Skribenter
710
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(lenkefiks) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Anton Hansen.jpg|Anton Hansen}} | {{thumb høyre|Anton Hansen.jpg|Anton Hansen}} | ||
'''[[Anton Hansen]]''' (fødd 25. mars 1840 i [[Asker]], død 19. juni 1891 i [[Mo i Rana]]) var son av skuledirektør Halvor Hansen og Maren f. Hvile. Han vart student 1863 og tok teologisk embetseksamen 22. desember 1871. Etter studiane var han ei tid lærar på [[Hamar]] og personleg kapellan i [[Idd]] i [[Østfold]]. Han gifte seg fyrste gongen i [[Idd]], Østfold, 14. juni 1876 med Marie Tobine Cathrine f. Kildahl (1848-1886). Ho døydde ei veke etter å ha fødd det sjette bornet deira, og 31. januar 1888 gifte Hansen seg att i [[Hemnes]] med Johanna Widing Heiberg f. Landmark (1865-1953). | '''[[Anton Hansen]]''' (fødd 25. mars 1840 i [[Asker]], død 19. juni 1891 i [[Mo i Rana]]) var son av skuledirektør Halvor Hansen og Maren f. Hvile. Han vart student 1863 og tok teologisk embetseksamen 22. desember 1871. Etter studiane var han ei tid lærar på [[Hamar]] og personleg kapellan i [[Idd]] i [[Østfold]]. Han gifte seg fyrste gongen i [[Idd]], Østfold, 14. juni 1876 med Marie Tobine Cathrine f. Kildahl (1848-1886). Ho døydde ei veke etter å ha fødd det sjette bornet deira, og 31. januar 1888 gifte Hansen seg att i [[Hemnes kommune|Hemnes]] med Johanna Widing Heiberg f. Landmark (1865-1953). | ||
Den 2. februar 1876 vart han utnemnd til sokneprest i [[Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]]. I Hansen si tid vart [[Sperle skule (Jostedalen)|skulehuset i Sperla]] innvigd (26. januar 1877), og skuletida for born vart utvida til 22 veker. Landstads salmebok vart teken i bruk medan han var prest, 1. pinsedag 1879. Hansen fekk òg bygt eit nytt "smalefjøs af steen" i Prestegarden i 1881 og eit nytt "kofjøs" av stein i 1883, kosta av bygdefolket. | Den 2. februar 1876 vart han utnemnd til sokneprest i [[Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]]. I Hansen si tid vart [[Sperle skule (Jostedalen)|skulehuset i Sperla]] innvigd (26. januar 1877), og skuletida for born vart utvida til 22 veker. Landstads salmebok vart teken i bruk medan han var prest, 1. pinsedag 1879. Hansen fekk òg bygt eit nytt "smalefjøs af steen" i Prestegarden i 1881 og eit nytt "kofjøs" av stein i 1883, kosta av bygdefolket. | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Som prestane før han var Hansen [[Ordførarar i Jostedal kommune|ordførar i Jostedalen]] frå 1881 til 1884 og var med på sitt siste kommunestyremøte 1. april 1884. Han vart dermed den siste presten som var ordførar i Jostedalen. | Som prestane før han var Hansen [[Ordførarar i Jostedal kommune|ordførar i Jostedalen]] frå 1881 til 1884 og var med på sitt siste kommunestyremøte 1. april 1884. Han vart dermed den siste presten som var ordførar i Jostedalen. | ||
Hansen heldt avskilspreika si i Jostedalen 27. april 1884 etter å ha vorte utnemnd til sokneprest | Hansen heldt avskilspreika si i Jostedalen 27. april 1884 etter å ha vorte utnemnd til sokneprest på [[Mo i Rana|Mo]] på [[Helgeland]] 3. november 1883. Dette embetet hadde han til han døydde. | ||
Hansen fekk seks born i fyrste ekteskapet og tre i det andre. Den eldste dottera hans var Maren Karoline, kjend som Lina, som vart gift med [[Ragnvald Cornelius Knudsen]], seinare sokneprest i Jostedalen. | Hansen fekk seks born i fyrste ekteskapet og tre i det andre. Den eldste dottera hans var Maren Karoline, kjend som Lina, som vart gift med [[Ragnvald Cornelius Knudsen]], seinare sokneprest i Jostedalen. |