundstad]] (midten bak). Biletet truleg teke ved Møre folkehøgskule ein gong mellom 1899 og 1910.|Ukjent}}
{{Thumb|Åsmundstad Kinsarvik Austlid.jpg|Andreas Austlid med familie (til høgre), Kristi og [[Lars Kinsarvik]] (til venstre) og [[Olav Åsmundstad]] (midten bak). Biletet truleg teke ved Møre folkehøgskule ein gong mellom 1899 og 1910.|Ukjent}}
I 1872 tok Austlid på seg å vera lærar på friskulen som da vart starta på garden [[Ofigsbø]] i Lom. Det var etter oppmoding frå folk i bygda som han hadde lært å kjenne på Romundgard, mellom andre hans seinare svoger [[Hallvard Ofigsbø]] og Olav Aukrust (far til diktaren). Austlid vart også direkte oppmuntra av Christopher Bruun til å ta oppdraget i Lom. Austlid dreiv friskulen til 1879, med avbrot vinteren 1874-1875, da han var med på bibelskulen som Bruun heldt på [[Fykse]] i Gausdal det året.
I 1872 tok Austlid på seg å vera lærar på friskulen som da vart starta på garden [[Ofigsbø]] i Lom. Det var etter oppmoding frå folk i bygda som han hadde lært å kjenne på Romundgard, mellom andre hans seinare svoger [[Hallvard Ofigsbø]] og Olav Aukrust (far til diktaren). Austlid vart også direkte oppmuntra av Christopher Bruun til å ta oppdraget i Lom. Austlid dreiv friskulen til 1879, med avbrot vinteren 1874-1875, da han var med på bibelskulen som Bruun heldt på [[Fykse]] i Gausdal det året.


Linje 33: Linje 33:


== Lærebokforfattaren ==
== Lærebokforfattaren ==
{{thumb høyre|Andreas Austlid ABC 1880.png|ABC-boka til Andreas Austlid 1880}}
{{Thumb|Andreas Austlid ABC 1880.png|ABC-boka til Andreas Austlid 1880}}
I 1880 utlyste [[Vestmannalaget]] konkurranse om å skrive den beste ABC-boka på landsmål. Austlid vann fyrsteprisen i konkurranse med mellom andre [[Ivar Aasen]]. Det var den fyrste ABC-boka på nynorsk i det heile teke. I noko omarbeidd form kom ho ut på nytt i 1888, også da med fyrstepris frå Vestmannalaget. Seinare kom boka i ni opplag med i alt om lag 90 000 eksemplar.
I 1880 utlyste [[Vestmannalaget]] konkurranse om å skrive den beste ABC-boka på landsmål. Austlid vann fyrsteprisen i konkurranse med mellom andre [[Ivar Aasen]]. Det var den fyrste ABC-boka på nynorsk i det heile teke. I noko omarbeidd form kom ho ut på nytt i 1888, også da med fyrstepris frå Vestmannalaget. Seinare kom boka i ni opplag med i alt om lag 90 000 eksemplar.


Linje 41: Linje 41:
Austlid gav i 1879 ut den historiske beretninga ''Soga frå Sinklar og Skottom''. Han skreiv eit tobands verk om den danske friskule- og folkehøgskulemannen [[Christen Kold]], som kom ut i 1911 og 1913, ''Ein folkelærar''. Rett før han døydde gav Austlid ut ''Bonden, bibelen og kulturen'' (1925) og ''Salt frå folkehøgskulen'' (posthumt 1926).
Austlid gav i 1879 ut den historiske beretninga ''Soga frå Sinklar og Skottom''. Han skreiv eit tobands verk om den danske friskule- og folkehøgskulemannen [[Christen Kold]], som kom ut i 1911 og 1913, ''Ein folkelærar''. Rett før han døydde gav Austlid ut ''Bonden, bibelen og kulturen'' (1925) og ''Salt frå folkehøgskulen'' (posthumt 1926).


== Litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==


* Austlid, Andreas: ''Salt fraa folkehøgskulen''. Olaf Norlis forlag, Oslo 1926.
* Austlid, Andreas: ''Salt fraa folkehøgskulen''. Olaf Norlis forlag, Oslo 1926.
* Blekastad, Ivar: «Andreas Austlid», i ''Årbok for Dølaringen'' 1930.
* Blekastad, Ivar: «Andreas Austlid», i ''Årbok for Dølaringen'' 1930.
* Halse, Per: Artikkel om [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=24&id=1056 Andreas Austlid] i [[Allkunne]].
* Halse, Per: Artikkel om [http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=24&id=1056 Andreas Austlid] i [[Allkunne]].
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=4727&idx_id=4727&uid=ny&idx_side=-316 Klokkarbok for Hoff sokn, Østre Toten prestegjeld, 1912-33 (døde og gravlagde 1926).]
* Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 3''. Utg. av Lom kommune ved Snøhetta forlag, Lesja, 2005. (Kapittelet om Ofigsbø)
* Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 3''. Utg. av Lom kommune ved Snøhetta forlag, Lesja, 2005. (Kapittelet om Ofigsbø)
* Ofigsbø, Hallvard: ''Gudbrandsdalsboka. Folk og vyrkje''. Oslo 1926.
* Ofigsbø, Hallvard: ''Gudbrandsdalsboka. Folk og vyrkje''. Oslo 1926.
*Tordhol, Kristian: «Dovre Folkehøgskule. 50 år sidan skulen tok til», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1965.''
*Tordhol, Kristian: «Dovre Folkehøgskule. 50 år sidan skulen tok til», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1965.''
 
* {{hbr1-1|pd00000000801360|Andreas Austlid}}.


== Notar ==
== Notar ==


<references/>
<references/>
{{F1}}
{{DEFAULTSORT:Austlid, Andreas}}
{{DEFAULTSORT:Austlid, Andreas}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Gausdal kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Ørsta kommune]]
[[Kategori:Ørsta kommune]]
Linje 65: Linje 65:
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Fødsler i 1851]]
[[Kategori:Dødsfall i 1926]]
[[Kategori:Dødsfall i 1926]]
{{F1}}
{{F2}}
{{nn}}