Anna Hagman: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{thumb|Anna Hagman.jpg|Anna Petrea Hagman.}}
{{thumb|Anna Petrea Hagman.jpg|Anna Petrea Hagman.}}
{{thumb|Larvik, Bugges gate 08.jpg|Bugges gate 8.|Roy Olsen (2011)}}
{{thumb|Larvik, Bugges gate 08.jpg|Bugges gate 8.|Roy Olsen (2011)}}
{{thumb|Larvik,_Schleppegrells_gate_14.jpg|Schleppegrells gate 14.|Roy Olsen (2012)}}
{{thumb|Larvik,_Schleppegrells_gate_14.jpg|Schleppegrells gate 14.|Roy Olsen (2012)}}
'''[[Anna Hagman|Anna Petrea Hagman]]''' (døpenavn: ''Anna Petrea Henriksen'') (født [[16. januar]] [[1871]] i [[Larvik]], død [[27. august]] [[1943]]) var kvinnesaksforkjemper og [[Arbeiderpartiet|Ap-politiker]]. Hennes far var arbeider Henrik Andersen. Anna vokste opp i en meget religiøs familie. Hun giftet seg i [[Larvik kirke]] 26. oktober 1890 med daværende sagarbeider Nils Magnus Hagman fra [[Tjølling]]. Han var en eldre bror av operasangeren [[Carl Hagman]]. Som nygifte bodde paret i [[Bugges gate]] 8 på [[Torstrand]]. Ifølge [[Folketellingen 1891|folketellingen 1891]] bodde Anna og Nils Magnus i [[Schleppegrells gate (Larvik)|Schleppegrells gate]] 14 i samme bydel.
'''[[Anna Hagman|Anna Petrea Hagman]]''' (døpenavn: ''Anna Petrea Henriksdatter'') (født [[16. januar]] [[1871]] i [[Larvik]], død [[27. august]] [[1943]]) var kvinnesaksforkjemper og [[Arbeiderpartiet|Ap-politiker]]. Foreldrene var arbeider Henrik Andersson og Amalie Jacobsdatter. Faren var født i Sverige, mens moren var født i Larvik. Anna vokste opp i en meget religiøs familie. I 1886 bodde den i et hus i [[Rosendalsgata]] på [[Langestrand]]. Anna giftet seg i [[Larvik kirke]] 26. oktober 1890 med daværende sagarbeider Nils Magnus Hagman fra [[Tjølling]]. Han var en eldre bror av operasangeren [[Carl Hagman]]. Som nygifte bodde paret i [[Bugges gate]] 8 på [[Torstrand]]. Ifølge [[Folketellingen 1891|folketellingen 1891]] bodde Anna og Nils Magnus i [[Schleppegrells gate (Larvik)|Schleppegrells gate]] 14 i samme bydel.


== Politisk karriere ==
== Politisk karriere ==
Nils Magnus ble senere glassblåser. Da [[Moss Glasværk]] ble satt i drift i 1898, flyttet paret til [[Moss]]. Selv om Anna hadde ansvaret for ti unger på to rom og kjøkken i [[Bråtengata (Moss)|Bråtengata]], var hun politisk aktiv. Ifølge boka ''Mossekvinner'' var Anna Hagman én av de mest markante kvinnene som utmerket seg i byens politikk. Hun viet seg i særlig grad til sosiale spørsmål og saker som angikk barn og gamle.  
Nils Magnus ble senere glassblåser ved Flesland Glasværk. Da [[Moss Glasværk]] ble satt i drift i 1898, flyttet paret til [[Moss]]. Selv om Anna hadde ansvaret for ti unger på to rom og kjøkken i [[Bråtengata (Moss)|Bråtengata]], var hun politisk aktiv. Ifølge boka ''Mossekvinner'' var Anna Hagman én av de mest markante kvinnene som utmerket seg i byens politikk. Hun viet seg i særlig grad til sosiale spørsmål og saker som angikk barn og gamle.  


Anna ble en frontfigur for [[Moss Arbeiderkvinneforening]]. Hun var sterkt opptatt av [[Katti Anker Møller|Katti Anker Møllers]] idéer om kommunale fødehjem og fødselsbegrensning. Under mottoet ''«Kvinne reis deg, krev din rett!»'' nedla hun en betydelig innsats for kvinnefrigjøringen.  
Anna ble en frontfigur for [[Moss Arbeiderkvinneforening]]. Hun var sterkt opptatt av [[Katti Anker Møller|Katti Anker Møllers]] idéer om kommunale fødehjem og fødselsbegrensning. Under mottoet ''«Kvinne reis deg, krev din rett!»'' nedla hun en betydelig innsats for kvinnefrigjøringen.  


I 1907 ble Anna valgt inn i Moss bystyre som Arbeiderpartiets første kvinnelige representant. [[Nils Johan Ringdal]] skrev i tredje bind av ''Moss historie'' at ifølge redaktøren for ''[[Moss Dagblad|Moss Socialdemokrat]]'', Arne Magnussen, var det han som hadde overtalt Anna til å holde sitt første foredrag da han møtte henne stående over vaskebaljene i glassverkboligenes bryggerhus. Foredraget, som hun holdt, var så klart i argumentasjonen at Anna straks vant seg sin egen tilhørerskare. Hun var også medlem av formannskapet en tid.
I 1907 ble Anna valgt inn i Moss bystyre som Arbeiderpartiets første kvinnelige representant. Hun var også medlem av formannskapet en tid. [[Nils Johan Ringdal]] skrev i tredje bind av ''Moss historie'' at ifølge redaktøren for ''[[Moss Dagblad|Moss Socialdemokrat]]'', Arne Magnussen, var det han som hadde overtalt Anna til å holde sitt første foredrag, da han møtte henne stående over vaskebaljene i glassverkboligenes bryggerhus. Foredraget, som hun holdt, var så klart i argumentasjonen at Anna straks vant seg sin egen tilhørerskare.  


Anna tok – sammen med blant andre [[Marte Grimsrud]] – initiativet til å etablere et eget kvinnelag av Arbeiderpartiet. Mange menn gikk imot en egen organisasjon, men kvinnene holdt på sitt. Da arbeiderkvinnene avholdt sitt første landsmøte i [[Trondheim]] i 1915, var Anna selvskreven som representant for Moss. Hun ble sendt på foredragsturnéer til [[Buskerud]], [[Telemark]] og [[Vestfold]], hvor folk møtte talrikt opp for å høre henne.
Anna tok – sammen med blant andre [[Marte Grimsrud]] – initiativet til å etablere et eget kvinnelag av Arbeiderpartiet. Mange menn gikk imot en egen organisasjon, men kvinnene holdt på sitt. Da arbeiderkvinnene avholdt sitt første landsmøte i [[Trondheim]] i 1915, var Anna selvskreven som representant for Moss. Hun ble sendt på foredragsturnéer til [[Buskerud]], [[Telemark]] og [[Vestfold]], hvor folk møtte talrikt opp for å høre henne.


Hun satt en periode i Arbeiderpartiets landskvinnestyre og fungerte som kvinnepolitisk agitator i [[Østfold fylke]]. I en sensasjonell annonse, som ble publisert i ''Moss Socialdemokrat'' 1. desember 1920, tok kjente arbeiderparti-politikere i Moss, blant dem Hagman, åpent avstand fra ledelsen i sitt eget parti. ''«Undertegnede indbyr hermed til dannelsen av en socialdemokratisk oppositionsgruppe,»'' het det. I mars 1921 toppet striden seg. Under et stormende møte i Folkets Hus ble hele opposisjonsgruppen ekskludert. Av de 216, som var til stede, ga 109 sin støtte til eksklusjonene. Anna Hagman sluttet seg da til [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti|Moss socialdemokratiske Arbeiderparti]], også kjent som «høyresosialistene». Hun ble formann for Østfold kredorganisation av soc. dem. kvindeforeninger. Da Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1927 gikk inn i DNA igjen, ble Anna på ny medlem av sitt gamle parti. Hun var fram til 1931 formann for Østfold Arbeiderpartis Kvinneorganisasjon.
Hun satt en periode i Arbeiderpartiets landskvinnestyre og fungerte som kvinnepolitisk agitator i [[Østfold fylke]]. I en sensasjonell annonse, som ble publisert i ''Moss Socialdemokrat'' 1. desember 1920, tok kjente arbeiderparti-politikere i Moss, blant dem Hagman, åpent avstand fra ledelsen i sitt eget parti. ''«Undertegnede indbyr hermed til dannelsen av en socialdemokratisk oppositionsgruppe,»'' het det. I mars 1921 toppet striden seg. Under et stormende møte i Folkets Hus ble hele opposisjonsgruppen ekskludert. Av de 216, som var til stede, ga 109 sin støtte til eksklusjonene. Anna Hagman sluttet seg da til [[Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti|Moss socialdemokratiske Arbeiderparti]], også kjent som «høyresosialistene». Hun ble formann for Østfold kredorganisation av soc. dem. kvindeforeninger. Da Norges sosialdemokratiske Arbeiderparti i 1927 gikk inn i DNA igjen, ble Anna nok en gang medlem av sitt gamle parti. Hun ble valgt til formann for Østfold Arbeiderpartis Kvinneorganisasjon, men frasa seg gjenvalg i 1931 grunnet sykdom.
 
Anna var postbud i sine første år i arbeidslivet. Senere ble hun typograf i ''Moss Socialdemokrat'' (nåværende ''[[Moss Dagblad]]''). Anna skrev regelmessig i denne avisen under signaturen ''a. h''.
 
I 1999 ble hun foreslått som kandidat til «Århundrets mossing». [[Hans Blom Peterson]] ble kåret.


== Gate ==
== Gate ==
Linje 24: Linje 27:
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/5eef29e77d4cb8967c4613f575360229?page=107&searchText=%22Anna%20Hagman%22 |tittel=''«Moderskapets frigjørelse»'' |forfatter=Johannessen, Arnulf og Onsaker, Ragnar |verk=Mossekvinner |utgiver=Moss og omegn tenkepark |utgivelsesdato=1996}}
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/5eef29e77d4cb8967c4613f575360229?page=107&searchText=%22Anna%20Hagman%22 |tittel=''«Moderskapets frigjørelse»'' |forfatter=Johannessen, Arnulf og Onsaker, Ragnar |verk=Mossekvinner |utgiver=Moss og omegn tenkepark |utgivelsesdato=1996}}
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/6454e8377d212eebb019faafc4aa3709?page=149&searchText=%22Anna%20Hagman%22 |tittel=''Moss bys historie. Bind 3. Perioden 1880–1980'' |etternavn=Ringdal |fornavn=Nils-Johan |utgiver=Moss kommune |utgivelsesdato=1994}}
*{{kilde www |url=https://www.nb.no/items/6454e8377d212eebb019faafc4aa3709?page=149&searchText=%22Anna%20Hagman%22 |tittel=''Moss bys historie. Bind 3. Perioden 1880–1980'' |etternavn=Ringdal |fornavn=Nils-Johan |utgiver=Moss kommune |utgivelsesdato=1994}}
*{{Hbr1-1|pf01036336008471|Anna Hagman}}.
{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
{{DEFAULTSORT:Hagman, Anna}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Bydel Torstrand]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Postansatte]]
[[Kategori:Typografer]]
[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1943]]