276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (→Kampanjer mot privatbilisme: korr) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Framveksten av antibilisme == | == Framveksten av antibilisme == | ||
{{Thumb|Første mai-tog 1964 bilismeparole.jpg|I 1964 krevde arbeiderbevegelsen av man måtte ta hensyn til bilismen, som med denne parolen i 1. mai-toget i Oslo i 1964. Utover i 1970-årene skulle den holdningen endre seg hos mange.|Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.|1964}} | |||
I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av tilstanden i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det siden [[1954]] vært normal import av biler fra en håndfull land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]], [[Israel]] og [[Sverige]].<ref name="Volla 2005"/> Særlig biler fra Sovjetunionen ([[Moskvitch]] og [[Lada]]) og Tsjekkoslovakia ([[Škoda]]) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo. | |||
I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av | |||
Den gradvise økningen i antall privatbiler og biltettheten fra 1950-åra, og frislippet i 1960, førte til helt nye utfordringer knyttet til bilisme – og dermed til framveksten av antibilisme. Som vi skal se var mye av analysen tuftet på et marxistisk grunnlag. Også på borgerlig side i politikken var det tidlig motstand mot privatbilisme i [[Venstre]], og da særlig basert på miljøhensyn og trafikksikkerhet. | Den gradvise økningen i antall privatbiler og biltettheten fra 1950-åra, og frislippet i 1960, førte til helt nye utfordringer knyttet til bilisme – og dermed til framveksten av antibilisme. Som vi skal se var mye av analysen tuftet på et marxistisk grunnlag. Også på borgerlig side i politikken var det tidlig motstand mot privatbilisme i [[Venstre]], og da særlig basert på miljøhensyn og trafikksikkerhet. | ||
===Carlsen og | ===Carlsen og Ystgaard=== | ||
I boken ''Trafikk-krigen'' ([[1970]]) tok [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]] blant annet for seg privatbilisme i et marxistisk perspektiv. Herunder heftet forfatterne seg ved to påståtte forhold ved privatbilisme. For det første mente de at [[bilbransje]]n hadde gjort (den [[sosialdemokrati]]ske) [[stat]]en til instrument for å skape etterspørsel etter bilbransjens [[vare]]r og [[tjeneste]]r.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 113"/> Ved å betale og besørge veiutbygging, trafikkregime med mer, og ved å tilby økonomiske insentiver som kjøregodtgjørelse, la staten nemlig til rette for videre vekst i produksjon, salg og bruk av biler: storkapitalen kunne dermed tjene enda mer, mens skattytere tok regningen. For det andre mente de at privatbilisme skapte eller opprettholdt klasseskiller.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 17"/> | I boken ''Trafikk-krigen'' ([[1970]]) tok [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]] blant annet for seg privatbilisme i et marxistisk perspektiv. Herunder heftet forfatterne seg ved to påståtte forhold ved privatbilisme. For det første mente de at [[bilbransje]]n hadde gjort (den [[sosialdemokrati]]ske) [[stat]]en til instrument for å skape etterspørsel etter bilbransjens [[vare]]r og [[tjeneste]]r.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 113"/> Ved å betale og besørge veiutbygging, trafikkregime med mer, og ved å tilby økonomiske insentiver som kjøregodtgjørelse, la staten nemlig til rette for videre vekst i produksjon, salg og bruk av biler: storkapitalen kunne dermed tjene enda mer, mens skattytere tok regningen. For det andre mente de at privatbilisme skapte eller opprettholdt klasseskiller.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 17"/> | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Holdningen vi så fra Sovjetunionen i 1960 – biler til folket – er her erstattet av en annen analyse, der privatbilen blir sett som antikollektivistisk. Denne stemmer overens med politikken i blant annet [[Albania]], der privatbilisme lenge var forbudt, og i [[Folkerepublikken Kina]] der man nok ikke så noen mulighet til å utstyre den enorme befolkningen med biler. Disse forskjellene i analyser, fra ulike manifestasjoner av marxismen, handler trolig mer om praktiske forhold enn ideologiske prinsipper; i det ene tilfellet var det opportunt å satse på velstandsøkning gjennom folkebiler; i det andre var dette uheldig, og analysen ble tilpasset deretter. At nettopp den analysen man hadde i Kina og Albania vant terreng i Norge i 1970-årene henger sammen med framveksten av [[ml-bevegelsen]] som hentet inspirasjon nettopp fra disse landenes form for marxisme. | Holdningen vi så fra Sovjetunionen i 1960 – biler til folket – er her erstattet av en annen analyse, der privatbilen blir sett som antikollektivistisk. Denne stemmer overens med politikken i blant annet [[Albania]], der privatbilisme lenge var forbudt, og i [[Folkerepublikken Kina]] der man nok ikke så noen mulighet til å utstyre den enorme befolkningen med biler. Disse forskjellene i analyser, fra ulike manifestasjoner av marxismen, handler trolig mer om praktiske forhold enn ideologiske prinsipper; i det ene tilfellet var det opportunt å satse på velstandsøkning gjennom folkebiler; i det andre var dette uheldig, og analysen ble tilpasset deretter. At nettopp den analysen man hadde i Kina og Albania vant terreng i Norge i 1970-årene henger sammen med framveksten av [[ml-bevegelsen]] som hentet inspirasjon nettopp fra disse landenes form for marxisme. | ||
For å underbygge påstanden om symbiose mellom staten og storkapitalen, viste Carlsen og Ystgaard til [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]], som de identifiserte som bilbransjens sentrale organ for å utøve innflytelse.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 124"/> Til tross for OFVs fremstilling av seg selv som en alminnelig forening | For å underbygge påstanden om symbiose mellom staten og storkapitalen, viste Carlsen og Ystgaard til [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]], som de identifiserte som bilbransjens sentrale organ for å utøve innflytelse.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 124"/> Til tross for OFVs fremstilling av seg selv som en alminnelig forening var det «bilbransjen, oljeselskapene, forsikringsselskapene, bankene og storbedriftene som dominerer medlemslista og har de fleste plassene i styret», skrev forfatterne.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 141"/> Som eksempel på OFVs mange fangarmer pekte de også på pengestøtten som foreningen gav norske økonomiske og tekniske planleggere til å utdanne seg i [[USA]].<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 126"/> | ||
Innledningsvis skrev Carlsen og Ystgaard at [[bil]]en uten tvil var «ei av de mest epokegjørende tekniske nyvinningene kapitalismen har skapt».<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/> Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»», fortsatte de.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> På sitt spørsmål om bilen ikke hadde gitt sine brukere frihet, svarte forfatterne: «Jo, vi må innrømme det. [...] Men for massen av dem som lever under systemet har det ikke betydd samme bedring. De har måttet avstå merverdien av arbeidet sitt til oppbygging av systemet[.]»<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/><ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> | Innledningsvis skrev Carlsen og Ystgaard at [[bil]]en uten tvil var «ei av de mest epokegjørende tekniske nyvinningene kapitalismen har skapt».<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/> Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»», fortsatte de.<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> På sitt spørsmål om bilen ikke hadde gitt sine brukere frihet, svarte forfatterne: «Jo, vi må innrømme det. [...] Men for massen av dem som lever under systemet har det ikke betydd samme bedring. De har måttet avstå merverdien av arbeidet sitt til oppbygging av systemet[.]»<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11"/><ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/> | ||
=== Jensen === | === Jensen === | ||
[[Pål Jensen]] var i [[1970-årene|1970-]] og [[1980-årene]] profilert bilismekritiker. Jensen synes å ha tilhørt den politiske [[venstreside]]n, men viste samtidig litt avstand til [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]]s [[marxisme]].<ref name="Jensen 1979 p 97"/> I den grad han har latt seg plassere i et politisk landskap, må hans tid i det [[anarkisme|anarkistiske]] miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' trekkes fram. Jensens tilnærmelse til [[privatbilisme]] var bredere, og drøftet flere slags påståtte samfunnskostnader, herunder følgende: | [[Pål Jensen]] var i [[1970-årene|1970-]] og [[1980-årene]] profilert bilismekritiker. Jensen synes å ha tilhørt den politiske [[venstreside]]n, men viste samtidig litt avstand til [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]]s [[marxisme]].<ref name="Jensen 1979 p 97"/> I den grad han har latt seg plassere i et politisk landskap, må hans tid i det [[anarkisme|anarkistiske]] miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' trekkes fram. Senere ble han listekandidat for [[Miljøpartiet De Grønne]]. Jensens tilnærmelse til [[privatbilisme]] var bredere, og drøftet flere slags påståtte samfunnskostnader, herunder følgende: | ||
* Privatbilisme ble indirekte statssubsidiert. | * Privatbilisme ble indirekte statssubsidiert. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
| Aviser og magasiner:<br />- ''Bil''<br />- ''Aftenposten''<br />- ''Farmand''<br />- ''Vi Menn''<br />- ''Nå''<br />- ''Østlandets Blad'' || Bilismekritisk litteratur:<br />- Carlsen & Ystgaard 1970 (''Trafikk-krigen'')<br />- Kenneth Schneider 1972 (''Bilen mot mennesket'')<br />- Wyller & Wyller 1978<br />- informasjonsmateriell fra Samarbeidsgruppa for natur- og miljøvern<br />- m.fl. | | Aviser og magasiner:<br />- ''Bil''<br />- ''Aftenposten''<br />- ''Farmand''<br />- ''Vi Menn''<br />- ''Nå''<br />- ''Østlandets Blad'' || Bilismekritisk litteratur:<br />- Carlsen & Ystgaard 1970 (''Trafikk-krigen'')<br />- Kenneth Schneider 1972 (''Bilen mot mennesket'')<br />- Wyller & Wyller 1978<br />- informasjonsmateriell fra Samarbeidsgruppa for natur- og miljøvern<br />- m.fl. | ||
|- | |- | ||
| Opplysningsrådet for Veitrafikken || | | Opplysningsrådet for Veitrafikken ||rowspan="10"| | ||
|- | |- | ||
| Vegdirektoratet | | Vegdirektoratet | ||
|- | |- | ||
| [[ | | [[bilbransje]]n | ||
|- | |- | ||
| yrkespolitikere o.a. | | yrkespolitikere o.a. | ||
|- | |- | ||
| Samferdselsplanutvalget | | Samferdselsplanutvalget | ||
|- | |- | ||
| skolepatruljer | | skolepatruljer | ||
|- | |- | ||
| individuelle aktører | | individuelle aktører | ||
|- | |- | ||
| handelsstanden | | handelsstanden | ||
|- | |- | ||
| ubevisste medløpere | | ubevisste medløpere | ||
|- | |- | ||
| helt lumske medløpere | | helt lumske medløpere | ||
|} | |} | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
Som nevnt i innledningen har det flere steder vært kampanjer for å redusere privatbilismen. Mange har kommet i gang ut fra grasrotorganisering, mens andre har vært styrt av politikere. Blant politiske partier er det særlig [[Rødt]], [[Sosialistisk Venstreparti]], [[Venstre]] og [[Miljøpartiet De Grønne]] som har stått i spissen for slike kampanjer. Nedenfor nevner vi noen eksempler på lokale kampanjer og aksjoner. | Som nevnt i innledningen har det flere steder vært kampanjer for å redusere privatbilismen. Mange har kommet i gang ut fra grasrotorganisering, mens andre har vært styrt av politikere. Blant politiske partier er det særlig [[Rødt]], [[Sosialistisk Venstreparti]], [[Venstre]] og [[Miljøpartiet De Grønne]] som har stått i spissen for slike kampanjer. Nedenfor nevner vi noen eksempler på lokale kampanjer og aksjoner. | ||
===Aksjon mot privatbilisme=== | |||
[[Aksjon mot privatbilisme (Bergen)|Aksjon mot privatbilisme]] i [[Bergen]] ble startet opp i 1979. De gjennomførte blant annet aksjoner der de satte opp lavere fartsgrenser på veiskilt, slik de viktigste innfartsårene så ut til å ha fartsgrense på 30 km/t. I forbindelse med omtale av gruppen ble det nevnt at det hadde vært mange slike aksjoner i Bergen i 1970-årene.<ref>«30 ikkje 60! La barna få leve i Bergen», ''Klassekampen'' 1979-06-30. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790630_11_147_1}}.</ref> | |||
===Aksjonsgruppe mot Veipakke Salten=== | ===Aksjonsgruppe mot Veipakke Salten=== | ||
| Linje 77: | Linje 81: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<small> | <small><references /></small> | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* | * [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14. | ||
* [[ | * [[Kristin Bjerke|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}} | ||
* [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{ | * {{Carlsen/Ystgaard 1970}} | ||
* Lange, Even: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no. | * [[Pål Jensen|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}} | ||
* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{ | * [[Even Lange|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no. | ||
* [[Haugar Nicolaysen|Nicolaysen, Haugar]] & [[Magnar]] [[Kirknes]] [[1994]]. «Antibilist kjøpte bil». ''[[Verdens Gang]]'', [[23. oktober]]. | |||
* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}} | |||
{{Bilisme}} | |||
[[Kategori: | {{DEFAULTSORT:Antibilisme}} | ||
[[Kategori:Bilisme]] | |||
[[Kategori:Miljøvern]] | [[Kategori:Miljøvern]] | ||
{{bm}} | |||