Antonio de Paolis: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(kategorisplitting) |
(korrektur) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Antonio de Paolis.jpg|thumb|Antonio de Paolis]] | [[Bilde:Antonio de Paolis.jpg|thumb|Antonio de Paolis]] | ||
'''Antonio de Paolis''' (født 1826 i Varallo, Italia, død 1913 i [[Kristiania]]) var en norsk-italiensk gipsmaker. Han kom til | '''[[Antonio de Paolis]]''' (født 1826 i Varallo, [[Italia]], død 1913 i [[Kristiania]]) var en norsk-italiensk gipsmaker. Han kom til hovedstaden i 1869 og begynte sin forretning i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 28, hvor han var til 1874, da han flyttet til [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] 15. Her drev han i en årrekke sammen med sin bror Silvestro til sønnene Bartolomeo (1863—1934) og Giovanni (1866—1933) overtok forretningen. Da sønnen Giovanni døde, skrev ''[[Morgenbladet]]'' (18. april 1933): | ||
{{Sitat|Familien de Paolis navn er knyttet til en rekke fremtredende byggverk i vårt land, særlig da til Oslo. Således er arbeidet i den nye [[Den Norske Frimurerorden|frimurerlosje]], bare for å nevne den praktfulle oppgang, utført av dem. Enn videre er alt arbeide — både det ekte og stukaturarbeid — i [[Nationaltheatret]] og i [[Kunst- og håndverksskolen]] deres. En av de siste oppgaver, de hadde, var den franske sal i [[Nasjonalgalleriet]], et arbeide, som har vunnet alminnelig anerkjennelse. Da de nydelige søyler på Slottet skulle pusses opp i anledning av kongeinntoget i 1905, måtte gamle Antonio de Paolis selv trekke i trøyen og utføre arbeidet, da hans sønner oppholdt seg i utlandet.}} | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 10:56
Antonio de Paolis (født 1826 i Varallo, Italia, død 1913 i Kristiania) var en norsk-italiensk gipsmaker. Han kom til hovedstaden i 1869 og begynte sin forretning i Skippergata 28, hvor han var til 1874, da han flyttet til Akersgata 15. Her drev han i en årrekke sammen med sin bror Silvestro til sønnene Bartolomeo (1863—1934) og Giovanni (1866—1933) overtok forretningen. Da sønnen Giovanni døde, skrev Morgenbladet (18. april 1933):
| Familien de Paolis navn er knyttet til en rekke fremtredende byggverk i vårt land, særlig da til Oslo. Således er arbeidet i den nye frimurerlosje, bare for å nevne den praktfulle oppgang, utført av dem. Enn videre er alt arbeide — både det ekte og stukaturarbeid — i Nationaltheatret og i Kunst- og håndverksskolen deres. En av de siste oppgaver, de hadde, var den franske sal i Nasjonalgalleriet, et arbeide, som har vunnet alminnelig anerkjennelse. Da de nydelige søyler på Slottet skulle pusses opp i anledning av kongeinntoget i 1905, måtte gamle Antonio de Paolis selv trekke i trøyen og utføre arbeidet, da hans sønner oppholdt seg i utlandet. | ||