Andreas Tofte

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 9. nov. 2012 kl. 21:33 av Stigrp (samtale | bidrag) (NY om Christianias første ordfører, Andreas Tofte, også kjent for Toftes gave. Merk at kildene spriker vedr fødselsåret.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Andreas Tofte (1796-1851), var forretningsmann og lokalpolitiker. Han var født på gården Tofte i Hurum som sønn av krigsråd, proprietær Mads Trulsen Tofte (1750–1823) og Elisabeth Marie Abrahamsdatter Borch (1749–1826). Han ble gift i 1819 med Christine Søeberg (1797-1848), og var svigerfar til Thorvald Meyer (1818–1909).

Tofte tok handelsborgerskap i Christiania i 1819. Han drev blant annet krambod, trelasthandel og skipsfart. I 1824 kjøpte han eiendommen Prinsens gate 18 på hjørnet av Kongens gate. 1848 solgte han denne eiendommen og flyttet til Slotsveien 37, senere Karl Johans gate.

Andreas Tofte var en av hovedstadens Tofte var en av “12 eligerede menn” i hovedstaden da formannskapsloven ble satt ut i livet i 1837. Disse skulle fungere som formannskap i en overgangsperiode, og Tofte, som var deres formann, ble valgt til byens første ordfører ut året 1837. Han var også medlem av formannskapet 1838 og 1841–42. men trakk seg så ut av politikken til fordel for forretningslivet.

Tofte opprettet barnehjemmet senere kjent som Toftes Gave i Christiania i 1844, senere gitt i gave til Christiania kommune, og deretter overført til Staten, før det atter igjen kom på kommunens hender etter andre verdenskrig. Barnehjemmet ble i 1858 flyttet til Ullensaker, og holdt fra 1876 til på gården Sund på Helgøya ved Mjøsa.

Da Andreas Tofte døde i Christiania i 1852 ble det hans svigersønn, Thorvald Meyer, som overtok ansvaret for livsverket.

Tofte er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Toftes gate i bydel Grünerløkka ble oppkalt etter ham i 1864.

Vedrørende fødselsåret: gravminnet sier 1796, men ulike skriftlige kilder sier også 1793, 1794 og 1795.

Kilder og referanser