Andreas Chr. Bech: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (referanse) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
<onlyinclude>Fra 1849 hadde Beck den østre halvparten av Nord-Herøy gård som [[leilending]]. Det er skrevet at selv om at de to brukene hadde bygningene sine på samme tunet, så var det stor forskjell mellom dem. Bech førte nemlig en mye mer «aristokratisk tilværelse» enn naboen, Per Brok.</onlyinclude><ref>Solheim 1986</ref><onlyinclude> Bech var kjent for alltid å gå i ulveskinnspels om vinteren, og var visstnok den siste som benyttet seg av Nord-Herøys egen kirkestol i [[Herøy kirke]]</onlyinclude><ref>Solheim, notater u.å.</ref><onlyinclude> (antagelig oppe i galleriet som før gikk oppe langs langveggene i skipet). Bech ble valgt til Herøys første ordfører i [[1862]], da [[kommune|kommunen]] ble skilt ut fra [[Alstahaug]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Fra 1849 hadde Beck den østre halvparten av Nord-Herøy gård som [[leilending]]. Det er skrevet at selv om at de to brukene hadde bygningene sine på samme tunet, så var det stor forskjell mellom dem. Bech førte nemlig en mye mer «aristokratisk tilværelse» enn naboen, Per Brok.</onlyinclude><ref>Solheim 1986</ref><onlyinclude> Bech var kjent for alltid å gå i ulveskinnspels om vinteren, og var visstnok den siste som benyttet seg av Nord-Herøys egen kirkestol i [[Herøy kirke]]</onlyinclude><ref>Solheim, notater u.å.</ref><onlyinclude> (antagelig oppe i galleriet som før gikk oppe langs langveggene i skipet). Bech ble valgt til Herøys første ordfører i [[1862]], da [[kommune|kommunen]] ble skilt ut fra [[Alstahaug]].</onlyinclude> | ||
I [[folketelling|folketellinga]] fra [[1865]] besto Bechs hushold, i tillegg til familien, av [[dreng|drengen]] Ole Nilsen, pleiesønnen Johan Johansen, [[tjenestejente|tausene]] Ane Baalsdotter, Elen Antonsdotter og Elen Paulsdotter, enka Martha Persdotter og [[legdslem|legdslemmet]] Ane Kjeldsdotter. De holdt to hester, 14 storfe, 18 sauer og én gris, og sådde 2 ¼ tønner bygg, 2 ¼ tønner havre, og satte 10 tønner potet.<ref>Solheim 1986</ref> | I [[folketelling|folketellinga]] fra [[1865]] besto Bechs hushold, i tillegg til familien, av [[dreng|drengen]] Ole Nilsen, pleiesønnen Johan Johansen, [[tjenestejente|tausene]] Ane Baalsdotter, Elen Antonsdotter og Elen Paulsdotter, enka Martha Persdotter og [[legdslem|legdslemmet]] Ane Kjeldsdotter. De holdt to hester, 14 storfe, 18 sauer og én gris, og sådde 2 ¼ tønner bygg, 2 ¼ tønner havre, og satte 10 tønner potet.<ref>Solheim 1986, sidene 17-18.</ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Sideversjonen fra 1. sep. 2010 kl. 17:39
Andreas Kr. Bech (eller «Beck») var født på Kulstadsjøen i Vefsn, i 1805, og døde i 1893. Han var gårdbruker på Nord-Herøy og ordfører i Herøy kommune på Helgeland.[1]
Bech var gift med Johanna Bernhardine Jentoft, født i Rødøy prestegjeld i 1825. Sammen hadde de døtrene Henriette (født 1849), Andrea (født 1850), Regine (født 1851), Christianne (født 1853, død 1939), Petra (født 1856) og Tora (født 1863), samt sønnen Einar (født 1859). Av alle barna var det bare Christianne som ble værende i Herøy. Hun ble gift med Ingebrigt Hansen (født 1848, død 1924), handelsmann i Åkvik, senere i Indre Øksningan.[2]
Fra 1849 hadde Beck den østre halvparten av Nord-Herøy gård som leilending. Det er skrevet at selv om at de to brukene hadde bygningene sine på samme tunet, så var det stor forskjell mellom dem. Bech førte nemlig en mye mer «aristokratisk tilværelse» enn naboen, Per Brok.[3] Bech var kjent for alltid å gå i ulveskinnspels om vinteren, og var visstnok den siste som benyttet seg av Nord-Herøys egen kirkestol i Herøy kirke[4] (antagelig oppe i galleriet som før gikk oppe langs langveggene i skipet). Bech ble valgt til Herøys første ordfører i 1862, da kommunen ble skilt ut fra Alstahaug.
I folketellinga fra 1865 besto Bechs hushold, i tillegg til familien, av drengen Ole Nilsen, pleiesønnen Johan Johansen, tausene Ane Baalsdotter, Elen Antonsdotter og Elen Paulsdotter, enka Martha Persdotter og legdslemmet Ane Kjeldsdotter. De holdt to hester, 14 storfe, 18 sauer og én gris, og sådde 2 ¼ tønner bygg, 2 ¼ tønner havre, og satte 10 tønner potet.[5]
Referanser
Kilder
- Solheim, Paul: Nord-Herøy. Herøy bygdeboknemnd, 1986.
- Solheim, Paul: Upubliserte notater, uten årstall.
| Forgjenger: se Alstahaug |
Ordfører i Herøy |
Etterfølger: Paul Smith |