Anton Martinus Hagen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Familie) |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{thumb høyre| Anton Martinus Hagen gravminne Drøbak.jpg|Anton Martinus Hagen er gravlagt på [[Drøbak kirkegård]]. Gravminnet ble avduket i 1929.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre| Anton Martinus Hagen gravminne Drøbak.jpg|Anton Martinus Hagen er gravlagt på [[Drøbak kirkegård]]. Gravminnet ble avduket i 1929.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
*Aftenposten 28. september 1905, dødsannonse for Hagens kone. | |||
*Aftenposten 29. juni 1913, notis om tildeling av borgerdådsmedaljen til Hagen. | *Aftenposten 29. juni 1913, notis om tildeling av borgerdådsmedaljen til Hagen. | ||
*Aftenposten 7. oktober 1929, notis om avdukingen av gravminnet til Hagen på Drøbak kirkegård. | *Aftenposten 7. oktober 1929, notis om avdukingen av gravminnet til Hagen på Drøbak kirkegård. | ||
Sideversjonen fra 18. aug. 2013 kl. 11:52
Mal:Thumb høyre Anton Martinus Hagen (født 1838 i Trondheim, død 1923), var lærer og skolestyrer. Etter å ha vært lærer i Tromsø og skoleinspektør i Kristiansund, flyttet han til Drøbak etter å ha gått av med pensjon. Han døde her få år etter, og er gravlagt på Drøbak kirkegård.
Familie
Anton Martinus Hagen var gift med Elise Marie, født Beyer (1837-1905). Hun var også født i Trondheim.
Liv og virke
Hagen gikk ut fra Tromsø seminar i 1858. Han ble samme år folkeskolelærer og organist i Hadsel. I 1862 ble han tredjelærer ved Tromsø seminar.
I 1878 ble han klokker og skoleinspektør i Kristiansund, hvor han var til han tok avskjed i 1919. Etter å ha gått av, flyttet han til Drøbak i Frogn kommune i Akershus. Her hadde han i 1918 kjøpt en eiendom, villaen Solvoll af Løkkedal pr. Drøbak, i følge en eiendomshandeloversikt i Aftenposten. Prisen var 15.150 kroner.
Ved folketellingen for Tromsø for 1875 er Hagen registrert som beboer ved seminarbygningene i Tromsø, der han var lærer. Han er registrert sammen med kona Elise Marie. Ved folketellingen i 1900 er Hagen registret som Klokker og Indspektør Folkeskole i Nansens gate i Kristiansund, sammen med kona. Ved folketellingen i 1910 er Hagen registrert med samme tittel i Langveien i Kristiansund, denne gang som enkemann (kona gikk bort i 1905).
Ettermæle
Hagen ble i 1913 tildelt Borgerdådsmedaljen i sølv for lang og fortjenstfuld virksomhed i skolens tjeneste.
5. oktober 1929 ble det avduket et gravminne (granittbauta) med Hagens portrettrelieff på graven hans på Drøbak kirkegård. Bautaen ble reist av elever og venner fra Tromsø seminar og av venner og bekjente fra Kristiansund. Minnetalen ble holdt av sogneprest Hans Klæboe.
Kilder og referanser
- Aftenposten 28. september 1905, dødsannonse for Hagens kone.
- Aftenposten 29. juni 1913, notis om tildeling av borgerdådsmedaljen til Hagen.
- Aftenposten 7. oktober 1929, notis om avdukingen av gravminnet til Hagen på Drøbak kirkegård.
- Barlindhaug, K. J.: Tromsø offentlige lærerskole i 100 år , Tromsø : Lærerskolen, 1926.
- Folketellingen 1875 for Tromsø
- Folketellingen 1900 for Kristiansund
- Folketellingen 1910 for Kristiansund