276 671
redigeringer
({{nn}}) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Andreas Austlid.jpg|Andreas Austlid.|Ukjent}}'''[[Andreas Austlid]]''' (fødd [[26. desember]] [[1851]] i [[Gausdal]], død [[27. august]] [[1926]] på [[Østre Toten]]) var folkehøgskulemann og lærebokforfattar. Han dreiv [[Friskulen i Lom|friskule i Lom]], var lærar ved fleire folkehøgskular, og grunnla sjølv [[Møre folkehøgskule]]. Austlid var forfattar av det fyrste heile leseverket for barneskolen på nynorsk. </onlyinclude> | ||
== Familie og sosial bakgrunn == | == Familie og sosial bakgrunn == | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
Andreas voks opp i eit kulturelt stimulerande miljø. Han fortel sjølv om kveldsseto-timane om vinteren der sjølvefolket sat saman med husmenn, handverkarar og tenestefolk og samtala om ting som rørte seg i tida. Faren abonnerte på [[Søren Jaabæk|Jaabæks]] [[Folketidende]] saman med den eine av husmennene sine. Andre aviser som vart lesne i krinsen var [[Almuevennen]], [[Adressebladet]] , [[Morgenbladet]], [[Lørdagsaftenblad]] og [[For arbeidsklassen]]. Dei heldt seg orienterte om borgarkrigen i Amerika, beundra Abraham Lincoln, diskuterte republikanismen og standssamfunnet og fortalde kvarandre segner og soger over eit breitt spektrum. Blant bøkene i heimen var ''Onkel Toms hytte'' og Tegnérs ''Fridtjovs saga''. | Andreas voks opp i eit kulturelt stimulerande miljø. Han fortel sjølv om kveldsseto-timane om vinteren der sjølvefolket sat saman med husmenn, handverkarar og tenestefolk og samtala om ting som rørte seg i tida. Faren abonnerte på [[Søren Jaabæk|Jaabæks]] [[Folketidende]] saman med den eine av husmennene sine. Andre aviser som vart lesne i krinsen var [[Almuevennen]], [[Adressebladet]] , [[Morgenbladet]], [[Lørdagsaftenblad]] og [[For arbeidsklassen]]. Dei heldt seg orienterte om borgarkrigen i Amerika, beundra Abraham Lincoln, diskuterte republikanismen og standssamfunnet og fortalde kvarandre segner og soger over eit breitt spektrum. Blant bøkene i heimen var ''Onkel Toms hytte'' og Tegnérs ''Fridtjovs saga''. | ||
Andreas Austlid gifta seg i 1884 med Gunnhild Halvorsdotter Ofigsbø (1859-1944). Såleis vart han svogeren til ein annan kjend folkehøgskule- og norskdomsmann, [[Ivar Blekastad]], som var gift med Torø Halvorsdotter Ofigsbø. Andreas og Gunnhild Austlid fekk ni born fødde i tidsrommet 1885-1906. | Andreas Austlid gifta seg i 1884 med Gunnhild Halvorsdotter Ofigsbø (1859-1944). Såleis vart han svogeren til ein annan kjend folkehøgskule- og norskdomsmann, [[Ivar Blekastad]], som var gift med Torø Halvorsdotter Ofigsbø. Andreas og Gunnhild Austlid fekk ni born fødde i tidsrommet 1885-1906, mellom dei [[Eiliv Austlid|Eiliv]] fødd 1899. | ||
== Skulegang og ungdomstid == | == Skulegang og ungdomstid == | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
== Friskule- og folkehøgskulelærar == | == Friskule- og folkehøgskulelærar == | ||
{{ | {{Thumb|Møre folkehøgskule.jpg|Møre folkehøgskule i Ørsta.|Ukjent}} | ||
{{ | {{Thumb|Åsmundstad Kinsarvik Austlid.jpg|Andreas Austlid med familie (til høgre), Kristi og [[Lars Kinsarvik]] (til venstre) og [[Olav Åsmundstad]] (midten bak). Biletet truleg teke ved Møre folkehøgskule ein gong mellom 1899 og 1910.|Ukjent}} | ||
I 1872 tok Austlid på seg å vera lærar på friskulen som da vart starta på garden [[Ofigsbø]] i Lom. Det var etter oppmoding frå folk i bygda som han hadde lært å kjenne på Romundgard, mellom andre hans seinare svoger [[Hallvard Ofigsbø]] og Olav Aukrust (far til diktaren). Austlid vart også direkte oppmuntra av Christopher Bruun til å ta oppdraget i Lom. Austlid dreiv friskulen til 1879, med avbrot vinteren 1874-1875, da han var med på bibelskulen som Bruun heldt på [[Fykse]] i Gausdal det året. | I 1872 tok Austlid på seg å vera lærar på friskulen som da vart starta på garden [[Ofigsbø]] i Lom. Det var etter oppmoding frå folk i bygda som han hadde lært å kjenne på Romundgard, mellom andre hans seinare svoger [[Hallvard Ofigsbø]] og Olav Aukrust (far til diktaren). Austlid vart også direkte oppmuntra av Christopher Bruun til å ta oppdraget i Lom. Austlid dreiv friskulen til 1879, med avbrot vinteren 1874-1875, da han var med på bibelskulen som Bruun heldt på [[Fykse]] i Gausdal det året. | ||
Linje 33: | Linje 33: | ||
== Lærebokforfattaren == | == Lærebokforfattaren == | ||
{{ | {{Thumb|Andreas Austlid ABC 1880.png|ABC-boka til Andreas Austlid 1880}} | ||
I 1880 utlyste [[Vestmannalaget]] konkurranse om å skrive den beste ABC-boka på landsmål. Austlid vann fyrsteprisen i konkurranse med mellom andre [[Ivar Aasen]]. Det var den fyrste ABC-boka på nynorsk i det heile teke. I noko omarbeidd form kom ho ut på nytt i 1888, også da med fyrstepris frå Vestmannalaget. Seinare kom boka i ni opplag med i alt om lag 90 000 eksemplar. | I 1880 utlyste [[Vestmannalaget]] konkurranse om å skrive den beste ABC-boka på landsmål. Austlid vann fyrsteprisen i konkurranse med mellom andre [[Ivar Aasen]]. Det var den fyrste ABC-boka på nynorsk i det heile teke. I noko omarbeidd form kom ho ut på nytt i 1888, også da med fyrstepris frå Vestmannalaget. Seinare kom boka i ni opplag med i alt om lag 90 000 eksemplar. | ||
Linje 50: | Linje 50: | ||
* Ofigsbø, Hallvard: ''Gudbrandsdalsboka. Folk og vyrkje''. Oslo 1926. | * Ofigsbø, Hallvard: ''Gudbrandsdalsboka. Folk og vyrkje''. Oslo 1926. | ||
*Tordhol, Kristian: «Dovre Folkehøgskule. 50 år sidan skulen tok til», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1965.'' | *Tordhol, Kristian: «Dovre Folkehøgskule. 50 år sidan skulen tok til», i ''Årbok for Gudbrandsdalen 1965.'' | ||
* {{hbr1-1|pd00000000801360|Andreas Austlid}}. | |||
== Notar == | == Notar == | ||
Linje 57: | Linje 57: | ||
{{DEFAULTSORT:Austlid, Andreas}} | {{DEFAULTSORT:Austlid, Andreas}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Gausdal kommune]] | ||
[[Kategori:Lom kommune]] | [[Kategori:Lom kommune]] | ||
[[Kategori:Ørsta kommune]] | [[Kategori:Ørsta kommune]] |