323 355
redigeringer
lagt inn avsnitt om økning i bilisme som årsak, lagt til noen eksempler på lokale kampanjer
(kategorijustering) |
(lagt inn avsnitt om økning i bilisme som årsak, lagt til noen eksempler på lokale kampanjer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Antibilisme]]''' har funnet talsmenn i flere forlegninger. Herav kan det nevnes miljø- og naturvernere, som peker på [[privatbilisme]] som årsak til slikt som [[forurensning]] og støy, og [[marxist]]er, som oppfatter bilisme som en [[kapitalist]]isk spydspiss. | '''[[Antibilisme]]''' har funnet talsmenn i flere forlegninger. Herav kan det nevnes miljø- og naturvernere, som peker på [[privatbilisme]] som årsak til slikt som [[forurensning]], trafikksikkerhet og støy, og [[marxist]]er, som oppfatter bilisme som en [[kapitalist]]isk spydspiss. En rekke steder i landet har det også vært organisert lokale kampanjer mot privatbilisme, ofte med trafikksikkerhet og støyproblematikk i lokalmiljøene i fokus. | ||
== | == Framveksten av antibilisme == | ||
I boken ''Trafikk-krigen'' ([[1970]]) tok [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]] blant annet for seg privatbilisme i et marxistisk perspektiv. Herunder heftet forfatterne seg ved to påståtte forhold ved privatbilisme. For det første mente de at [[bilbransje]]n hadde gjort (den [[sosialdemokrati]]ske) [[stat]]en til instrument for å skape etterspørsel etter bilbransjens [[vare]]r og [[tjeneste]]r.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 113"/> Ved å betale og besørge veiutbygging, trafikkregime med mer, og ved å tilby økonomiske insentiver som kjøregodtgjørelse, la staten nemlig til rette for videre vekst i produksjon, salg og bruk av biler: storkapitalen kunne dermed tjene enda mer, mens skattytere tok regningen. For det andre mente de at privatbilisme skapte eller opprettholdt klasseskiller.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 17"/> | I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av tilstande i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det i noen år vært frislipp av biler fra tre land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]] og [[Sverige]]. Særlig biler fra Sovjetunionen (Moskvitch og Lada) og Tsjekkoslovakia (Skoda) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo. | ||
Den gradvise økningen i antall privatbiler og biltettheten fra 1950-åra, og frislippet i 1960, førte til helt nye utfordringer knyttet til bilisme – og dermed til framveksten av antibilisme. | |||
===Carlsen og Ytsgaard=== | |||
I boken ''Trafikk-krigen'' ([[1970]]) tok [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]] blant annet for seg privatbilisme i et marxistisk perspektiv. Herunder heftet forfatterne seg ved to påståtte forhold ved privatbilisme. For det første mente de at [[bilbransje]]n hadde gjort (den [[sosialdemokrati]]ske) [[stat]]en til instrument for å skape etterspørsel etter bilbransjens [[vare]]r og [[tjeneste]]r.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 113"/> Ved å betale og besørge veiutbygging, trafikkregime med mer, og ved å tilby økonomiske insentiver som kjøregodtgjørelse, la staten nemlig til rette for videre vekst i produksjon, salg og bruk av biler: storkapitalen kunne dermed tjene enda mer, mens skattytere tok regningen. For det andre mente de at privatbilisme skapte eller opprettholdt klasseskiller.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 17"/> Holdningen vi så fra Sovjetunionen i 1960 – biler til folket – er her erstattet av en annen analyse, der privatbilen blir sett som antikollektivistisk. | |||
For å underbygge påstanden om symbiose mellom staten og storkapitalen, viste Carlsen og Ystgaard til [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]], som de identifiserte som bilbransjens sentrale organ for å utøve innflytelse.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 124"/> Til tross for OFVs fremstilling av seg selv som en alminnelig forening, var det «bilbransjen, oljeselskapene, forsikringsselskapene, bankene og storbedriftene som dominerer medlemslista og har de fleste plassene i styret», skrev forfatterne.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 141"/> Som eksempel på OFVs mange fangarmer pekte de også på pengestøtten som foreningen gav norske økonomiske og tekniske planleggere til å utdanne seg i [[USA]].<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 126"/> | For å underbygge påstanden om symbiose mellom staten og storkapitalen, viste Carlsen og Ystgaard til [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]], som de identifiserte som bilbransjens sentrale organ for å utøve innflytelse.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 124"/> Til tross for OFVs fremstilling av seg selv som en alminnelig forening, var det «bilbransjen, oljeselskapene, forsikringsselskapene, bankene og storbedriftene som dominerer medlemslista og har de fleste plassene i styret», skrev forfatterne.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 141"/> Som eksempel på OFVs mange fangarmer pekte de også på pengestøtten som foreningen gav norske økonomiske og tekniske planleggere til å utdanne seg i [[USA]].<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 126"/> | ||
| Linje 10: | Linje 15: | ||
Innledningsvis skrev Carlsen og Ystgaard at [[bil]]en uten tvil var «ei av de mest epokegjørende tekniske nyvinningene kapitalismen har skapt».<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/> Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»», fortsatte de.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> På sitt spørsmål om bilen ikke hadde gitt sine brukere frihet, svarte forfatterne: «Jo, vi må innrømme det. [...] Men for massen av dem som lever under systemet har det ikke betydd samme bedring. De har måttet avstå merverdien av arbeidet sitt til oppbygging av systemet[.]»<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/><ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> | Innledningsvis skrev Carlsen og Ystgaard at [[bil]]en uten tvil var «ei av de mest epokegjørende tekniske nyvinningene kapitalismen har skapt».<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/> Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»», fortsatte de.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> På sitt spørsmål om bilen ikke hadde gitt sine brukere frihet, svarte forfatterne: «Jo, vi må innrømme det. [...] Men for massen av dem som lever under systemet har det ikke betydd samme bedring. De har måttet avstå merverdien av arbeidet sitt til oppbygging av systemet[.]»<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/><ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> | ||
== Jensen == | === Jensen === | ||
[[Pål Jensen]] var i [[1970-årene|1970-]] og [[1980-årene]] profilert bilismekritiker. Jensen synes å ha tilhørt den politiske [[venstreside]]n, men viste samtidig litt avstand til [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]]s [[marxisme]].<ref name="Jensen 1979 p 97"/> Jensens tilnærmelse til [[privatbilisme]] var bredere, og drøftet flere slags påståtte samfunnskostnader, herunder følgende: | [[Pål Jensen]] var i [[1970-årene|1970-]] og [[1980-årene]] profilert bilismekritiker. Jensen synes å ha tilhørt den politiske [[venstreside]]n, men viste samtidig litt avstand til [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]]s [[marxisme]].<ref name="Jensen 1979 p 97"/> Jensens tilnærmelse til [[privatbilisme]] var bredere, og drøftet flere slags påståtte samfunnskostnader, herunder følgende: | ||
| Linje 53: | Linje 58: | ||
|} | |} | ||
== Schneider == | === Schneider === | ||
Mens Kenneth R. Schneider var [[amerikansk]], fikk ''Bilen mot mennesket'' ([[1972]]) – den [[norsk]]språklige [[oversettelse]]n av Schneiders ''Autokind vs. Mankind'' – betydning for antibilisme i [[Norge]]. Blant annet kom begrepet «bilvelde» til å utbre seg gjennom boken. Militær retorikk var gjennomgående hos Schneider, som tegnet bildet av [[bil]]ens fremvekst som en [[Krig|angrepskrig]]. Herunder mente Schneider at ødeleggelsene som bilen angivelig har påført [[by]]er, var like ille som ødeleggelsene etter den tyske bombingen av [[Rotterdam]] i [[1940]].<ref name="Schneider 1972 p 130"/> Med begrepet «tyrannus mobilitis» snakker Schneider om en spiral hvor et samfunn som stadig innretter seg etter bilen, dermed bare forsterker sin avhengighet av bilen.<ref name="Schneider 1972 p 12"/> | Mens Kenneth R. Schneider var [[amerikansk]], fikk ''Bilen mot mennesket'' ([[1972]]) – den [[norsk]]språklige [[oversettelse]]n av Schneiders ''Autokind vs. Mankind'' – betydning for antibilisme i [[Norge]]. Blant annet kom begrepet «bilvelde» til å utbre seg gjennom boken. Militær retorikk var gjennomgående hos Schneider, som tegnet bildet av [[bil]]ens fremvekst som en [[Krig|angrepskrig]]. Herunder mente Schneider at ødeleggelsene som bilen angivelig har påført [[by]]er, var like ille som ødeleggelsene etter den tyske bombingen av [[Rotterdam]] i [[1940]].<ref name="Schneider 1972 p 130"/> Med begrepet «tyrannus mobilitis» snakker Schneider om en spiral hvor et samfunn som stadig innretter seg etter bilen, dermed bare forsterker sin avhengighet av bilen.<ref name="Schneider 1972 p 12"/> | ||
==Kampanjer mot privatbilisme== | |||
Som nevnt i innledningen har det flere steder vært kampanjer for å redusere privatbilismen. Mange har kommet i gang ut fra grasrotorganisering, mens andre har vært styrt av politikere. Her nevner vi noen eksempler på slike kampanjer. | |||
===Aksjonsgruppe mot Veipakke Salten=== | |||
I 2008 organiserte organisasjoner og partier i [[Bodø]] en aksjonsgruppe for å arbeide mot [[Veipakke Salten]], som de mente ville gi økt bilisme. Lokallag av [[Rødt]], [[Sosialistisk Venstreparti]], [[Venstre]], [[Naturvernforbundet]], [[Framtiden i våre hender]] og [[Natur og Ungdom]] sluttet seg til aksjonsgruppen.<ref>[https://www.an.no/nyheter/kjemper-mot-veipakken/s/1-33-3322484 «Kjemper mot veipakken»] i ''Avisa Nordland''. Publ. 2008-02-02. Lest 2018-04-12.</ref> | |||
===Bilfritt Oslo=== | |||
Etter at et nytt byråd sammensatt av [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Miljøpartiet De Grønne]] tok over styringen i [[Oslo]] høsten 2015, begynte de et målrettet arbeid for bilfritt sentrum og for en kraftig reduksjon i privatbilismen i byen. Særlig MDG var en pådriver for denne politikken, kjent som «[[Bilfritt byliv]]».<ref>[https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/slik-bygger-vi-oslo/bilfritt-byliv/#gref Bilfritt byliv] på Oslo kommunes nettsider. Lest 2018-04-12.</ref> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 74: | Linje 92: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* «[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 Bilen ble allemannseie i 1960», SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14. | |||
* [[Jan Carlsen|Carlsen, Jan]] & [[Hansmagnus Ystgaard]] [[1970]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}} | * [[Jan Carlsen|Carlsen, Jan]] & [[Hansmagnus Ystgaard]] [[1970]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}} | ||
* [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}} | * [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}} | ||
* Lange, Even: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no. | |||
* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}} | * Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}} | ||
[[Kategori:Biler]] | [[Kategori:Biler]] | ||
[[Kategori:Miljøvern]] | [[Kategori:Miljøvern]] | ||