Anne Haavie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Litt mer.)
m (Pirk.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Anne Haavie]]''' ble født i [[Enebakk]] i 1809<ref>Kruken oppgir 1809 som fødselsår, mens Kirkeby oppgir 1810.</ref> som Anne Rebekka Holmsen. Hun var gift med læreren Ole Haavie på [[Møllergata skole]]. I folketellinga for 1865 står ekteparet oppgitt med adresse [[Rådhusgata]] 18<ref>Kruken 2002</ref>.
'''[[Anne Haavie]]''' ble født i [[Enebakk]] i 1809<ref>Se diskusjon om fødselsår på [http://nn.wikipedia.org/wiki/Anne_Haavie Nynorsk wikipedia]</ref> som Anne Rebekka Holmsen. Hun var gift med læreren Ole Haavie på [[Møllergata skole]]. I folketellinga for 1865 står ekteparet oppgitt med adresse [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 18<ref>Kruken 2002</ref>.


På grunn av iherdig innsats fra Kristoffer Kruken kjenner ettertiden henne som opphavskvinnen til den melodien som vanligvis brukes til [[Aasmund Olavsson Vinje]]s dikt ''Blåmann, Blåmann bukken min''.  
På grunn av iherdig innsats fra Kristoffer Kruken kjenner ettertiden henne som opphavskvinnen til den melodien som vanligvis brukes til [[Aasmund Olavsson Vinje]]s dikt ''Blåmann, Blåmann bukken min''.  
Linje 5: Linje 5:
Melodien ble trykt første gang i ''Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange'' i 1870. Året etter ble den trykt i ''Norske Visor aat Skulom'' redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i ''Folkesangboken'' redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie".  
Melodien ble trykt første gang i ''Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange'' i 1870. Året etter ble den trykt i ''Norske Visor aat Skulom'' redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i ''Folkesangboken'' redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie".  


Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i Dag og Tid i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra "Haavis" i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata.   
Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i Dag og Tid i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra "Haavis" i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø, og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata.   


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 13: Linje 13:
* Kirkeby, Birger 1991: Enebakk bygdebok, bind III, Enebakk kommune
* Kirkeby, Birger 1991: Enebakk bygdebok, bind III, Enebakk kommune
* Kristoffer Kruken, "Opphavskvinna til Blåmann", i: ''Dag og Tid'' 9. november 2002, s. 16 og 17.
* Kristoffer Kruken, "Opphavskvinna til Blåmann", i: ''Dag og Tid'' 9. november 2002, s. 16 og 17.
* [http://nn.wikipedia.org/wiki/Anne_Haavie "Anne Haavie" på Nynorsk wikipedia]


[[Kategori:Komponister]]
[[Kategori:Komponister]]
[[Kategori:Personer fra Enebakk kommune]]
[[Kategori:Personer fra Enebakk kommune]]

Sideversjonen fra 16. feb. 2011 kl. 13:41

Anne Haavie ble født i Enebakk i 1809[1] som Anne Rebekka Holmsen. Hun var gift med læreren Ole Haavie på Møllergata skole. I folketellinga for 1865 står ekteparet oppgitt med adresse Rådhusgata 18[2].

På grunn av iherdig innsats fra Kristoffer Kruken kjenner ettertiden henne som opphavskvinnen til den melodien som vanligvis brukes til Aasmund Olavsson Vinjes dikt Blåmann, Blåmann bukken min.

Melodien ble trykt første gang i Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange i 1870. Året etter ble den trykt i Norske Visor aat Skulom redigert av Ingvar Bøhn. Ingen av disse oppga Anne Haavie som kilde. Men i Folkesangboken redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang sto det oppført "Fru Anne Haavie".

Teorien om at det er denne Anne Haavie som er identisk med melodikilden, ble lansert i Dag og Tid i 2002. Kruken skriver blant annet at ekteparet Vinje (ifølge bruden Rosa Kjeldseth i brev til broren) mottok gaver fra "Haavis" i anledning bryllupet. De to ekteparene vanket i samme miljø, og Rosa og Ole ser ut til å ha arbeidet sammen på Møllergata.

Fotnoter

  1. Se diskusjon om fødselsår på Nynorsk wikipedia
  2. Kruken 2002

Kilder

  • Kirkeby, Birger 1991: Enebakk bygdebok, bind III, Enebakk kommune
  • Kristoffer Kruken, "Opphavskvinna til Blåmann", i: Dag og Tid 9. november 2002, s. 16 og 17.
  • "Anne Haavie" på Nynorsk wikipedia