7 559
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Framveksten av antibilisme == | == Framveksten av antibilisme == | ||
{{Thumb|Første mai-tog 1964 bilismeparole.jpg|I 1964 krevde arbeiderbevegelsen av man måtte ta hensyn til bilismen, som med denne parolen i 1. mai-toget i Oslo i 1964. Utover i 1970-årene skulle den holdningen endre seg hos mange.|Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.|1964}} | |||
I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av tilstanden i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det siden [[1954]] vært normal import av biler fra en håndfull land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]], [[Israel]] og [[Sverige]].<ref name="Volla 2005"/> Særlig biler fra Sovjetunionen ([[Moskvitch]] og [[Lada]]) og Tsjekkoslovakia ([[Škoda]]) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo. | I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av tilstanden i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det siden [[1954]] vært normal import av biler fra en håndfull land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]], [[Israel]] og [[Sverige]].<ref name="Volla 2005"/> Særlig biler fra Sovjetunionen ([[Moskvitch]] og [[Lada]]) og Tsjekkoslovakia ([[Škoda]]) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo. | ||
| Linje 100: | Linje 100: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* «[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 Bilen ble allemannseie i 1960», SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14. | * «[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 Bilen ble allemannseie i 1960», SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14. | ||
* [[Kristin Bjerke|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}} | |||
* [[Jan Carlsen|Carlsen, Jan]] & [[Hansmagnus Ystgaard]] [[1970]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}} | * [[Jan Carlsen|Carlsen, Jan]] & [[Hansmagnus Ystgaard]] [[1970]]. ''Trafikk-krigen'' [[Oslo]]: [[Pax Forlag A/S]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}} | ||
* [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}} | * [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}} | ||