Arbeiderbevegelsen: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|1. mai 1908 på Youngstorget.jpg|1. mai-demonstrasjon på Youngstorget i Oslo.|H.Østholt (1908)}}

'''[[Arbeiderbevegelsen]]''' er en fellesbetegnelse på faglige og politiske organisasjoner som har eller hadde bedring av arbeidernes kår som sin hovedinteresse, og organisasjoner som har et nært interessefellesskap med disse. Dette omfatter [[fagforening]]er, politiske partier og organisasjoner og også deler av [[Samvirke]]bevegelsen. Arbeiderbevegelsen vokste fram i de nye industrielle samfunn. De første kimene i Norge kommer allerede på [[1600-tallet]], men først mot slutten av [[1800-tallet]] vokste det fram en virkelig organisert arbeiderbevegelse her i landet. Politisk er arbeiderbevegelsen i hovedsak venstreorientert, og omfatter alle avskygninger innenfor venstresida fra [[kommunisme]] til [[sosialdemokrati]]. Man har også gjennom hele bevegelsens historie hatt fagforeninger som er apolitiske, religiøse eller sentrumsorienterte, som av noen regnes som en del av arbeiderbevegelsen mens andre regner dem som et alternativ. Det er også tradisjon for å regne alle sosialistiske bevegelser med til arbeiderbevegelsen, selv om det dreier seg om for eksempel bondeorganisasjoner med sosialistisk profil eller intellektuelle grupperinger uten direkte tilknytning til arbeiderklassen.

De første ikke-sosialistiske arbeidersamfunn kommer også på denne tida, med [[Honoratus Halling]]s [[Samfundet på Enerhaugen]] fra [[1850]] som det første. Det største og mest innflytelsesrike av disse arbeidersamfunnene var [[Kristiania Arbeidersamfund]], grunnlagt av [[Eilert Sundt]] i [[1864]], men det ble også grunnlagt ikke-sosialistiske arbeidersamfunn mange andre steder i landet. Disse var i utgangspunktet apolitiske og oppretta i opposisjon til thranittene, men jobbet for mange av de samme saker som den sosialistiske arbeiderbevegelsen. Uansett om man anser disse for å være en del av arbeiderbevegelsen eller ikke var de med på å legge et grunnlag for arbeiderorganisering, og er således interessante for den videre utviklinga.

 

I [[1872]] ble den første norske fagforeninga, [[Den typografiske Forening]], stifta i [[Oslo|Christiania]]. Typografsvennene var jevnt over kunnskapsrike og godt organisert fra tidligere, så det var ikke unaturlig at det ble nettopp de som var første ute med en fagbevegelse. De første fagforeningene fokuserte blant annet på organisering av streiker for å få gjennom lønns- og arbeidstidskrav, kampen for alminnelig stemmerett og selvhjelpsforeninger for arbeiderne. Dette er ikke ulikt det dagens fagforeninger har som sitt hovedfokus; vi finner også nå streikeorganisering, kamp for medbestemmelsesrett og tiltak for å avhjelpe folks økonomi gjennom slikt som gunstige vilkår for forsikring og banktjenester. Politisk knytta arbeiderbevegelsen seg tidlig opp mot sosialistisk ideologi, der særlig den marxistiske samfunns- og historieanalyse ga redskaper for selvforståelse og utsyn.