Skribenter
95 523
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til [[Norderhov prestegård]]. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle. | Den 28. mars 1716, sent på kvelden, kom styrken til [[Norderhov prestegård]]. Jonas Ramus slet med gikt og var sengeliggende, så Anna Colbjørnsdatter tok imot svenskene. Nøyaktig hva som så skjedde vil vi nok aldri få vite. Det finnes flere versjoner, som kan forenes i to hovedfortellinger: Den folkelige og den offisielle. | ||
Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården [[Stein (Hole)|Stein]] i [[Hole kommune|Hole]], der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst [[Johan Wilhelm von Øtken]] noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til [[Oslo|Christiania]], som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.</onlyinclude> | Den folkelige versjonen forteller at hun serverte svenskene så rikelig med mat og drikke at de ble kampudyktige. Hun fikk samtidig sendt melding til gården [[Stein (Hole gnr. 188/1)|Stein]] i [[Hole kommune|Hole]], der det lå en norsk styrke. De ankom Norderhov klokka tre på natta, og angrep de forspiste og fordrukne svenskene. Det kom også forsterkninger fra Gjellebekk under oberst [[Johan Wilhelm von Øtken]] noe senere på natta, og de knuste den svenske styrken fullstendig. 42 svensker falt, omkring 140 ble tatt til fange og resten flykta til [[Oslo|Christiania]], som var under svensk kontroll. Det som skjedde har blitt kjent som «svenskelaget» - det var laget hun stelte til mer enn slaget som avgjorde saken.</onlyinclude> | ||
Den offisielle versjonen unnlater helt å nevne Anna Colbjørnsdatter. Dette er nærmest å forvente; det var en militær rapport, der hun ikke spilte noen tydelig definert rolle. Dersom man forholder seg til denne versjonen faller hun helt ut av historien, men det er all grunn til å tro at hun faktisk spilte en rolle. Det er ingen tvil om at en fiende som har blitt traktert med både god mat og alkohol, og som har blitt gitt inntrykk av at dette var et gjestfritt område uten farer, lettere ville la seg overrumple og nedkjempe. De offisielle kildene er uklare om tapstall. Svenske tap varierer fra 30 til 250 døde, mens norske tap er angitt til mellom tre og tjue falne. Mellom 120 og 170 svensker skal ha blitt tatt til fange. Et svensk tapstall på 250 er helt urimelig, og den folkelige fortellingas 42 eller deromkring er langt mer sannsynlig. Dette tallet stemmer også godt med en annen beretning. I 1733 sto det i ''Journal over Ringerige og Hadelands Provstie'' at 39 svensker og tre nordmenn - altså 42 til sammen - lå en en fellesgrav i det nordre hjørnet av [[Norderhov kirkegård]]. | Den offisielle versjonen unnlater helt å nevne Anna Colbjørnsdatter. Dette er nærmest å forvente; det var en militær rapport, der hun ikke spilte noen tydelig definert rolle. Dersom man forholder seg til denne versjonen faller hun helt ut av historien, men det er all grunn til å tro at hun faktisk spilte en rolle. Det er ingen tvil om at en fiende som har blitt traktert med både god mat og alkohol, og som har blitt gitt inntrykk av at dette var et gjestfritt område uten farer, lettere ville la seg overrumple og nedkjempe. De offisielle kildene er uklare om tapstall. Svenske tap varierer fra 30 til 250 døde, mens norske tap er angitt til mellom tre og tjue falne. Mellom 120 og 170 svensker skal ha blitt tatt til fange. Et svensk tapstall på 250 er helt urimelig, og den folkelige fortellingas 42 eller deromkring er langt mer sannsynlig. Dette tallet stemmer også godt med en annen beretning. I 1733 sto det i ''Journal over Ringerige og Hadelands Provstie'' at 39 svensker og tre nordmenn - altså 42 til sammen - lå en en fellesgrav i det nordre hjørnet av [[Norderhov kirkegård]]. | ||