Arbeiderbevegelsen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 27: Linje 27:
==Politiske partier==
==Politiske partier==


Blant politiske partier har [[Arbeiderpartiet]] hele tiden stått helt sentralt, og har hatt et nært samarbeid med LO. Da LO ble grunnlagt valgte man allikevel å ikke kollektivt melde inn sine medlemmer i Arbeiderpartiet. I Norge var man i den særstilling at Arbeiderpartiet gikk inn i [[Den kommunistiske Internasjonale]], mens det i andre land var mindre utbryterpartier som gjorde dette. Arbeiderbevegelsen i Norge var derfor å regne som mer revolusjonært orientert enn sitt motstykke i andre nordiske land. Martin Tranmæls [[Fagopposisjonen av 1911]], som var påvirka av [[syndikalisme]] vel så mye som marxisme, var sentral i denne radikalseringa.  
Blant politiske partier har [[Arbeiderpartiet]] hele tiden stått helt sentralt, og har hatt et nært samarbeid med LO. Da LO ble grunnlagt valgte man allikevel å ikke kollektivt melde inn sine medlemmer i Arbeiderpartiet. I Norge var man i den særstilling at Arbeiderpartiet gikk inn i [[Den kommunistiske Internasjonale]], mens det i andre land var mindre utbryterpartier som gjorde dette. Arbeiderbevegelsen i Norge var derfor å regne som mer revolusjonært orientert enn sitt motstykke i andre nordiske land. Martin Tranmæls [[Fagopposisjonen av 1911]], som var påvirka av [[syndikalisme]] vel så mye som marxisme, var sentral i denne radikaliseringa.  


En rekke andre politiske partier har på forskjellige måter vært knytta til arbeiderbevegelsen, enten direkte gjennom samarbeid med fagforeninger eller indirekte ved at de har arbeidernes kampsaker på programmet. Blant de viktigste kan nevnes [[Norges Kommunistiske Parti]], [[Sosialistisk Venstreparti]], [[Arbeidernes kommunistparti (m-l)]] og flere mindre partier utgått fra Arbeiderpartiet eller fra et av kommunistpartiene.
En rekke andre politiske partier har på forskjellige måter vært knytta til arbeiderbevegelsen, enten direkte gjennom samarbeid med fagforeninger eller indirekte ved at de har arbeidernes kampsaker på programmet. Blant de viktigste kan nevnes [[Norges Kommunistiske Parti]], [[Sosialistisk Venstreparti]], [[Arbeidernes kommunistparti (m-l)]] og flere mindre partier utgått fra Arbeiderpartiet eller fra et av kommunistpartiene.
[[Syndikalisme]]n hadde også en del tilhengere, og de sto som oftest utafor den partipolitiske organiseringa. [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] (1916–1973), senere [[Norsk Syndikalistisk Forbund]] (1977–), har vært de ledende gruppene innafor denne tradisjonen. Denne retningen innen fagbevegelsen hadde i mellomkrigstida en viss innflytelse i enkelte bransjer, men har ellers vært nokså marginal i Norge, i motsetning til for eksempel i Sverige, Spania og Frankrike hvor syndikalistene har stått langt sterkere.


[[Kategori:Arbeiderbevegelsen|  ]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen|  ]]