Andreas Baalsrud: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 6: Linje 6:
Baalsrud hadde hele sitt yrkesaktive liv i Statens vegvesen. Han var veidirektør 1919–1945 og spilte en sentral rolle i tilrettelegging av veinettet for den økende biltrafikken.
Baalsrud hadde hele sitt yrkesaktive liv i Statens vegvesen. Han var veidirektør 1919–1945 og spilte en sentral rolle i tilrettelegging av veinettet for den økende biltrafikken.


Baalsrud var den første sjef for etaten med sivilingeniør-utdannelse. Før hadde veidirektørene (og flesteparten av deres medarbeidere) vært offiserer. Han avla en god eksamen ved [[Kristiania tekniske skole]] i 1891 og ble (slik skikken var under daværende veidirektør H.H. Krag) «headhuntet» til Veidirektørens kontor, der han fikk en variert praksis, med blant annet veianlegg i Oppland, Akershus, Hordaland og Nordland. Etter et hospitantopphold ved [[ETH Zürich|Polytechnicum]] i Zürich 1893–1894 ble Baalsrud i 1895 ansatt som assistentingeniør hos amtsingeniøren (veisjefen) i Buskerud, der han i 1898 avanserte til avdelingsingeniør. I 1899 ble han sjef for ingeniørkontoret hos Veidirektøren og 1912–1919 var han amtsingeniør i Vest-Agder (1913–1918 dessuten Statens bilsakkyndige der).
Baalsrud var den første sjef for etaten med sivilingeniør-utdannelse. Før hadde veidirektørene (og flesteparten av deres medarbeidere) vært offiserer. Han avla en god eksamen ved [[Kristiania tekniske skole]] i 1891 og ble (slik skikken var under daværende veidirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|H.H. Krag]]) «headhuntet» til Veidirektørens kontor, der han fikk en variert praksis, med blant annet veianlegg i Oppland, Akershus, Hordaland og Nordland. Etter et hospitantopphold ved [[ETH Zürich|Polytechnicum]] i Zürich 1893–1894 ble Baalsrud i 1895 ansatt som assistentingeniør hos amtsingeniøren (veisjefen) i Buskerud, der han i 1898 avanserte til avdelingsingeniør. I 1899 ble han sjef for ingeniørkontoret hos Veidirektøren og 1912–1919 var han amtsingeniør i Vest-Agder (1913–1918 dessuten Statens bilsakkyndige der).


I stillingen som veidirektør ble det Baalsruds store oppgave å legge til rette for at bilen skulle bli en naturlig del av veitrafikken her i Norge. Veinettet var omkring 1920 meget godt utbygd for trafikk med hestekjøretøyer, men bilene (som fort ble både større og tyngre) stilte nye krav både til bedre kurvatur og bæreevne. I 1926 ble Statens bilsakkyndige omorganisert, underlagt Arbeidsdepartementet og administrert av Veidirektøren. Under Baalsruds lederskap ble det også etablert en rekke nye kontorer ved veivesenets hovedadministrasjon, blant annet et automobilkontor og (fra 1938) et eget veilaboratorium.
I stillingen som veidirektør ble det Baalsruds store oppgave å legge til rette for at bilen skulle bli en naturlig del av veitrafikken her i Norge. Veinettet var omkring 1920 meget godt utbygd for trafikk med hestekjøretøyer, men bilene (som fort ble både større og tyngre) stilte nye krav både til bedre kurvatur og bæreevne. I 1926 ble Statens bilsakkyndige omorganisert, underlagt Arbeidsdepartementet og administrert av Veidirektøren. Under Baalsruds lederskap ble det også etablert en rekke nye kontorer ved veivesenets hovedadministrasjon, blant annet et automobilkontor og (fra 1938) et eget veilaboratorium.
Skribenter
95 604

redigeringer