Annekstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lite tillegg)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(31 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Anekstad (Annexstad)''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 125). Sia 1840 har også nabogarden [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] vært brukt under Anekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 728 mål, hvorav 236 mål dyrka jord og 455 mål skau. Siden 2007 har [[Nordli barnehage]] leid et lite skauareal rundt ''Åsmundrudlåven'' som friluftsbarnehage.
{{Infoboks gard
| bgfarge      =
| navn          = [[Annekstad]]
| bilde        = Anekstad flyfoto.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    =
| altnavn      = Anekstad, Annexstad
| førstnevnt    = 1669
| ryddet        =
| sted          = Nordlia
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr           = 125
| bnr          = 1
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Gjøvikvegen (Østre Toten)|Gjøvikvegen 963]]
| postnr        =
}}


Nettopp størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|strid som til slutt havna i Høyesterett]]. Offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] hadde i 1901 kjøpt Anekstad, men alt året etter solgte han den til hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Anekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested.  
'''[[Annekstad]]''' (også skrevet ''Annexstad'' og ''Anekstad'') er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Sia 1840 har også nabogarden [[Åsmundrud (Østre Toten)|Åsmundrud]] vært brukt under Annekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 728 mål, hvorav 236 mål dyrka jord og 455 mål skau (2011). Jorda har sia 1970-tallet blitt brukt til korndyrking. Anekstad har atkomst fra [[Gamle skolevegen (Nordlia)|Gamle skolevegen]].  


Hallén beholdt Anekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Anekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. Fra 2011 er det også gardsbutikk og kafé her, i det gamle grisehuset. På Anekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet.  
I 1902 kom garden i familien Halléns eie. Hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] fra [[Kristiania]] kjøpte da Annekstad som «lystgård». Sia 1990-tallet har oldebarnet Richard Juell drevet Annekstad som en besøksgard, med utleie av lokaler, markeder, kafé o.l.


Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt ''Arngeirsstaðir'', av mannsnavnet
Fra 2007 har [[Nordli barnehage]] leid et lite skauareal rundt ''Åsmundrudlåven'' som friluftsbarnehage.
''Arngeirr'', som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge.  


== Gardsnavnet ==
Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt ''Arngeirsstaðir'', av mannsnavnet ''Arngeirr'', som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge. Tradisjonell uttale er /a:`neksta/, nå også /a`neksta/. Preposisjon: på.
== Hallén ==
Størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)|strid som til slutt havna i Høyesterett]]. Offiseren og politikeren [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] hadde i 1901 kjøpt Annekstad, men alt året etter solgte han den til hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Annekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested.
Hallén beholdt Annekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Annekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. På Annekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet.
== Eiere ==
*1828-1840: [[Brede Olsen Anekstad|Brede Olsen]], gift med [[Siri Larsdatter Anekstad|Siri Larsdatter]].
*1840-1873: [[Johannes Amundsen Anekstad|Johannes Amundsen]], gift med Brede og Siris datter Agnete.
*1873-1899: [[Børre Johannesen Anekstad]]
*1899-1901: [[Johannes Børresen Anekstad]]
*1901-1902: [[Alf Mjøen]]
*1902-1957: [[Wilhelm Hallén]]
*1957-1972: [[Egil W. Düring Hallén]]
*1972-XXXX: [[Ellen Hallén Juell]]
== Gardsbestyrere ==
*1930-åra: [[Sigurd Frydenberg (1900–1971)|Sigurd Frydenberg]]


== Husmannsplasser ==
== Husmannsplasser ==
 
{{Thumb|Hallen.JPG|Wilhelm Hallén, som kjøpte garden i 1902.}}
*[[Jemtland (Nordlia)|Jemtland]]
*[[Jemtland (Nordlia)|Jemtland]]
*[[Slåttsveen (Nordlia)|Slåttsveen]]
*[[Slåttsveen (Nordlia)|Slåttsveen]]
Linje 16: Linje 57:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
*{{folketelling|bf01058260001529|Anexstad|1801|Toten prestegjeld}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=24&filnamn=f18010528&gardpostnr=80&merk=80#ovre Folketellinga i 1801 for Toten]
*{{folketelling|bf01038068005525|Annexstad|1865|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f60528&gardpostnr=680&merk=680#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
*{{folketelling|bf01052098004614|Anexstad|1875|Østre Toten prestegjeld}}.
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00528&gardpostnr=17&merk=17#ovre Folketellinga i 1900 for Østre Toten]
*{{folketelling|bf01037091000017|Annexstad (med Aasmundrud)|1900|Østre Toten herred}}.
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009604/ Folketellinga i 1910 for Østre Toten]
*{{folketelling|bf01036441009604|Anekstad|1910|Østre Toten herred}}.
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0528&gardsnummer=125&bruksnummer=1&festenummer= Gardskart på internett (Skog og landskap)]
*[http://gardskart.skogoglandskap.no/ngnijos/gardskart?redirect=true&mode=Tegn+hovednummer&template=hovednummer&grunneiendomonly=false&fylke=&kommune=&komunenr=0528&gardsnummer=125&bruksnummer=1&festenummer= Gardskart på internett (Skog og landskap)]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70390@16042=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70390@16042=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310732.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 45.]
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 45.]
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Anekstadnisse.jpg|Den gamle nissen fra Halléns hanskeutsalg på [[Egertorget]] i [[Oslo]]. I 2011 var den med på julemarkedet på Anekstad.
Fil:Anekstad inntunet.jpg|Inntunet på garden, med de to våningshusa.
Fil:Anekstad museet.jpg|Noen av de gamle tømmerstuene som Hallén-familien har flytta til garden.
</gallery>




[[Kategori:Anekstad| ]]
{{artikkelkoord|60.750236|N|10.74834|Ø}}
[[Kategori:Garder i Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:36

Annekstad
Anekstad flyfoto.jpg
Alt. navn: Anekstad, Annexstad
Først nevnt: 1669
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 125
Bnr: 1
Adresse: Gjøvikvegen 963

Annekstad (også skrevet Annexstad og Anekstad) er en gard i Nordlia i Østre Toten. Sia 1840 har også nabogarden Åsmundrud vært brukt under Annekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 728 mål, hvorav 236 mål dyrka jord og 455 mål skau (2011). Jorda har sia 1970-tallet blitt brukt til korndyrking. Anekstad har atkomst fra Gamle skolevegen.

I 1902 kom garden i familien Halléns eie. Hanskefabrikant Wilhelm Hallén fra Kristiania kjøpte da Annekstad som «lystgård». Sia 1990-tallet har oldebarnet Richard Juell drevet Annekstad som en besøksgard, med utleie av lokaler, markeder, kafé o.l.

Fra 2007 har Nordli barnehage leid et lite skauareal rundt Åsmundrudlåven som friluftsbarnehage.

Gardsnavnet

Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt Arngeirsstaðir, av mannsnavnet Arngeirr, som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge. Tradisjonell uttale er /a:`neksta/, nå også /a`neksta/. Preposisjon: på.

Hallén

Størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig strid som til slutt havna i Høyesterett. Offiseren og politikeren Alf Mjøen fra Gjøvik hadde i 1901 kjøpt Annekstad, men alt året etter solgte han den til hanskefabrikant Wilhelm Hallén fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Annekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested.

Hallén beholdt Annekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Annekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. På Annekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet.

Eiere

Gardsbestyrere

Husmannsplasser

Wilhelm Hallén, som kjøpte garden i 1902.

Kilder og litteratur

Galleri

  • Den gamle nissen fra Halléns hanskeutsalg på Egertorget i Oslo. I 2011 var den med på julemarkedet på Anekstad.

    Den gamle nissen fra Halléns hanskeutsalg på Egertorget i Oslo. I 2011 var den med på julemarkedet på Anekstad.

  • Inntunet på garden, med de to våningshusa.

    Inntunet på garden, med de to våningshusa.

  • Noen av de gamle tømmerstuene som Hallén-familien har flytta til garden.

    Noen av de gamle tømmerstuene som Hallén-familien har flytta til garden.


Koordinater: 60.750236° N 10.74834° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Annekstad&oldid=2099226»